Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nytt anlegg skal gjøre rester fra landbruket til energi og biokull

En fabrikk i Innlandet skal gjøre biomasse fra landbruket og skogbruket til fjernvarme og biokull.

Anlegget skal lage biokull av rester fra landbruket og skogbruket. Biokullet kan igjen brukes i jorden til for eksempel grønnsaker. Illustrasjonsfoto: Siri Juell Rasmussen
Anlegget skal lage biokull av rester fra landbruket og skogbruket. Biokullet kan igjen brukes i jorden til for eksempel grønnsaker. Illustrasjonsfoto: Siri Juell Rasmussen

Til sammen vil fabrikken fange opp karbon tilsvarende de årlige utslippene fra nesten 900 bensin- og dieselbiler.

Anlegget settes opp på Rudshøgda ved Hamar, og er det første kommersielle anlegget for produksjon av biokull som baserer seg på avfall fra skog og landbruk.

– Dette viser at satsingen på bioøkonomi gir økt bærekraft i landbruket. Her utnyttes landbruksressursene både til å produsere fornybar energi, og til biokull som har stor verdi både i landbruket og i andre sektorer, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad i en pressemelding.

Her på Rudshøgda ved Hamar kommer Norges første kommersielle anlegg for produksjon av biokull av biomasse fra det lokale skog- og landbruket. Fra venstre: Sverre Bjørnstad (Innovasjon Norge), Trond Husan (Innovasjon Norge), Einar Stuve (daglig leder Oplandske Bioenergi AS), Tord Rindal (Oplandske Bioenergi AS), Heidi Hemstad (styreleder Oplandske Bioenergi AS), Vebjørn Dybvik (Oplandske Bioenergi AS). Foto: Oplandske Bioenergi AS)
Her på Rudshøgda ved Hamar kommer Norges første kommersielle anlegg for produksjon av biokull av biomasse fra det lokale skog- og landbruket. Fra venstre: Sverre Bjørnstad (Innovasjon Norge), Trond Husan (Innovasjon Norge), Einar Stuve (daglig leder Oplandske Bioenergi AS), Tord Rindal (Oplandske Bioenergi AS), Heidi Hemstad (styreleder Oplandske Bioenergi AS), Vebjørn Dybvik (Oplandske Bioenergi AS). Foto: Oplandske Bioenergi AS)

Biokull og fjernvarme

Biomasse er en fellesbetegnelse på brensel som stammer fra trær og planter (ved), gjødsel (husdyravfall), skogsavfall (bark og flis), brenntorv med mer. Karbonet i biomassen gjøres om til biokull.

Annonse

Biokull er rent karbon, som kan brukes som viktig innsatsfaktor i plantejord og husdyrhold. Fabrikken blir også Norges første kommersielle anlegg for karbonfangst og lagring. Varmen fra produksjonsprosessen vil i tillegg gi fjernvarme som kan varme opp 320 boliger hvert år.

– Karbonlagring i biokull har et betydelig potensial for klimakutt. Jeg er stolt over at landbruket leverer Norges første kommersielle anlegg for biologisk karbonfangst og lagring, sier Bollestad.

Det er Oplandske Bioenergi AS som står bak det nye anlegget. De driver allerede flere anlegg for biovarme.

Fakta

Biokull

Biokull er rent karbon, som kan brukes som tilsetting i plantejord og som fôrinnsats i husdyrhold. Biokull gir en porøs jordstruktur som holder på vann og næringsstoffer. Biokull gir også bedre og mer luktfri kompostering. Biokull brukes også som filter for å binde tungmetaller eller lukt i industrielle prosesser.

I jord vil det ta århundrer før det som er lagret av CO2 i kullet blir frigjort. I denne perioden vil biokullet bidra til ny plantevekst som vil binde mer CO2. Dette betyr at prosessen er karbonnegativ og vil bidra til å redusere drivhuseffekten. En m3 biokull binder rundt regnet 1 tonn CO2.

Killde: Innovasjon Norge

Holder på næringsstoffer – binder tungmetaller

Biokull iblandet jord gir en porøs jordstruktur som holder på vann og næringsstoffer. Biokull kan også brukes for å gi bedre og mer luktfri kompostering. Et annet viktig bruksområde er bruk som filter for å binde tungmetaller eller lukt i industrielle prosesser.

– De største biokull volumene går i dag til planting av trær i urbane miljø. Denne bruken er utviklet i Sverige, og utgjør en stor andel av det Nordiske markedet. På kontinentet er det bruk av biokull som tilskudd i fôr til husdyr som utgjør det største volumet. Det gir både helsegevinst for dyrene og øker gjødselverdien, noe som i sum gir bonden økonomisk gevinst, sier daglig leder Einar Stuve i Oplandske Bioenergi AS.

Anlegget er antatt å koste 17 millioner. 7 av disse kommer fra Innovasjon Norge.

– Dette er et eksempel på at landbruket viser vei i en nødvendig og fremtidsrettet grønn omstilling. Dette er samarbeid og sirkulærøkonomi – gjenbruk av ressurser – i praksis, med viktig miljøeffekt som resultat, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Neste artikkel

Har fått midlertidig løsning på veterinærkrise i Steigen