Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Svinebønder får ny vurdering – får tilbake store beløp

Svinebønder ventet å få millionutgifter. Bonde Bente Risholm Børsheim er lettet over at erstatningsordningen etter bakteriesmitte endres.

Bente Risholm Børsheim er snart klar til å ta imot griser etter at grishuset er nesten ferdigstilt etter saneringen. Foto: Privat
Bente Risholm Børsheim er snart klar til å ta imot griser etter at grishuset er nesten ferdigstilt etter saneringen. Foto: Privat

Landbruksdirektoratet sender i disse dager ut nye retningslinjer til fylkesmennene for hvordan erstatningen etter LA-MRSA-utbrudd i grisehus skal regnes ut. Disse reglene skal også gjelde for tilfellene i 2019.

– Det er godt at staten til syvende og sist tar til fornuft. Det er veldig bra at det blir gjort endringer, slik at vi ikke sitter igjen med hele regningen. Siden erstatningen skal vurderes mer skjønnsmessig, håper jeg at det blir laget en mal slik at vi får lik behandling over hele landet, sier Bente Risholm Børsheim, som er grisebonde på Stavsmarken gård på Vega i Nordland.

Fakta

Regelverket knyttet til LA-MRSA-erstatningen

Tidligere ble det utført takst ved hvert tilfelle hvis bonden måtte sanere på grunn av LA-MRSA. Det ble fradrag i erstatningen ut ifra slitasje og elde på inventaret.

I 2017 kom et nytt rundskriv til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon. I rundskrivet var det 20 års nedskrivingstid på inventar, 40 år på bygningsdeler. Det vil si, har du inventar som er 10 år får du dekket halvparten av kostnadene. Har du inventar som er 20 år eller eldre får du ingenting. Bonden skal uansett velge den rimeligste løsningen, selv om inventaret som var i grisehuset fra før, var kostbart og av høy kvalitet.

I det nye rundskrivet i 2020 skal det i stor grad tas hensyn til bruksverdien på bygg og interiør, og alderen vil ikke være like avgjørende.

Bønder som får den antibiotikaresistente bakterien inn i grisehuset får dekket sanering, det vil si vask og fjerning av bygningsdeler og innredning for å bli kvitt bakteriene. Dette er et statlig pålegg som er et folkehelsetiltak i kampen mot antibiotikaresistens.

Bøndene må etterpå selv betale for noe av den nye innredningen, hvordan det regnes ut, blir nå endret etter at både bønder og politikere påpekte at den nåværende ordningen er urimelig.

Starter opp igjen et drøyt år etter

Det ble påvist LA-MRSA ved sju gårder i Nordland, én i Troms og én i Rogaland i 2019. Hittil i år er det ingen registrerte tilfeller.

Det ble påvist LA-MRSA på gården til Børsheim og mannen i juli i fjor. Nå er de i sluttinnspurten med saneringen, og det er stort sett bare det elektriske som mangler. I begynnelsen av september skal grisene igjen være på plass på gården.

– Innredningen som vi måtte ta ut i forbindelse med saneringen var fem år gammel, men så ny ut. Nå får vi en ny gjennomgang av utgiftene våre. Det blir spennende å se hva fylkesmannen kommer fram til, sier svinebonden.

Slik så det ut da grisehuset ble sanert i februar i år. Blant annet måtte veggplater tas ned og erstattes for å fjerne bakteriene. Her følger Bente Risholm Børsheim (t.h.) jobben til håndverkerne.
Slik så det ut da grisehuset ble sanert i februar i år. Blant annet måtte veggplater tas ned og erstattes for å fjerne bakteriene. Her følger Bente Risholm Børsheim (t.h.) jobben til håndverkerne.

Innredning og bygningsmaterialene vil koste fra flere hundre tusen kroner til én million kroner. Børsheim håper å få tilbake det aller meste av dette.

– Vi har måttet bruke av driftskreditten, men har greid oss uten ekstra lån for å betale for noe vi er pålagt å gjøre av staten. Det er fordi vi driver annen næring ved siden av, sier hun.

Børsheim og mannen driver pølsemakeri, gårdsbutikk og kafé på gården. Årets gode turistsommer i Nord-Norge har vært en stor trøst.

– Vi har hatt en knallsesong. Ekstremt mye folk har vært på besøk, forteller Risholm.

Annonse
Bente Risholm Børsheim har hatt en god sommer på gårdbutikken på Stavsmarken på Vega. Foto: Privat
Bente Risholm Børsheim har hatt en god sommer på gårdbutikken på Stavsmarken på Vega. Foto: Privat

I september skal det igjen være griser på gården til Børsheim. For Frode Fossheim i Sandnessjøen gjenstår fortsatt en del før alt er klart. Ifølge planen starter griseproduksjonen opp i mars.

Han er den som ventet størst avkorting etter LA-MRSA-utbruddet. Det betyr at han forutså å selv måtte betale mellom tre og tre og en halv million kroner for bygningsdeler og innredning fordi noe av det var omkring 20 år gammelt.

– Endringene i retningslinjene er gode nyheter og vil ha mye å si for oss. Selv om vi ikke burde hatt noe avkorting i det hele tatt. Vi ville aldri byttet innredning i grisehuset hvis dette ikke hadde skjedd, sier Fossheim.

Frode Fossum frykter fortsatt å få store utgifter i forbindelse med LA-MRSA-saneringen. Foto: Privat
Frode Fossum frykter fortsatt å få store utgifter i forbindelse med LA-MRSA-saneringen. Foto: Privat

Han håper at fylkesmannen har god dokumentasjon på hvordan fjøset var før saneringen. Mange har vært i grisehuset og håper at de også har vitner som kan bekrefte at det var i god stand.

Fossheim er uansett glad for at det ikke blir så dyrt som først fryktet. Han var redd for å gå konkurs og sier at det fortsatt kommer an på hva fylkesmannen kommer fram til.

– Vi har vært i dialog med banken. De blir nok også glade for denne beskjeden, sier grisebonden.

Dyrt og arbeidskrevende

Det er fylkesmannen i Nordland som må håndtere de flest LA-MRSA-sakene fra 2019.

Fakta

LA-MRSA

MRSA er gule stafylokokker som har utviklet motstand mot flere typer antibiotika.

I svinebesetninger kan LA-MRSA, dyreassosiert MRSA, påvises på hud, i slimhinner og i miljøet i grisehuset.

Mattilsynet samler inn prøver fra svinebesetninger. Veterinærinstituttet analyserer prøvene. Ved positive prøver må dyrene slaktes og grisehuset saneres, det vil si bakteriene må fjernes.

Bakterien kan smitte fra griser til mennesker, men gir sjelden alvorlige infeksjoner hos friske personer. MRSA kan få alvorlige konsekvenser for mennesker som allerede er syke eller har svekket helse.

Kilde: Veterinærinstituttet/NTB/Nationen

Hans Christian Jarnæs er seksjonsleder for tilskudd og kontroll, og skal sammen med seniorrådgiver Jostein Øvervatn vurdere sakene på nytt.

– Det var litt rigid slik det var, og det er klart at de som har vedlikeholdt og tatt vare på innredning og bygning blir like hardt rammet som de som ikke har gjort det.

Han forteller at de har vært nøye under befaringen på de LA-MRSA-rammede gårdene. De har tatt bilder og ellers dokumentert tilstanden før saneringen, og tok også en skjønnsmessig vurdering mens prosessen pågikk.

– Vi må nå vurdere sak for sak. Vi har vært på befaring med Nortura og visste at det kunne bli endringer, så vi har god dokumentasjon, sier Øvervatn.

De har vurdert at dette vil koste fylkesmannen omkring 118 millioner kroner for de sju tilfellene i Nordland.

– Dette har vært dessuten vært et voldsomt merarbeid for oss, og vi har fulgt opp bøndene slik at de ikke skulle få likviditetsproblemer. Men det er bonden som har tatt prosjektlederjobben ved saneringen, sier Jarnæs.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Redusert antibiotikabruk: – Kan ikkje vere ei kvilepute