Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tine og Nortura trapper opp satsing på psykisk helse

Rådgivere i både Tine og Nortura melder om tøffe tider for mange gårdbrukere. – Vi er svært glade for at det forskes på nye tiltak for å ta vare på bøndenes psykiske helse, sier de.

Helse i samvirke: Nortura og Tine er to av samvirkeorganisasjonene som allerede har samlet alle rådgiverne sine til kurs og kompetanseheving i psykisk helse - som en del av prosjektet «Unge bønders psykiske helse». Foto: Nortura
Helse i samvirke: Nortura og Tine er to av samvirkeorganisasjonene som allerede har samlet alle rådgiverne sine til kurs og kompetanseheving i psykisk helse - som en del av prosjektet «Unge bønders psykiske helse». Foto: Nortura

– Jarlsberg ut, ned med kvoter og klimakutt - i tillegg til flom eller tørke. Utfordringene står i kø for mange gårdbrukere om dagen. Samtidig fortsetter kravene om økt effektivisering i årene framover. Det kreves stadig mer av bøndene, som profesjonaliseres. Derfor må også apparatet rundt bøndene bli mer profesjonelt for å forebygge psykiske lidelser, sier fagsjef i Tine Rådgiving, John Fløttum, til Nationen.

– Alle skoleres i psykisk helse

Tine og Nortura er to av samvirkeorganisasjonene som allerede har samlet alle rådgiverne sine til kurs og kompetanseheving i psykisk helse - som en del av prosjektet «Unge bønders psykiske helse».

Psykisk helse i landbruket

Nytt prosjekt der en rekke aktører i Innlandet skal finne svar på hvilke faktorer som har størst betydning for bønders psykiske helse og hvilke hjelpetiltak som har størst effekt.

I rapporten til forprosjektet kommer det blant annet fram at det er mest å hente på forebyggende arbeid.

Forprosjektet viser også behov for å styrke arbeidet med forebygging av psykisk helse blant bønder og andre sysselsatte i landbruket.

I hovedprosjektet skal det arbeides videre med forebygging og økt kunnskap og bevissthet rundt psykisk helse i landbruket. Prosjektet som nå gjennomføres i Innlandet vil også ha stor overføringsverdi til andre regioner.

KILDER: NORSK LADBRUKSRÅDGIVING OG INNLANDET FYLKESKOMMUNE

– Alle rådgiverne vet nå hva vi skal gjøre hvis vi kommer i situasjoner der bonden ikke har det greit, sier rådgiver på gris i Nortura, Eli Berven, til Nationen.

Fløttum og Berven forteller at et samlet norsk landbruk har valgt å sette søkelys på psykisk helse gjennom et felles prosjekt rettet mot spesielt unge gårdbrukere.

Apparatet rundt bøndene må også bli mer profesjonelt for å forebygge psykiske lidelser.

John Fløttum, fagsjef i Tine Rådgiving

Både landbrukssamvirkene Felleskjøpet, Tine, Nortura, Gartnerhallen og Landkreditt har allerede etablert et godt samarbeid med fagsamlinger, kurs og nettverksbygging for nettopp unge bønder.

Forsker på bedre bondehelse

– Gårdbrukerne har jo ikke en kantine der de møter kolleger. I tillegg har mange bekymringer knyttet til økonomi og mange sier at de er bekymret for negative endringer i markedet, avlingssvikt og politikken, sier Fløttum.

Nylig presenterte Nationen prosjektet «Psykisk helse i landbruket», der en rekke aktører i Innlandet skal finne svar på hvilke faktorer som har størst betydning for bønders psykiske helse og hvilke hjelpetiltak som har størst effekt.

Klare kjøreregler: - Alle rådgiverne vet nå hva vi skal gjøre hvis vi kommer i situasjoner der bonden ikke har det greit, sier rådgiver på gris i Nortura, Eli Berven.Foto: Privat
Klare kjøreregler: - Alle rådgiverne vet nå hva vi skal gjøre hvis vi kommer i situasjoner der bonden ikke har det greit, sier rådgiver på gris i Nortura, Eli Berven.Foto: Privat

– Der uten tvil behov for å styrke arbeidet med forebygging av psykisk helse blant bønder og andre sysselsatte i landbruket. Det er derfor svært viktig at det blir forsket på ulike tiltak for å ta vare på bøndenes psykiske helse, sier Berven.

Lærer om faresignaler

Et faresignal kan, ifølge Berven og Fløttum, være om regningsbunken ligger høy og ubetalt på kjøkkenbordet.

Alle rådgiverne vet nå hva vi skal gjøre hvis vi kommer i situasjoner der bonden ikke har det greit.

Eli Berven, rådgiver på gris i Nortura

– Alle rådgivere har blant annet lært en del om hvordan vi skal gå frem og hvordan vi skal prate med bonden. Spørsmålet «Hvordan har du det?» er for eksempel mye bedre enn «Har du det bra?», sier Berven.

Hun viser til at Nortura også har mye data fra gården i sine systemer, om for eksempel møkkete dyr og en del andre utfordringer.

Datainnsamling på slakteriene

– I løpet av februar skal vi ha et nytt kurs i det å fange opp alle de dataene som vi får inn på slakteriet - som kan tyde på at bonden sliter. Da går det både på dyrevelferd og om bonden har det bra, sier Berven og legger til:

Annonse

– Hvis vi kan fange opp at det er en utfordring på det faglige ute på gården, så bør vi sjekke om det ligger noe i bunn. Har ikke bonden det bra, har ikke dyra det bra.

Fløttum og Berven opplyser at de ulike samvirkebedriftene også har fått laget en god beredskapsplan etter at de ble med i prosjektet «Unge bønders psykiske helse».

– Samvirke best rigget

De understreker at det også er viktig at rådgiverne bruker informasjonen som de får inn fra gården i praksis.

Fløttum og Berven mener at spesielt samvirkebedriftene kan ha gode muligheter til å komme tidlig inn - og eventuelt forebygge at helsevikt blant bønder får store konsekvenser

– For oss rådgivere handler det mye om å skape trygghet mellom rådgiver og bonde. Her er nettopp samvirke ofte best rigget til å utvikle gode relasjoner. Vi skal ta vare på bonden - og samvirke er jo bøndenes egen bedrift, sier Berven.

Bygger tiltro og tillit

Fløttum tror nettopp rådgiverne i ulike samvirkeorganisasjoner vil kunne ha en viktig rolle for å hindre psykiske helseproblemer hos gårdbrukere.

– De kjenner ofte både gårdbruker og gård svært godt gjennom jevnlige besøk. Tett relasjon bygger både tiltro og tillit - noe som er avgjørende for å skape trygghet til å ta opp vanskelige temaer, sier han.

Berven og Fløttum påpeker at målet for rådgiverne er å skaffe seg økt kunnskap for at de tidlig kan avdekke utfordringer bonden står overfor - og deretter komme inn med forebyggende tiltak og informasjon om bistand.

– Løses gjennom enkle tiltak

– Noen ganger vil det være nødvendig å kople videre for profesjonell bistand fra hjelpeapparatet. Andre ganger kan utfordringene løses gjennom enklere tiltak, sier Fløttum.

John Fløttum, fagsjef i Tine Rådgiving. Foto: Privat
John Fløttum, fagsjef i Tine Rådgiving. Foto: Privat

– Når det kommer nye eiere til i Nortura, for eksempel unge bønder som skal overta gård, skal rådgiveren også gjøre bonden kjent med HMS-tjenesten i landbruket. Vi skal sette søkelys på at det både er viktig, helt greit og mulig å ta kontakt med oss, sier Berven og legger til:

– Et godt råd til bønder som opplever at hverdagen ikke er helt grei er også å ta opp telefonrøret og be på kaffe en rådgiver de stoler på og har tilknytting til.

Hun forteller videre at negative medie-oppslag om blant annet bønders virke, produksjon og framtidsutsikter også kan være en belastning for mange i landbruksnæringa.

Trivsel og framtidsmuligheter

– TV-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» er et eksempel på dette. En del reaksjoner i kjølvannet av disse programmene var for eksempel kritiske til absolutt all produksjon av gris. Slik kritikk kan fort forsterke problemene til dem som har utfordringer fra før. Der er derfor framover spesielt viktig at både NRK, Nationen og mange andre medier også får opp og fram de gode reportasjene om bønder, landbruksnæringer og samvirke som lykkes, trives og skaper framtidsmuligheter - for både garden, distriktet og landet som helhet, sier Berven.

Med på samarbeidsprosjektet «Unge bønders psykiske helse» er også Mental Helse Ungdom, Norsk Landbrukssamvirke, Ruralis, Norges Bondelag, Norsk landbruksrådgivning, Norsk bonde og småbrukarlag og Norges bygdeungdomslag.

Neste artikkel

Har selvforsyning i ryggraden