Å være vitne til den hasardiøse utbyggingen av energikrevende hytter helt opp til tregrensa er uro-vekkende, og å lese seg til at disse hyttepalassene gjerne innbefatter de samme fasiliteter som de flotteste eneboliger sier meg at det mest verdifulle vi eier her i fjellbygdene er i ferd med å smuldre opp.
Vi lever i en særdeles vanskelig tid på de fleste områder, og om en bare ser over gjerdet til de svenske distriktene, så forstår vi bekymringene de har. De har stelt seg slik at de ikke har mat-beredskap i mer enn noen dager til egen befolkning.
På bakgrunn av dette er det særdeles viktig at all dyrka jord i fjellet blir holdt i hevd, dette er som oftest jord på statens grunn og brukere har fått tilskudd fra våre skattepenger for drift, bygging og vøling av sel og fjøs, melkeanlegg, aggregat, gjerdestolper og alt annet for å styrke produksjon av mat fra fjell som er særdeles næringsrik for både folk og fe.
Nå er vi altså vitne til at de gamle, ærverdige sel synker mot jord, dyrka mark gror igjen, mens flotte hytter gror opp, oftest bygd av utenbygds folk med sterke kapitalressurser, som setter opp ulovlige gjerder rundt hyttene sine for å holde beitende dyr unna.
Altså har vi en politikk som fremmer en kortsiktig næring, mens en av våre største primærnæringer i distriktene blir skadelidende.
At små og mellomstore bruk nå skal styrkes lyder som musikk i mine ører, og jo flere jo bedre, disse representerer liv i fjellbygdene og flere arbeidsplasser, og jeg håper at de unge ser de gamle verdier det ligger i å holde tradisjonene i hevd.
Høstens valg bør bli et verdivalg om vi trenger næringsrik mat eller ikke.
Avlet i fjellbygdene.