Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Overproduksjon: I 2018 ble det produsert 26,5 millioner liter mer melk enn året før

Produksjonen av melk var på 26,5 millioner liter mer i 2018 enn året før, viser ferske tall. Det er langt unna prognosen.

Melkeproduksjonen gikk opp i 2018, nå er det overproduksjon. Foto: Bo Mathisen / Tine

– Leveransene av kumelk i 2018 ble 1.520,4 millioner liter. Dette er 26,5 millioner liter mer enn i 2017 og 27,4 millioner liter mer enn prognosen fra desember 2017, skriver Tine på sine medlemssider. Det er spesielt fra august-september og ut året at det ble produsert langt mer enn Tine hadde prognosert.

Det ble levert 137,3 millioner liter kumelk i desember, 7,6 prosent mer enn i 2017. Fettinnholdet var 4,37 prosent, som er 2,6 prosent høyere enn 2017

Når det gjelder for geitemelk for 2018 ble leveransene 19,98 millioner liter, 1,0 prosent mer enn i 2017.

Trøndelag på topp

Fylkesmessig har det blitt produsert mest melk i Trøndelag (324 mill liter), Rogaland (216 mill liter) og Oppland (157 mill liter). Størst økning har de sett i Aust-Agder (4,1 %), Rogaland (3,4 %) og Troms (3,0 %).

I Vestfold har melkeproduksjonen har melkeproduksjonen gått ned med 0,5 prosent. I Oslo har også melkeproduksjonen blitt redusert med 6,1 prosent, men melkeproduksjonen her er svært beskjeden sammenlignet med andre fylker.

For å unngå ytterligere overproduksjon i melkeproduksjonen, så har det blitt kutta i melkeprisen fra 1. januar i år.

Mer melk enn forventa

Prisen ble kutta med fire øre per liter. Det ble samtidig varslet at man ville starte med blanke ark i andre halvdel av året. Seniorrådgiver Lars Folland i Landbruksdirektoratet ga følgende grunn til Nationen da det ble klart at prisen ble kutta:

– Det er fordi det har kommet inn mer melk enn forventa i sommer og mer melk blir brukt til ost og tørrmelk og vi forventer at mer fløte vil bli brukt til smør, sa Folland, som viste til at dette vil gi økte utgifter i prisutjevningsordningen.

Ville at forbrukerne skulle punge ut

Annonse

I forkant av avgjørelsene om å gi en dårligere pris til bøndene, var det flere som kom med innspill. Blant annet mente Norges Bondelag at forbrukerne måtte ta en større del av regninga.

– Vi forselår at i alle fall ikke mer enn halvparten av de to ørene kommer gjennom en styringspris. I hovedsak var likviditetsutfordringene kjente også i sommer da satsene ble fastsatt. For oss er viktig at mest mulig blir tatt ut i markedet og at prisen til bonden ikke skal ned, sa generalsekretær i Norges Bondelag Per Skorge.

Etter tørkesommeren fikk en god del bønder utnytte større deler av kvotene sine, noe som igjen førte til en overproduksjon og at mye melkeprodukter havnet på lager.

Neste artikkel

Norturas styreleder valgt til nytt toppverv