Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nye kart på plass – viser hvilke planter som kan dyrkes hvor i landet

Ved hjelp av informasjon om jorda og vær har Nibio utarbeidet er kart som viser hvilke kornsorter og grastyper det er mulig å dyrke hvor i Norge.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad, sammen med jordkartlegger/senioringeniør Ove Klakegg og avdelingsleder Siri Svendgård-Stokke som har arbeidet mye med de nye kartene. Foto: Nibio
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad, sammen med jordkartlegger/senioringeniør Ove Klakegg og avdelingsleder Siri Svendgård-Stokke som har arbeidet mye med de nye kartene. Foto: Nibio

Torsdag 29. oktober presenterte Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) et kart som viser hvilke vekster som kan dyrkes hvor, helt ned på hver enkelt gård. Kartet er ett i rekken av flere kart som blir lagt fram.

Kartet er en del av satsingen for å øke den norske selvforsyningen av korn, frukt, bær og grønnsaker. Så langt har Nibio kartlagt omtrent halvparten av landets fulldyrket og overflatedyrket jord.

– Denne type informasjon har stor nytte for å kunne optimalisere fremtidens planteproduksjon. Slike kart kan benyttes både i planlegging og i prognoser. Det blir lettere å vurdere hvilken type vekst bonden bør satse på, og det vil gi grunnlag for mer optimal gjødsling. Dette er viktig input for framtidens styringsverktøy og gir også et godt grunnlag for å kunne koble data fra plante- og husdyrproduksjonen, sier Harald Volden, leder for forskning og utvikling i Mimiro og professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet til Nibios egne nettsider.

Korn

Kartet som ble presentert torsdag viser dyrkingspotensialet for korndyrking; sein kveite og tidlig bygg. Det lanseres også kart som viser potensialet for gressdyrking.

– Selvforsyning og muligheter for å øke planteproduksjonen, både direkte til menneskemat og til dyrefôr, er sentralt i den landbrukspolitiske debatten. Det er mulig å øke både mengde og type planter vi dyrker i Norge. De nye kartene som Norsk institutt for bioøkonomi nå har utviklet, er gode hjelpemidler for å få opp planteproduksjonen, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad til departementets nettsider.

Bollestad deltok på fremleggingen av kartene torsdag.

Jordkartleggere fra Nibio på befaring i Lesja for å undersøke jorda i utvalgt grasmark. Foto: Siri Svendgård-Stokke /Nibio
Jordkartleggere fra Nibio på befaring i Lesja for å undersøke jorda i utvalgt grasmark. Foto: Siri Svendgård-Stokke /Nibio

De nye dyrkingskartene baserer seg på data fra jordkartlegging kombinert med detaljerte værdata. Kartmodellene tar hensyn til de viktigste naturgitte faktorene som påvirker planteveksten; vær og jordsmonn. Modellene bruker historiske værdata med daglige verdier for solinnstråling, temperatur og nedbør fra perioden 1981–2015.

Systematisk jordkartlegging gir informasjon om jordas evne til å lagre vann og gi fra seg vann til plantene. Samspillet mellom været og jordsmonnet viser det naturlige potensialet for plantevekst.

Grønnsakskart på plass

Det er tidligere laget kart som viser potensialet for grønnsakdyrking.

– På grøntsektoren; grønnsaker, frukt og bær er det lav selvforsyning for mange produkter i Norge. Norsk produksjon har heller ikke holdt tritt med den sterke forbruksøkningen vi har sett de siste årene. Å få løftet grøntsektoren har derfor vært hovedsak i de to siste jordbruksoppgjørene, sier Bollestad, og fortsetter:

– I 2019 ble det vedtatt en særskilt pakke for innovasjon og vekst i denne sektoren, der det blant annet ble avsatt egne penger til investering og forskning. Nibio sine nye kartløsninger som viser potensial for plantedyrking vil være et godt hjelpemiddel som utfyller tiltakene i jordbruksavtalen.

Kartene vil også være viktig i arbeidet med jordvern i Norge, mener ministeren.

– Mange av de mest verdifulle jordbruksarealene i Norge ligger i områder der det er stor kamp om arealene. I politiske beslutninger om å bruke jordbruksareal til andre formål enn jordbruk, er det viktig at beslutningstakerne har god kunnskap om arealenes potensial for matproduksjon. Disse nye kartene vil være et godt hjelpemiddel i slike vurderinger, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Nå jobbes det videre med å produsere dynamiske kart, da kartene som er laget så langt, er statiske.

– Da kan bonden bruke kartene for å sette inn tiltak som gjødsling og vanning, og for å oppnå en så optimal avling som mulig basert på værforholdene i inneværende vekstsesong, sier Siri Svendgård-Stokke, leder for avdeling jordkartlegging ved NIBIO Kart og statistikk.

Neste artikkel

Insekt øydelegg bønner og erter