Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik mener Riksrevisjonen at landbruksforvaltningen svikter

Flere kommuner innfrir ikke forvaltningslovens krav, mens fylkesmenn, Landbruksdirektoratet og Landbruksdepartementet ikke klarer å takle «kjente svakheter», konkluderer Riksrevisjonen.

Riksrevisor Per-Kristian Foss foran bilder av alle tidligere riksrevisorer på Riksrevisjonens kontorer i Storgaten i Oslo.Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

I februar 2019 fikk 39.500 norske landbruksforetak utbetalt til sammen 9,8 milliarder kroner i produksjons- og avløsertilskudd for perioden 2018.

Det meste av dette ble håndtert og utbetalt i tråd med gjeldende regelverk, har Riksrevisjonen konkludert. Men mannskapet til riksrevisor Per-Kristian Foss har funnet mange nok mangler i saksbehandlingen til å gi den stempelet «kritikkverdig».

Det er konklusjonen i Riksrevisjonens gjennomgang av «myndighetenes saksbehandling og kontroll av produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket».

Sjekker alle nivåer

I rapporten, som ble offentliggjort tirsdag formiddag, har riksrevisorene sett på fire problemstillinger:

1. Behandler kommunen søknader om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i samsvar med gjeldende regelverk?

2. Gjennomfører fylkesmannen saksbehandling, oppfølging og kontroll av at forvaltningen av produksjonstilskudd og avløsertilskudd er i samsvar med gjeldende regelverk?

3. Gjennomfører Landbruksdirektoratet oppfølging og kontroll av at forvaltningen av produksjonstilskudd og avløsertilskudd er i samsvar med gjeldende regelverk?

4. Ivaretar Landbruks- og matdepartementet ansvaret det har for å styre og følge opp forvaltningen av produksjonstilskudd og avløsertilskudd?

Svaret på spørsmålene er ikke blankt nei. Det meste av saksbehandlingen Riksrevisjonen så på i sine stikkprøver i flere kommuner i flere ulike fylker, var forsvarlig.

Innfrir ikke forvaltningslovskrav

Likevel er helhetsbildet funnet kritikkverdig. Flere kommuner innfrir ifølge Riksrevisjonen ikke forvaltningsloven i sin håndtering av produksjon- og avløsertilskudd. Og verken fylkesmannen, Landbruksdirektoratet eller Landbruksdepartementet har klart å gjøre noe med «kjente svakheter».

Den mest alvorlige kritikken er ikke knyttet til pengene som faktisk blir utbetalt, men til penger som ikke blir det: Såkalt avkorting av tilskudd.

Som de fleste bønder vet, har kommunale saksbehandlere både mulighet og plikt til å avkorte støtteutbetalinger. En bonde som slurver med fakta i sine søknader, leverer søknader for sent eller for eksempel ikke innfrir dyrevelferdskrav eller journalfører sprøytemiddelbruken skikkelig, kan få kutt i støtteutbetalinger som følge av dette.

Annonse

Men slik avkorting har også strenge krav. Disse kravene finner Riksrevisjonen at i flere tilfeller ikke blir innfridd.

«Når tilskudd avkortes, gir ikke kommunene søkeren tilstrekkelig informasjon i vedtaksbrevet om at vilkåret for å kunne avkorte er oppfylt, fordi de i mange tilfeller ikke begrunner vurderingen sin av at foretaket har handlet uaktsomt eller forsettlig (aktsomhetsvurdering). Dermed er ikke forvaltningslovens krav til begrunnelse av enkeltvedtak oppfylt, og foretaket som søker mangler viktig informasjon for å kunne ivareta rettighetene sine ved vurdering av en eventuell klage», skriver Riksrevisjonen.

Manglende dokumentasjon

Riksrevisjonen skriver i tillegg at mange kommuner ikke dokumenterer de risikovurderingene de gjør som bakgrunn for såkalt risikobasert ettersyn med bønder/landbruksforetak. Følgelig er det ikke bare bonden som får vite nok om avkortingsvedtak - instansene som skal kontrollere at kommunene gjør jobben sin, kan heller ikke finne den informasjonen de trenger.

Følgelig konkluderer Riksrevisjonen med at «Mangelfull kontroll og oppfølging av kommunenes arbeid medfører at fylkesmannen ikke har godt nok grunnlag for å vurdere kvaliteten i kommunenes saksbehandling», mens «Landbruksdirektoratet har ikke gjennomført det kontrollarbeidet som er nødvendig for å sikre god kvalitet i kommunenes saksbehandling av tilskudd og fylkesmennenes kontrollarbeid».

På toppen av det får Landbruksdepartementet, som øverste instans, følgende refs: «Iverksatte tiltak fra Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet til fylkesmannen og til kommunene har ikke vært tilstrekkelige til å håndtere kjente svakheter i saksbehandling og kontroll av produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket».

Skylder på sommerværet

Rapporten er ikke ny. Et utkast ble oversendt Landbruksdepartementet i april 2019, og versjonen som nå er offentlig har innarbeidet svar og kommentarer fra departementet fra 21. mai i år.

I dette svaret sier departementet ifølge Riksrevisjonens rapport blant annet at «behovet for effektiv kontroll og saksbehandling er fremhevet i styringsdialogen med Landbruksdirektoratet og fylkesmannen og at departementet og Landbruksdirektoratet kontinuerlig arbeider med å oppnå et så effektivt kontrollsystem som mulig», og at departementet og Landbruksdirektoratet «i lang tid, og særlig de siste årene, har økt oppmerksomheten rundt fylkesmannsembetenes og kommunenes oppfølging av kontrollavvik».

Departementet hevder også at Landbruksdirektoratet «ikke har gjort prioriteringer som har gått på bekostning av effektiv kontroll i fagsystemet».

I tillegg til disse svarene, svarer LMD i tillegg at Riksrevisjonens granskning kom på et vanskelig tidspunkt, fordi «tørkesommeren 2018 gjør at det kontrollerte søknadsåret gir et lite representativt bilde av det samlede arbeidet som gjennomføres i forvaltningen».

Riksrevisjonen skriver ellers at «Landbruks- og matdepartementets kommentarer er i hovedsak innarbeidet i rapporten».

Etter presentasjonen av den endelige rapporten har Landbruks- og matdepartementet følgende kommentar, oversendt på e-post til Nationen:

«Landbruks- og matdepartementet arbeider kontinuerlig for å ha et så godt og effektivt forvaltnings- og kontrollsystem som mulig. Kontroll, og oppfølging av kontroll, er et prioritert tema i styringsdialogen mellom Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet, og mellom departementet og fylkesmennene. Departementet har arbeidet med disse problemstillingene over mange år og utfordringer på området er blant annet omtalt i Meld. St. 11 (2016-2017). Departementet vil fortsette arbeidet og fokusere på etterlevelse av regelverket, samt kontroll og dokumentasjon av kontroll.»

For øvrig henviser departementet til tidligere korrespondanse med riksrevisjonen, som er bakt inn i rapporten.

Neste artikkel

KrF om mjølkekuttet: – Uaktuelt å skjerme nokon