Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Avkastningen må deles

Det grønne skiftet og en voksende befolkning krever at vi tar knappe fellesskapsressurser i bruk. Grunnrenteskatt bør utvides til nye næringer.

Begrenset: Oppdrettsnæringen utnytter stedvis den biologiske kapasiteten fullt ut. Foto: Siri Juell Rasmussen

Norsk kraftbransje betaler grunnrenteskatt på 35 prosent ut over vanlig beskatning. For oljebransjen er den ekstra skattesatsen 55 prosent.

Denne særskilte tilleggsskattleggingen skjer fordi de to næringene tjener gode penger på å utnytte begrensede fellesskapsverdier som ligger i vassdrag og på sokkelen.

Akkurat det samme gjør oppdrettsindustrien. Norske fjorder og smule havstykker gir sjeldent gode vilkår for lakseoppdrett. Ressursen er begrenset. Det er ikke slik, som noen oppdrettere hevder, at oppdrett bare bruker promiller av sjøen. I flere fjorder og havområder er sjøens biologiske kapasitet fullt utnyttet.

Oppdrettsnæringen er en moden næring som skaper milliardærer. Næringen blir stadig mer kapitalintensiv: Drøyt 7.000 årsverk er ikke mye i en næring som omsatte for 64 milliarder kroner i 2016.

Grunnrenteavkastningen til oppdrettsindustrien samme år er beregnet til 27 milliarder kroner. Med samme skattesats som for kraftbransjen ville fellesskapet kunnet hente ut 10 milliarder i økt skatt.

Regjeringens utredning av naturressursskatt på oppdrettsnæringen er betimelig, og bør bane vei for en helhetlig vurdering av skatt på utnyttelse av knappe naturressurser. Vurderingen bør ta utgangspunkt i at både verden og en voksende norsk befolkning trenger energi, sjeldne jordartsmineraler og mat. Uten gruvedrift blir det verken solceller, mobiltelefoner eller vindmøller.

Oppsummert

Moden for utvidelse

1 Industrialisering av knappe fellesskapsressurser i vann og olje ilegges ekstra skatt. Nye næringer bør legges til.

Moden for skatt

2 Oppdrettsindustrien skaper milliardærer i sjøens allmenning. Samfunnet bør ha sin del av naturavkastningen.

Merkes lokalt

3 Næring i knappe lokale ressurser skal godtgjøres lokalt. En utvidet grunnrenteskatt bør bli kommunal.

Annonse

En grunnrentebeskatning bør være overskuddsbasert. Skattlegging som flytter produksjon av varer vi trenger, utenlands, tjener verken miljøet eller landet.

Selv når vindkraftproduksjon eller gruvedrift skjer på privat grunn, påvirkes lokalsamfunnene rundt vindparker og gruver. Når noen fjellområder er bygd eller sprengt ut, blir terskelen for å bygge ut andre områder i samme kommune ofte høyere. Ressursene er begrenset.

Landssammenslutningen av Norske Vindkraftkommuner skattlegger vindkraftverk, men muligheten er truet. En grunnrenteskatt vil legges på lønnsom virksomhet, ikke ting og maskiner.

Av samme årsak bør ikke grunnrenteskatt på landbasert og landnær industri være statlig. Oljeformuen og utvinningen av den er like fjernt fra folks liv og utsikt, uansett hvor i landet de bor. Vannet i fjæresteinene og fjellet i utsikten oppleves lokalt. Det er lokalsamfunnene som betaler prisen for industriutviklingen vi må ha for å greie det grønne skfitet. De bør også få sin del av ressursavkastningen.

Neste artikkel

Naturvernere slåss mot flere vindmøller