Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Uten snø får ikke plantene puste

I vinter har snøen lavet ned rundt om i landet. Og den er bra for mer enn skiføret. Den ligger som et teppe over landskapet og beskytter plantene mot kulda.

Fra kontoret sitt på Helgelandskysten ser forsker Levina Sturte utover snødekte åkere og forsøksfelt. Her tester hun hvordan timotei og luserne trives under nordnorske forhold. Sturite prøver å forstå naturens språk og de ulike prosessene i naturen.

Hun mener dagens landbruksforskning i stor grad dreier seg om å rette opp i feil som vi mennesker har gjort siden vi begynte å dyrke jorda etter våre behov. Naturen forteller mye om seg selv om vi bare er gode nok til å lese den. Hun sier det enkelt:

– Naturen er smart. Den skjønner for eksempel at når det blir kaldt trenger plantene beskyttelse. Derfor snør det. Som regel.

Ievina Sturite ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er bekymret for hvordan plantene i forsøksfeltet hennes på Tjøtta vil klare seg gjennom vinteren. (Foto: Liv Jorunn Hind)

Les også: Nordmenn er mindre villige til å betale for å unngå GMO-mat

Uten snø kveles plantene

Men noen ganger uteblir snøen og da får plantene problemer. Uten snø ligger jorda bar, og plantene står utsatt til for kulda.

Under langvarig barfrost kan det fryse dypt nede i jorda, og hvis det veksler mellom mildvær, regn og frost dannes et islag over åker og eng. Plantene får ikke puste under isen, og de kveles og dør. Når våren kommer, ser vi resultatet i form av store, brune felter med døde planter. Det er dette som kalles isbrann.

Snøen gir med andre ord plantene viktig beskyttelse, men ikke alltid. For snø kan komme i ulike former. Og det er ikke det samme for plantene om den er våt eller tørr, ligger som pudder eller skare, om det kommer mye eller lite.

– Snøen kan bli et problem om den blir liggende tung til langt ut mot våren, forteller Sturite. Hvis det er lite tele i jorden og mye snø, kan det vokse frem ulike typer overvintringssopper, blant annet snømugg som gjør at plantene får skader under snøen.

Kystklimaet på NIBIOs forskningsstasjon på Tjøtta gjør at plantene opplever store variasjoner i snømengde, temperatur og fuktighet. Det kan gi utfordrende forhold for landbruksplantene (Foto: Ievina Sturite)

Plantene forbereder seg på vinteren

Hvordan takler så bøndene disse utfordringene?

Annonse

Forsker Sigridur Dalmannsdottir ved Nibio Holt i Tromsø, har forsket på plantenes overvintringsevne.

– Vi testet de flerårige sortene raigras, timotei, rødkløver og raisvingel, og deres frosttoleranse og evne til vekstavslutning, sier hun.

For å kunne overleve vinteren er plantene nemlig nødt til å avslutte veksten i tide til at de rekker å herdes før kulda setter inn. Nøkkelen ligger i plantenes egen evne til å forberede seg på vinteren. Og denne egenskapen må avles fram.

– Vi testet planter som er tilpasset enten nordlige eller sørlige forhold. I fytotron, et kammer hvor vi kontrollerer plantenes vekstbetingelser elektronisk, testet vi effekten av temperatur og lysvarighet i herdingsfasen før vinteren, forteller Dalmannsdottir.

Les også: Dette kan bønder gjøre for å hjelpe humla

Resultatene viser at herding under høye temperaturer og lite lys gjorde plantene mindre egnet til å håndtere frost og kulde. Planter som er tilpasset nordlige forhold, viste en høyere frosttoleranse enn de som er tilpasset sørligere forhold. Men også de nordlige plantene ble dårligere rustet for vinteren når de ble herdet under høyere temperatur og mindre lys.

– Klimaendringene kan føre til forsinket herding og at samspillet mellom temperatur og lys blir endret. Dette kan gjøre artene dårligere til å takle vinteren.

Les også: Ein blanding av små planter og trær er best for dyr

Trenger mer tilpasningsdyktige planter

– Planter tilpasset et sørlig klima mangler evnen til å avslutte veksten tidlig nok til å bli herdet før vinteren, forteller Dalmannsdottir. Det er plantene i nord flinkere til. De er tilpasset forholdene og responderer kjappere på temperatur og kortere dager tidlig på høsten. Da klarer de å stoppe veksten for å forberede seg på kulda.

Dalmannsdottir mener vi i framtiden kan trenge sorter som klarer å dra nytte av en lengre vekstsesong, samtidig som de klarer å bli godt nok herdet til vinteren.

Les også: Slåttemarkene er i fed med å forsvinne

Denne artikkelen er en del av et samarbeid mellom Nationen og nettavisen forskning.no. Liv Hind som har skrevet artikkelen, er kommunikasjonsrådgiver i Nibio.

Neste artikkel

Pelsdyr-forbodet rammar fôrlaga: - Mange kan hamne på Nav