Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sopp kan lage ny olje av matavfall

Forskere ved NMBU bruker sopp for å danne matrester om til olje som kan brukes i dyrefôr, mat og biodrivstoff.

Her forbereder Volha Shapaval mikroorganismer for spektroskopiske målinger. Foto: Håkon Sverdvik
Her forbereder Volha Shapaval mikroorganismer for spektroskopiske målinger. Foto: Håkon Sverdvik

Denne artikkelen er en del av Nationens samarbeid med nettavisen Forskning.no, som eies av 83 opplysnings-, utdannings- og forskningsinstitusjoner. Den er skrevet av Mette Risbråthe som er kommunikasjonsrådgiver for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Volha Shapaval er en av mange forskere som forsøker å finne smarte måter å bruke matavfall på. Hva kan for eksempel restene fra matproduksjon brukes til?

Shapaval, som er førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) gjør om avfallet til olje.

Hun bruker det som kalles for spektroskopi for å få full oversikt over hva avfallet faktisk består av – helt ned på molekylnivå. Spektroskopi er lysmålinger som karakteriserer innholdet i restråstoffet. Deretter tilsetter hun ulike sopparter, som spiser råstoffet og gjør det om til olje. Denne oljen kan brukes i mat, dyrefôr eller biodrivstoff.

Samarbeid med forskning.no

Nationen har et samarbeid med nettavisen forskning.no om forskning- og utdanningssaker.

Forskning.no drives etter Redaktørplakaten og eies av 83 institusjoner som driver opplysnings-, utdannings- og forskningsvirksomhet.

Artiklene er skrevet av kommunikasjonsmedarbeidere tilknyttet disse eierinstitusjonene.

Denne saken er skrevet av Mette Risbråthe som er kommunikasjonsrådgiver for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

LES OGSÅ: Vestlandsk kumøkk kan gjøre nytte i øst

Mater muggsopp

Forskningsgruppa Shapaval ved Fakultet for realfag og teknologi, NMBU, får tilsendt alt fra potetskrell til animalsk fett fra norsk industri. Avfallet brytes ned og homogeniseres slik at det får en så homogen form som mulig og ender opp i flytende form.

Shapaval tilsetter ulike mikroorganismer, for eksempel sopp, i ulike typer av restråstoffet. Hensikten er å finne det som er best for oljer til forskjellig bruk ved å se på kombinasjon av restråstoff og mikroorganismer.

Hun forsøker å finne ut av hvilke mikroorganismer som spiser substansen de er tilsatt i.

Prosessen er basert på å utnytte sopp som inneholder mye olje, som muggsopp og gjær. Disse er i stand til å spise forskjellige råstoff og slik endres det til biomasse rik på olje.

LES OGSÅ: Robot kan følge med på helsa til kua

Fra innvoller til olje

I et større forsøk har Shapaval sett på hvordan ulike mikroorganismer konverterer animalsk fett til mer nyttig olje. Målet er å få minst mulig restråstoff ved å utvikle et kretsløp der avfall fra produksjon ender som tilsetting i nye produkter.

«I tillegg til animalsk fett bruker vi nesten alle typer råstoff, som rester fra jordbruk og mat.»

Volha Shapaval, førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Annonse

Kyllingavskjær, eggeskall og innvoller er utgangspunktet i dette forsøket.

– Vi forsker på hvor langt det er mulig å oppgradere fettet til mer nyttig og sunt fett som er rikt på omega 3- og omega 6-fettsyrer, slik at det har høyest mulig kvalitet og kan tilsettes ulike produkter. I tillegg til animalsk fett bruker vi nesten alle typer råstoff, som rester fra jordbruk og mat, og konverterer det til ulike klasser av olje som brukes til ulike formål, forklarer Shapaval.

Shapaval tester tilsetting av mange ulike mikroorganismer på ett bestemt råstoff. Hun følger med på hvordan restråstoff endrer seg når sopper tilsettes og hvordan råstoffet spises opp av ulike sopp.

LES OGSÅ: Redder bærene uten sprøytemidler

En bærekraftig prosess

Matrestene sendes først gjennom Norilia, som har ansvaret for salg og utvikling av alt restråstoff, som slakting, nedskjæring og foredling på alle dyreslag, i Nortura.

Derfra går ferden videre til Norsk Protein, som tar imot biprodukter fra slakterier og skjærebedrifter. Norsk Protein videreforedler dette til kjøttbeinmel og animalsk fett.

Omtrent her i prosessen kommer forskerne ved NMBU inn og jobber med konvertering av animalsk fett til ny olje.

I siste ledd finner vi blant annet Felleskjøpet, som kjøper oljen som er utviklet. De tilsetter den i dyrefôr. Da er det viktig at oljen har den beste sammensetting til akkurat dette formålet. Fôret gis så til nye dyr og slik er ringen sluttet for en bærekraftig produksjon.

Mange parametere kan måles samtidig og gir en stor mengde data.

– Det er mulig å benytte mer tradisjonelle kjemiske metoder for å finne fram til det totale innholdet i biomassen, men det tar veldig lang tid å få svar på slike prøver. Med spektroskopi kan vi både analysere mange ting på en gang, og vi kan måle raskt og uten å ødelegge soppcellene, forklarer Shapaval.

Neste artikkel

Folk flest trives ikke med moderne arkitektur