Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norske treslag: Bjørk

Bjørk kan bli et viktig treslag framover.

Sprer seg: Hengebjørk med hengende hannrakler og opprette hunnrakler. Vinden får lett tak i det tallrike pollenet, som spres over store avstander. Foto: Per Arvid Åsen
Sprer seg: Hengebjørk med hengende hannrakler og opprette hunnrakler. Vinden får lett tak i det tallrike pollenet, som spres over store avstander. Foto: Per Arvid Åsen

Artikkelserien Norske treslag er en del av Vekst, et samarbeid mellom Nationen, Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og Norsk Landbruksrådgiving.

Bjørka elsker lys, men stiller ellers få krav til voksested. Vi har tre arter i Norge. Til tross for at de ulike artene av bjørk har forskjellig antall kromosomer i cellekjernen, krysser de seg med hverandre og lager variasjon som visker ut grensene mellom artene. Bjørk produserer store mengder pollen og frø som spres langt, og fører til spredning av genetiske varianter over et stort område.

Bjørk har hann- og hunnblomster på samme tre, men i hver sine blomsterstander som kalles rakler. Hannraklene er oftest hengende, og vinden får da lett tak i det lette og tallrike pollenet.

Bjørkas evne til å kolonisere nye områder og opprettholde genetisk variasjon gjennom spredning av pollen og frø, er gode egenskaper med hensyn til raske klimaendringer. I tillegg gjør gode bruksegenskaper at bjørk kan bli viktig i skogbrukssammenheng framover.

De ulike bjørkeartene

Bjørk utgjør 16 prosent av volumet i norske skoger. De tre naturlig forekommende artene av bjørk i Norge er bjørk (Betula pubescens), heretter kalt vanlig bjørk, hengebjørk (B. pendula) og dvergbjørk (B. nana). Både hengebjørk og vanlig bjørk har en vid utbredelse i Europa og Asia.

Annonse

På verdensbasis varierer det aksepterte antallet arter i bjørkeslekta mellom 30 og 60. Bjørkenes utroskap, eller evnen de har til å krysse seg med hverandre og lage hybrider og nye arter, gjør det vanskelig å artsbestemme samt å greie ut slektskapet mellom dem.

Hengebjørka, finnes naturlig i lavlandet nord til Nord-Trøndelag, samt i spredte forekomster i Nordland. Den er plantet flere steder, og kan på gode lokaliteter produsere dobbelt så stort volum som vanlig bjørk. Den er også et viktig treslag i landskapet og i grøntanlegg. Vanlig bjørk er mest utbredt, vokser både i tørr og fuktig skog, i myrkanter og i subarktiske områder. Den deles inn i underartene dunbjørk og fjellbjørk. Fjellbjørk danner skoggrensa opp mot høgfjellet.

Bruk av bjørk

Bjørk er et fint materiale til møbelproduksjon og panel. Siden bjørk er smaksnøytralt, kan det også brukes til kjøkkenredskaper. Bjørk er tradisjonelt et mangesidig treslag der hele treet kom til bruk. Barken inneholder stoffene betulin og suberin som har vannavstøtende og bakteriehemmende virkning.

Derfor er den brukt som underlag i tradisjonelle torvtak, i matemballasje og i bruksgjenstander som kurver eller ryggsekker. I dag nyttiggjøres ikke bjørkas potensial i Norge. Hovedbruk er til ved og det er bare noen få mindre sagbruk som fortsatt skjærer bjørketømmer.

Innvandring

Fossile pollendata tyder på at bjørka spredte seg over Eurasia svært raskt for 10 000 år siden. Undersøkelser i Sverige tyder på at bjørk kan ha kommet til Norge allerede under selve istida. På Andøya, har man funnet fossile røtter og stammer av bjørk som er datert til å være så gamle som 16.900 år.

Kanskje har frø spredt seg fra Sørvest- England, hvor det er funnet fossilt pollen av blant annet bjørk, datert til tiden da isen hadde sin største utbredelse, for mellom 22.000 og 17.500 år siden.

Neste artikkel

Norske treslag: Or