Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Reagerer på kjønnsskjevhet i bonde-kåring

Blant årets kandidater til å vinne prisen Årets unge bonde er det kun 2 av 15 bønder som er kvinner. Kvinneandelen i landbruket generelt er ikke mye høyere.

– Gårder som er drevet av menn blir ikke nødvendigvis drevet bedre enn gårder som er drevet av kvinner, sier Brita Skallerud. Foto: Siri Juell Rasmussen
– Gårder som er drevet av menn blir ikke nødvendigvis drevet bedre enn gårder som er drevet av kvinner, sier Brita Skallerud. Foto: Siri Juell Rasmussen

For niende gang skal Årets unge bonde kåres. Prisen er et samarbeid mellom Norges Bygdeungdomslag, McDonalds Norge og Felleskjøpet Agri. Fram til 14. oktober kan man stemme på de kandidatene som man mener fortjener tittelen.

De fem med flest stemmer går til finalen, og blant finalistene vil juryen plukke ut en vinner.

Tidligere 2. nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud, er ikke imponert over kvinneandelen blant de nominerte til å vinne Årets Unge Bonde 2018. Av de 15 unge bøndene som er nominert er det 13 menn.

– Jeg synes det er trist. Det finnes mange gode kvinnelige kandidater der ute, sier Skallerud.

Uheldige signaler

Skallerud mener at en så lav kvinneandel sender uheldige signaler til andre jenter som vil inn i næringa.

– Jeg tenker at det er viktig at denne kåringa viser at det også er mulig for damer å drive med landbruk – at damer kan bli bønder på lik linje med menn. Så er det godt mulig at vi kvinner ikke er flinke nok til å nominere andre kvinner, sier Skallerud.

Hun mener at det må jobbes kontinuerlig for å få opp kvinnenandelen i næringa generelt.

– Men det er tungt når flere sentrale skikkelser mener det er vanskelig for kvinner å drive gård alene. Holdningen er ofte at kvinnelige bønder er avhengig av en mann for at de skal klare å jobbe som bønder, sier Skallerud.

– Gårder som er drevet av menn blir ikke nødvendigvis drevet bedre enn gårder som er drevet av kvinner. I dag er mye av den daglige drifta modernisert med ny teknologi, som igjen gjør det mindre tungt. Det er en fordel for kvinner som vil inn i næringa, sier Skallerud.

– Kvinneandelen blant årets kandidater gjenspeiler faktisk andelen kvinner i det norske landbruket, sier jurymedlem og leder i Norges Bygdeungdomslag, Tora Voll Dombu. Foto: Siri Juell Rasmussen
– Kvinneandelen blant årets kandidater gjenspeiler faktisk andelen kvinner i det norske landbruket, sier jurymedlem og leder i Norges Bygdeungdomslag, Tora Voll Dombu. Foto: Siri Juell Rasmussen

Gjenspeiler næringa

I 1974 ble odelsloven endret, slik at kvinner og menn ble likestilt som odelsberettigede. Det politiske målet for landbrukssektoren er å oppnå full likestilling, med 40 prosent av begge kjønn.

Ifølge en tidligere rapport som ble utarbeidet av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, er kvinneandelen i landbruket på kun 14 prosent. Rapporten var en del av prosjektet Kvinner, demokrati og deltakelse.

Annonse

– Kvinneandelen blant årets kandidater gjenspeiler faktisk andelen kvinner i det norske landbruket, som ligger på rundt 14 prosent, sier jurymedlem og leder i Norges Bygdeungdomslag, Tora Voll Dombu.

Dombu erkjenner at kvinneandelen er lav, men påpeker at andelen kvinner som har vunnet prisen tidligere, er høyere enn kvinneandelen blant årets kandidater.

– Jeg skulle gjerne ha sett at kvinneandelen var høyere, både i landbruket for øvrig og blant kandidatene i Årets unge bonde. Kvinneandelen har vært lav veldig lenge, men to av åtte bønder som har vunnet denne prisen siden oppstart, har vært kvinner, sier Dombu.

Hun påpeker at de også vektlegger type produksjon og geografisk bredde når de plukker ut kandidatene.

Dombu forklarer nominasjonsprosessen på følgende måte:

– Hele prosessen starter med at hvem som helst kan nominere hvem som helst, via Facebook. Her er det et skjema man fyller inn om kandidaten de vil nominere. Juryen er ikke inne i denne prosessen. Etter det plukker Norges Bygdeungdomslag ut de 15 kandidatene. Deretter kan folk stemme på de 15 kandidatene. De fem kandidatene med flest stemmer havner på juryen sitt bord, forklarer Dombu.

– For meg som har drevet med likestillingsarbeid i mange år tar jeg dette som et stort nederlag, sier Merete Furuberg.
– For meg som har drevet med likestillingsarbeid i mange år tar jeg dette som et stort nederlag, sier Merete Furuberg.

– Et stort nederlag

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, var selv med på å stifte organisasjonen "Kvinner i skogbruket" i 1986. Organisasjonen har som formål å motivere og stimulere kvinner til deltakelse og engasjement innenfor skogbruket.

– I slike kåringer må vi bli flinkere til å nominere flere kvinner, og de som plukker ut kandidater må bli flinkere til å se kvinner. Jeg tror det er en oppfatning blant unge i dag om at vi har oppnådd full likestilling, men tallene viser noe helt annet, sier Furuberg.

Hun bekrefter at kvinneandelen i landbruket har stått stille de siste årene.

– Rett etter endringen av odelsloven på midten av 70-tallet økte kvinneandelen noe. Da ble det gjort en spesiell kvinnesatsing i næringa. Men de siste årene har andelen stått stille på rundt 14 prosent, sier Furuberg.

– For meg som har drevet med likestillingsarbeid i mange år tar jeg dette som et stort nederlag. Det er viktig at det er like mange kvinner som menn i landbruket, sier Furuberg.

Hun oppfordrer landsbruks- og matminister Bård Hoksrud (Frp) til å iverksette tiltak for å få opp andelen kvinner.

– Vi må gjøre et konkret arbeid. Der utfordrer jeg Hoksrud på at han må ta tak, for han vil vel ikke som ny landbruksminister at næringa skal seile akterut. Det gjør den hvis vi ikke kommuniserer til kvinner og jenter, sier Furuberg.

Neste artikkel

Åpner for gratis deltakelse på Bondens marked