Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil bekjempe sult med insekter

Flere norske forskermiljø og firma vil nå satse på insektsproduksjon i utviklingsland. Oppdrett av gresshopper i flyktningleirer er allerede blitt en suksess.

Fra Voss til Afrika. Larvegründerne i firmaet Invertapro på Voss (bildet) er klare til samarbeid med forskere fra inn- og utland om insektsproduksjon i utviklingsland. Fra venstre; Lukas Vanderhorst, Marie Rødsten Sagen og Alexander Solstad Ringheim.

Voss. – Innen 2050 skal verden mette ni milliarder mennesker med nok, trygg og næringsrik mat produsert på en bærekraftig måte under endrede klimaforhold. Da kan mer bruk av insekter til menneskemat være noe av løsningen på problemet, sier forsker Giovanna Ottaviana Aalmo ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) til Nationen.

Aalmo opplyser at Nibio, sammen en rekke forskere og insektseksperter i inn- og utland, allerede er godt i gang med å planlegge matproduksjon basert på gresshopper og andre insekter.

– Stor mangel på proteinrik mat

– Mange steder i verden er det stor mangel på proteinrik mat. Ved utvikling av insektsfarmer kan vi samtidig skape innovative og miljøvennlige løsninger for å redusere karbonutslipp og arealbruk i matproduksjonen blant annet I Afrika, sier Aalmo.

Et nytt utviklingsprosjekt med produksjon av insekter til menneskemat ledes av Nibio i samarbeid med offentlige og private aktører i Kenya, Uganda og Malawi.

Nettverket består blant annet av forskere fra NMBU, Nibio, International Centre of Insect fysiologi og økologi i Kenya (ICIPE) og eksperter fra insektsfirmaet Invertapro AS på Voss.

Kvinner og ungdommer

– Det nye prosjektet inkluderer både en rekke matprodusenter i Norge og Afrika, politikere i flere afrikanske land samt afrikanske og norske forskere, sier Aalmo.

"Innen 2050 skal verden mette ni milliarder mennesker med nok, trygg og næringsrik mat."

Insektressurs

Hun understreker at også økonomisk og miljømessig bærekraft er viktige mål for det nye insektsprosjektet.

– Produksjon av insekter til menneskemat kan skape mange nye småskala arbeidsplasser spesielt for ungdom og kvinner. Disse gruppene er ofte rammet av høy arbeidsledighet i mange utviklingsland, sier Aalmo.

Unik insektressurs: Flere norske forskermiljø og firma vil nå satse på insektsproduksjon i utviklingsland. Oppdrett av gresshopper (bildet) i flyktningeleirer er allerede blitt en suksess.

Fra Voss til Afrika

Hun understreker at insektsbedrifter kan opprettes med minimale kapitalbehov.

– Målet er å utnytte hele insektsverdikjeden – og også få til et system for sporbarhet i småskalaproduksjonen av insekter. Dette kan igjen åpne for muligheter for eksport av enkelte biprodukt fra insektsproduksjonen, sier Aalmo.

Invertapro AS på Voss er ett av få norske firma som har erfaring med insektsproduksjon. De produserer insektslarver som blir til fiskefôr og mel til menneskemat. Invertapro er første og eneste produsent i Norge av melbillelarver som mat, fôr og naturlig gjødsel.

Fôrer med avfall

– Vi har allerede arbeidet en del i Tanzania. Her utvikler vi system for å utnytte overflodet av organiske avfallsstrømmer i landet til produksjon av insektslarver som blir malt opp til mel, sier larvegründer Alexander Solstad Ringheim i Invertapro AS til Nationen.

De neste årene skal Invertapro samarbeide med myndigheter samt norske og afrikanske forskere for å videreutvikle insektsproduksjonen i blant annet Afrika.

Ett av de nye prosjektene går ut på at småbrukere utnytter biprodukt fra egne planteavlinger til produksjon av insektslarver som blir fôr og mat.

Utnytter avfall: Alexander Solstad Ringheim i Invertapro har allerede arbeidet en del i Tanzania for å utvikle system som utnytter overfloden av organiske avfallsstrømmer i landet til produksjon av insektslarver som blir malt opp til mel.

Kan nå 100.000 bønder

– Med et vellykket prosjekt kan vi kanskje få med oss opptil 100.000 bønder i produksjon av insektslarver. En del av denne insektsproduksjonen kan brukes som fôr til fjørfe- og akvakulturprodusenter i så vel Afrika som Europa, sier Ringheim.

"Vi har allerede arbeidet en del i Afrika, der vi utvikler system for å utnytte avfall til produksjon av insektslarver."

Afrikasatsing
Annonse

I Danmark har de kommet en del lengre med produksjon av insekter til mat. Her har også Folkekirkens Nødhjælp startet et pilotprosjekt i den store flyktningleiren Kakuma i Kenya. I denne leiren utdanner de flyktninger – først og fremst kvinner – i å dyrke insekter.

– Insekter er fremtidens superfood i kampen mot sult. Insekter er næringsrike, billige og miljøvennlige å produsere, sier Birgitte Qvist-Sørensen, generalsekretær i Folkekirkens Nødhjælp.

Christine satser som gresshoppebonde i Kenya

I den store flyktningleiren Kakuma i Kenya har Christine Aketch (24) skapt sin egen arbeidsplass med en enkel gresshoppefarm.

Bekjemper sult: Over 800 millioner mennesker er rammet av sult og under- eller feilernæring. Christine Aketch (24) (bildet) produserer gresshopper i flyktningeleiren som blir til proteinrik kjeks.

– Feilernæring og hemmet vekst er utbredt – særlig blant barna her. Oppdrett av gresshopper kan være en del av løsningen. Gresshopper er nemlig ekstremt næringsrike og krever lite utstyr og plass, sier flyktning Christine Aketch (24) fra Sudan.

"Insektsproduksjon krever svært liten plass og få ressurser. Det kan bli en svært viktig matressurs i blant annet flyktningleirer.”

Stopper sult

Hun er en del av danske Folkekirkens Nødhjælps pilotprosjekt med gresshoppeavl i den store Kakumaflygtningeleiren i Kenya. Her bor over 180000 mennesker, som blant annet har flyktet fra urolighetene i Sør-Sudan.

Gir mat og arbeid

– Når gresshoppene er utvokste, kan de males til mel og brukes i for eksempel kjeks eller grøt, sier Aketch.

Hun har tidligere deltatt i ulike landbruksprosjekt, og slo til med en gang da hun fikk muligheten til å bli gresshoppebonde i flyktningleiren.

– Jeg liker svært godt å drive med landbruk, fordi det er produktivt. Med gresshoppeavl kan vi lage mat til oss selv, familien og lokalsamfunnet – og også selge produktene og skape en inntektskilde, sier Aketch.

Hun medgir det tok litt tid å venne seg til tanken om å spise insekter.

– Svært positiv endring

– I en del stammer er insekter vanlig som mat – men ikke i området jeg kommer fra. Jeg synes det er et godt initiativ. Det er altfor mange barn i denne leiren som er feilernærte. Jeg er svært glad for arbeidet som bidrar til å skape en positiv endring i mange barns liv. Vi hjelper feilernærte barn til å bli sunne, sier Aketch.

Generalsekretær i Folkekirkens Nødhjælp, Birgitte Qvist-Sørensen, sier at de for 150 kroner kan gi en flyktning det enkle utstyret som skal til for å starte produksjon av nettopp gresshopper:

– Eggkartonger, bomull, noen plastikktallkerkner, en sprayflaske for vann pluss gresshoppe-egg er alt som trengs. Gresshoppene er ekstremt næringsrike og svært enkle å avle. De krever heller ikke særlig mye plass eller fôr. Det er ikke noe avfall ved denne produksjonen – fordi hele dyret spises, sier Qvist-Sørensen.

800 millioner rammes av sult

Folkekirkens Nødhjælp, Københavns Universitet og to kenyanske universiteter står bal pilotprosjektet med gresshopper.

– Over 800 millioner mennesker er rammet av sult og under- eller feilernæring. Særlig feilernæring er utbredt i Kakuma-flyktningleiren. Vi forsøker å utvikle kosten i blant annet flyktningleirer, så den blir mer næringsrik, sier Qvist-Sørensen.

Hun viser til at insektene inneholder proteiner, fett, vitaminer og mineraler – som er viktige komponenter i en god og næringsrik kost.

– Perfekt for flyktningleirer

– God næring er bare én av fordelene ved insekter. Det er ikke tillatt å holde kveg eller andre tradisjonelle husdyr i flyktningleirer. Insekter kan derimot fint avles i leiren. De krever også svært liten plass og få ressurser. Insekter kan overleve selv i et varmt og tørt klima og er billige og lette å pleie, sier Qvist-Sørensen.

Hun opplyser deltakerne i gresshoppeprosjektet også blir utdannet i praktisk arbeid med å avle gresshopper. I tillegg får de opplæring i markedstilgang og basal finansforståelse.

Insekter til mat

Fakta

Mat fra insekter er svært proteinrikt og miljøvennlig. I store deler av verden er gresshopper og andre insekter – hele eller bearbeidet til mel – en viktig del av kostholdet.

Norske forskere og insektseksperter starter nå prosjekt i blant annet Afrika for å bekjempe sult med insekter.

Produksjon av insekter til menneskemat kan skape mange nye småskala arbeidsplasser spesielt for ungdom og kvinner i ulike deler av Afrika.

Gresshoppeproduksjon krever lite utstyr og plass og har vist seg effektivt i blant annet flyktningleirer i kampen mot feilernæring.

Neste artikkel

Forskar: Kutt i kjøttforbruket gir lågare sjølvforsyning