Annonse

Slik kan det arktiske landbruket bidra til å øke selvforsyningen

Økt matproduksjon i nord kan øke selvforsyningen. Nationen har undersøkt hvordan man kan oppnå det.

Mens flere bønder i sør er i gang med våronna, har langtidsvarselet i Finnmark begynt å få røde tall. Den snørike vinteren går endelig mot slutten, og folk og dyr kan igjen se fram mot det grønne og det lyse.

Grafikk: Käthe Friess / Illustrasjon: Mostphotos
Grafikk: Käthe Friess / Illustrasjon: Mostphotos

Koronakrisen har skapt store endringer i samfunnet vårt, og klimaendringene vil også forårsake store endringer i verden vi lever i. Matproduksjon vil dermed bli viktigere og viktigere framover, både nasjonalt og globalt.

Når det snakkes om landbruk er det kanskje ikke Nord-Norge det blir snakket mest om, men det kan være gode grunner til å øke matproduksjonen i nord.

Nationen har snakket med bønder, politikere, gründere, forskere og kokker for å finne ut hvordan man kan produsere mer mat i nordområdene våre.

På bildet under kan du klikke på ansiktet til den du vil lese mer om.

Tedtalk par

Alexandra Middleton – Oulu, Finland

Alexandra Middleton er universitetslektor ved Universitetet i Uleåborg (Oulu) i Finland, og en del av forskningsprosjektet Business Index North, et samarbeidsprosjekt for å finne ut mer om mulighetene i den arktiske regionen, nord i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Middleton har nylig skrevet en kronikk i den engelskspråklige nettavisen Hight North News, hvor hun tar for seg matsikkerhet i regionen før og etter covid-19. Hun sier til Nationen at økt produksjon i de nordlige områdene kan bidra til økt selvforsyning.

– Det er mange innovative løsninger som stammer fra lokale initiativ og gründere, for eksempel drivhus og hydroponiske systemer. Vi må inkludere matsystemet som en del av en bærekraftig utvikling. Dette vil både øke selvforsyningen og bidra til å nå FNs bærekraftsmål, sier Middleton til Nationen og legger til:

Alexandra Middleton, universitetslektor ved Universtitetet i Oulu. Foto: Privat
Alexandra Middleton, universitetslektor ved Universtitetet i Oulu. Foto: Privat

– Vi bør øke produksjonen av grønnsaker, storfe og øke gressavlingene. I tillegg er det mye å lære av de arktiske bøndene som allerede produserer gode resultater, derfor er det et behov for kunnskapsdeling. Relatert til trusselen om en pandemi, må regionene i Arktis ha beredskapsplaner der matsikkerhet er en av hovedpilarene, sier hun.

En av utfordringene for å ivareta matproduksjon i nordområdene er fraflytting og sentralisering. Her peker Middleton på tilgang på god utdanning og arbeidsplasser.

– Fraflytting av ungdom og unge voksne fra de arktiske regionene er en skikkelig utfordring, sier Middleton.

Det totale folketallet i nordområdene har likevel gått opp totalt sett i perioden 2009 til 2018, viser statistikk Middleton viser til i kronikken. I denne perioden har folketallet økt i de arktiske områdene i både Norge, Sverige, Finland og Russland. På samme tid har dyrkbare arealer gått ned i Norge, Sverige og Finland. I Russland har det dyrkbare arealet økt, men ikke i takt med folketallsveksten.

Birger Bull – Karlsøy, Troms

Birger Bull driver med kjøttproduksjon i Karlsøy i Troms, er leder i Troms Bonde- og Småbrukarlag og har gjort seg kjent for Nationens lesere med kronikken «En klimaforbryters bekjennelse», en kronikk som skapte mye engasjement.

Angus-bonden snakker om en ressurs den nordligste landsdelen har betydelig av, og som vokser seg grønn hver sommer, bugnende av mat til dyr som får en sommer ute i fri natur.

– Det som slår meg som Nord-Norges hovedbidrag må være den enorme utmarksressursen. I Nordland og Troms har vi enorme ressurser i utmarka som i dag kun brukes i liten grad. I Troms lammer sauene i mai og slippes på utmarksbeite i juni. Likevel sendes lam til slakt fra begynnelsen av september med vekt på 23 kg og topp klassifisering. Uten bruk av kraftfôr, sier Bull.

Birger B. Bull, leder i Troms Bonde- og Småbrukarlag og hans Angus. Foto: Privat
Birger B. Bull, leder i Troms Bonde- og Småbrukarlag og hans Angus. Foto: Privat

Selv har Bull sin Angus-besetning på utmarksbeite fire måneder i året.

– I min ammekubesetning har jeg åtte måneder innefôring og fire måneder beite. Like fullt henter jeg 50 prosent av årsbehovet for energi på utmarksbeite. Tilveksten på oksekalv på beite er over 1100 gram per dag i snitt, uten at de får kraftfôr og uten at de er startfôret med kraftfôr. Slike tall er ikke unike, det er fullt ut mulig i store deler av Nord-Norge.

Status for arktisk landbruk

I Norge

Ifølge Nibio og Nofima-rapporten "Arktis som en matproduserende region" finnes det om lag 3000 bønder i Nord-Norge. De står for en verdiproduksjon på i underkant av fire milliarder årlig.

Totalt sett for matproduksjonen i Nord-Norge, utgjør reindriftsnæringen og havbruksnæringen betydelige arbeidsplasser og verdiskaping.

Nord-Norge består av om lag 890.000 dekar dyrka mark, noe som utgjør rett i overkant av 0,8 prosent av arealet. 3,6 prosent av jorda er dyrkbar.

I rapporten skriver forskerne at "funnene viser at endringene i klimaet potensielt kan øke både landbruks- og sjømatproduksjonen i Arktis. For å øke totalproduksjonen spiller imidlertid offentlige støtteordninger som Innovasjon Norge og Skattefunnordningen en viktig rolle."

De skriver også at "for å øke produksjonen må man parallelt utvikle lønnsomme markedskanaler og gode markedsføringsstrategier for arktisk mat. Funnene viser muligheter for å oppnå økt verdi basert på arktisk opprinnelse".

Kilde: Nibio/Nofima

Bull mener derfor det er fullt mulig å utnytte de nordnorske arealene i større grad til kjøttproduksjon, og dermed frigjøre mer areal i de gode kornområdene til å produsere mer korn.

– Vårt viktigste bidrag til bedre selvforsyning i nord, er å utnytte disse ressursene. Alt ligger til rette for større produksjon av kjøtt på gress og utmark.

– Hvordan øker dette selvforsyningen?

– Ved å frigjøre innmarksbeiter for sau og ved å redusere kraftfôrforbruket på sau og lam kan disse ressursene brukes til å fôre andre dyreslag. Eller dyrke andre vekster. Ved å kanalisere ammekua ut i distriktet, opp til Nord-Norge, så frigjør man store arealer på Østlandet man kunne brukt til kornproduksjon. Kornarealet er siden 1990 redusert med én million dekar i Norge. Ingenting av dette er i Nord-Norge. Ergo, det vil være av stor betydning å få opp kornproduksjonen i kornområdene og flytte ammeku og sau nordover og vestover, sier Bull.

Til toppen

Benjamin Vidmar – Longyearbyen, Svalbard

Midt i det arktiske hav ligger Svalbard, hvor over 2000 personer bor i et samfunn ganske så mange kilometer fra nærmeste fjøsdør. Amerikaneren Benjamin Vidmar har på sin side vært innovativ og nyskapende. Han startet opp Polar Permaculture, og produserer spirer og urter på Svalbard.

Vidmar ser store muligheter for å produsere mer mat framover.

– Temperaturene øker og gjør det mye enklere å dyrke utendørs. Transportkostnadene fortsetter å stige, og det blir dyrere å importere mat, så jo mer vi produserer lokalt, jo bedre blir kvaliteten og det reduserer transporten.

– Her i Longyearbyen jobber vi både med Lokalstyre og med Store Norske for å skalere opp vår arktiske matproduksjon og gjøre mer lokal mat tilgjengelig for folk i Longyearbyen, sier Vidmar til Nationen.

– Hva er de største fordelene med å produsere mer mat i nord?

– De største fordelene er redusert mattransport, mer næringsrik mat og mat av bedre kvalitet, sier han.

Til toppen

Helga Pedersen – Tana, Finnmark

Tidligere rikspolitiker, sauebonde og nåværende ordfører i Tana i Finnmark, Helga Pedersen, peker på viktigheten av landbruk i ulike deler av landet når krisen oppstår.

– Klimaendringene har de siste somrene ført til henholdsvis flom, tørke og sviktende avlinger. Det varierer hvilke deler av landet som rammes. Desto viktigere er det å utnytte de gressressursene vi har i nord, både for å opprettholde melk- og kjøttproduksjon i landsdelen, og for å kunne forsyne Sør-Norge når det svikter der, sier Pedersen til Nationen.

Tana-ordføreren sier jordbruket er ei viktig næring for kommuner i Nord-Norge.

– Landbruket er svært viktig for sysselsettingen i mange kommuner – min egen kommune er et godt eksempel på det. Ikke minst i disse koronatider ser vi hvor viktig det er å ha gårdsbruk og næringsmiddelindustri med tilnærmet normal drift. Nordnorske bønder produserer god og trygg mat og har høy dyrevelferd, sier hun.

Pedersen er samtidig bekymret for at det blir stadig færre bønder i regionen, og peker på at det er utfordringer for alle næringer tilknyttet matproduksjon.

– Derfor er det viktig at Finnmark blir skjermet mot ytterligere kutt i melkeproduksjonen, og at man opprettholder en god distriktsprofil i landbrukspolitikken.

Såkalte sommerfjøs var plassert i skillet mellom innmarka og beitemarka, og var historisk vanlig i Nord-Norge Her fra Grytøya i Harstad. Foto: Per K. Bjørklund / Nibio
Såkalte sommerfjøs var plassert i skillet mellom innmarka og beitemarka, og var historisk vanlig i Nord-Norge Her fra Grytøya i Harstad. Foto: Per K. Bjørklund / Nibio

Hun mener derfor det er nødvendig at det blir vist politisk vilje til å satse i nordområdene.

– Det handler både om distriktspolitiske virkemidler i landbrukspolitikken, men også om å beholde bærebjelkene i den nasjonale landbrukspolitikken: jordbruksavtalen, importvernet, eiendomslovgivningen og markedsordningene, sier Pedersen.

Annonse

Tine har nylig vurdert nedleggelse av de to meieriene i Finnmark. I tillegg har det vært mye oppmerksomhet rundt Nortura sin omstrukturering det siste året. Pedersen sier bondesamvirkene er viktige for landbruket i nord.

– I vår del av landet er vi helt avhengig av at Tine og Nortura har en desentralisert struktur og at de henter melk og dyr uansett hvor gårdsbrukene ligger. Markedsordningene må reflektere dette samfunnsansvaret på en bedre måte enn i dag.

Pedersen tar også til orde i matmakt-debatten og mener det er en farlig utvikling at dagligvarekjedene får for mye makt.

– Sentrale myndigheter må ta et mye større ansvar for å sikre rettferdig konkurranse i dagligvarebransjen og forhindre at samvirkebedrifter og andre selvstendige leverandører blir utestengt av kjedenes egne merkevarer. Dagligvarekjedenes makt er svært uheldig både med tanke på å sikre et levende distriktslandbruk og valgfrihet for forbrukerne.

Til toppen

Markus Heiberg – Tana, Finnmark

I samme kommune holder melkebonden Markus Heiberg til. Han er nestleder i Finnmark Bondelag, og deler ordførerens bekymring om stadig færre aktive bønder i regionen.

– Målet må være å bli flere, og i hvert fall ikke bli færre. For å øke noe som helst er det viktig med rekruttering til næringa. Jeg vil kalle meg ung enda, og jeg ser at det blir færre og færre unge bønder, så man skulle gjerne sett at det blir flere, sier Heiberg.

På 20 år har over halvparten av bøndene i Nord-Norge gitt seg. Fra 6278 i år 2000 til 3069 i 2019. Det betyr at nedgangen blant bønder i Nord-Norge går enda raskere enn ellers i landet. For hele landet var det ca. 68.500 bønder i 2000 mot 40.000 i 2019.

Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) er kombinasjonsku som er av de utrydningstruede og sjeldne kurasene i Norge. Foto: Anna Regnberg / Norsk genressurssenter / Nibio
Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) er kombinasjonsku som er av de utrydningstruede og sjeldne kurasene i Norge. Foto: Anna Regnberg / Norsk genressurssenter / Nibio

Heiberg tror det er sammensatte grunner til at antall bønder går nedover.

– For all del skal man snakke positivt om landbruket, men det er ei pressa næring. Den største baugen for melkeproduksjonen er at utbyggingshastigheten har gått opp. Hvis man skal rekruttere en helt vanlig arbeidstaker, så er skrittet å reise fra byen til å ta over en gård og ti millioner i gjeld en ganske stor overgang. Du ofrer ganske mye av livet når du vier det til matproduksjonen, sier Heiberg.

Han sier samtidig at det er mange positive aspekter ved landbruket i Finnmark. Slik som en høy kvinneandel, mange som allerede har gjort nødvendige investeringer og omstillinger og en generell positivitet.

Heiberg mener man bør satse mer på ammekyr i Nord-Norge, i tillegg til å produsere mer grønt, poteter og bær.

Til toppen
Eva-Linda og Espen Ramnestedt. Foto: Marius Fiskum
Eva-Linda og Espen Ramnestedt. Foto: Marius Fiskum

Eva-Linda og Espen Ramnestedt – Tromsø, Troms

I Nord-Norges største by, Tromsø, driver Espen og Eva-Linda Ramnestedt restauranten Smak, like ved den velkjente Tromsøbrua. White Guide rangerer Nordens beste restauranter, og Tromsø-restauranten har fått plass på lista.

Ekteparet bruker i stor grad nordnorske råvarer i sine retter.

– Vi bruker lokale råvarer i meget stor grad, alt kjøtt vi bruker er fra gårder i Nord-Norge. All fisk er selvfølgelig lokal. Når det kommer til grønnsaker så bruker vi i sesong 90 prosent lokale grønnsaker, og utover sesong bruker vi omlag 50 prosent egne, bearbeidede, lokale grønnsaker , forteller Espen Ramnestedt, som også er kjøkkensjef ved Restaurant Smak.

Foto: Marius Fiskum
Foto: Marius Fiskum

– Hva er fortrinnet med råvarene fra Nord-Norge?

– Fortrinnene med å kjøpe lokalt er mange, jeg vil nevne bærekraft, stolthet, at vi vet hvor råvaren kommer fra, miljøvennlig transport og ferskhet på råvaren, sier Ramnestedt.

– Hva savner dere?

– Det vi savner er følgende for at vi skulle kunne bruke bare lokalt/nordnorsk: Løk, sellerirot, agurk, tomat, fjærkre (kylling, and). Vi kjøper alle egg økologiske og lokalt, men får ikke kjøpt kylling, da det ikke er noen godkjente fjærkre-slakteri lokalt, forteller Ramnestedt.

For ekteparet har lokale råvarer og matproduksjon vært så viktig at de har vært med i VisitNorways film under som reklamerer for nordnorsk matkultur og historie.

Til toppen

Astrid Tove Olsen – Kjerringøy, Bodø, Nordland

En del kilometer lenger sør, holder Astrid Tove Olsen til. Hun er fra Kjerringøy utenfor Bodø, er leder i Nordland Bonde- og Småbrukarlag og sitter også i styret i Nordnorsk landbruksråd.

I likhet med sin kollega i Troms, peker Olsen på de store beitemulighetene i nordområdene.

– I Nord-Norge kan vi dyrke korn på kornjord, og bær og grønnsaker på de små og store jordteigene som er egnet til det. I nord er hovedproduksjonen gressdyrking til drøvtyggere. Vi har gode muligheter for å utnytte mer beite, fra fjæra til fjellet gjennom en hektisk, men frodig vekstsesong, sier Olsen.

Astrid Olsen på Kjerringøy er leder i Nordland Småbrukarlag. Foto: Ingjerd Tjelle
Astrid Olsen på Kjerringøy er leder i Nordland Småbrukarlag. Foto: Ingjerd Tjelle

Lange avstander er derimot en utfordring for det nordnorske landbruket, forteller Olsen.

– Store avstander hindrer samarbeid om maskinparken, avløser og lignende. Avstander betyr også at det kan bli kostbart å få entreprenører til arbeidsoppgaver som utbygging og drenering, sier Olsen.

– Fordelene er den frostkalde vinteren og de lange lyse sommernettene som gir spesielle vekstforhold. Den største fordelen er at vi øker matsikkerhet og beredskap; går det værmessig galt i ett område av landet, har vi mulighet i de andre. I tillegg opprettholder vi lokal kunnskap om matproduksjon i det arktiske området.

Til toppen

Hilde Halland – Tromsø, Troms

Forskere ved Nibio og Nofima publiserte i 2019 en rapport med navn Status, verdi og utfordringer for matproduksjon i Arktisk Norge. Seniorrådgiver Hilde Halland ved Nibios kontor i Tromsø er en av forskerne som var med på rapporten. Hun utdyper litt om mulighetene til økt produksjon i nord.

– I AgriAnalyse sin rapport fra 2017 om landbruket i Troms er jord- og beiteressursene trukket fram som den viktigste enkeltressursen for vekstmuligheter. Dette vil være gjeldende også i resten av landsdelen. I rapporten estimerer de at det er minst tre ganger så mye jord som potensielt kan dyrkes opp, enn det som er dyrket i dag. Utnyttelsesgraden av utmarka til beiting er lav, og det blitt beregnet at dyretallet på utmarksbeite kunne vært doblet, eller kanskje tredoblet, sier Halland.

Halland har sett spesielt mye på muligheten for å produsere mer grønt i de nordlige områdene.

– For å oppnå et høyere produksjonsnivå av bærekraftig produserte grøntprodukter i Nord-Norge, trenger vi flere produsenter og mer areal som er egnet for denne produksjonen. I tillegg ser vi at produsentens nettverk er viktig for utvikling, sier hun.

Hilde Halland, seniorrådgiver i Nibio, har vært med og forsket på økt matproduksjon i Arktis. Foto: Nibio
Hilde Halland, seniorrådgiver i Nibio, har vært med og forsket på økt matproduksjon i Arktis. Foto: Nibio

Klimaendringene vil endre forutsetningene for landbruket i nord. Vekstsesongen vil bli lenger og det kan gi større muligheter for produksjon av planter lenger nord. Men at lysforholdene vil være de samme, vil fortsatt begrense utviklingen.

– Endring i klima vil ikke medføre endring i lysforholdene, og dette kan by på utfordringer knyttet til vinteroverlevelse hos flerårige vekster når de blir herdet under endrede forhold mellom temperatur og lys på høsten, sier Halland.

– Hvordan kan koronakrisen påvirke hvordan vi ser på matproduksjonen i denne regionen?

– Generelt vet man at store omveltende hendelser gir endringer. Man må tenke over hva man driver med og hvordan man driver, og det er dette som ofte gir utslag i nye innovasjoner, sier Halland og legger til:

– Mange har pekt på at man blir mer opptatt av selvforsyning, og i landbruket vil dette også gjelde alle importerte innsatsfaktorer som man er blitt avhengig av for å produsere som en gjør. Man ser jo også hvor avhengig en er av utenlandsk arbeidskraft.

Foto i bildeseriene: Mariann Tvete / Nationen, Siri Juell Rasmussen / Nationen, Terje Bendiksby / NTB scanpix, Lars Sandved Dalen / Nibio, Iris Egilsdotter

Sauer og lam på beite i Lofoten. Foto: Lars Sandved Dalen / Nibio
Sauer og lam på beite i Lofoten. Foto: Lars Sandved Dalen / Nibio

Neste artikkel

Blomstrer norsk landbruk?