Norsvin-forsker Øyvind Nordbø sier til Norsk landbrukssamvirke at prosjektet er satt i gang for å innhente informasjon om aktivitet og atferd i grisebingen, slik at det kan brukes inn i avlsarbeid og styrke dyrevelferden.
Råner (ukastrert hanngris) blir overvåket 24 timer i døgnet av avlsforskere i forbindelse med prosjektet på teststasjonen Delta. Forskerne vil se på grisens bevegelse, hvordan de ligger og går.
– I tillegg ønsker vi å finne ut hvordan de ulike individene fungerer sosialt. Dersom noe av denne oppførselen er arvelig, bør vi være i stand til å avle fram ønsket atferd og på den måten øke dyrevelferden gjennom avlsarbeidet vårt videre, sier Nordbø.
De ser blant annet på halebiting. Det er ifølge Norsvin ikke et stort problem i Norge fordi norsk gris har mye lekemateriale i bingen. Halebiting kan blant annet føre til infeksjoner og økonomiske konsekvenser for svinenæringa.
I Norden er halekupering (fjerning av halen) ulovlig, men det er fortsatt lovlig, og vanlig, i store deler av verden. Norsvin forventer at det vil bli strengere regulering i andre land i framtida, og at det derfor blir viktig å utvikle genetikk slik at gris som ikke biter i halen, kan tilbys.
– Genetikk som støtter oppunder god helse og god dyrevelferd er noe vi ønsker å tilby i enda større grad. En gris som har det bra, skal ha god helse og skal kunne bevege seg naturlig og fint. Vi skal ikke avle på gris som bruker all energien sin på å løpe rundt, men heller ikke de som bare ligger i ro. Vi skal bruke informasjon fra dette nye prosjektet og kombinere det med annet avlsinformasjon, for slik å finne den optimale grisen å avle videre på, sier Nordbø til Norsk Landbrukssamvirke.