Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norsk Sau og Geit har kommet med innspill til jordbruks-forhandlingene

De trekker fram flere konkrete punkter inn mot forhandlingene.

Norsk Sau og Geit vil blant annet gradvis avvikle kvoteutleie av geitemelkkvote. Foto: Siri Juell Rasmussen
Norsk Sau og Geit vil blant annet gradvis avvikle kvoteutleie av geitemelkkvote. Foto: Siri Juell Rasmussen

Torsdag offentliggjorde Norsk Sau og Geit (NSG) en fullstendig oversikt over deres innspill til jordbruksforhandlingene.

De trekker fram at saueholdet de siste fire-fem årene har måttet leve med et marked i ubalanse og de påfølgende konsekvensene av dette, og viser til lageroppbygging og sterkt fallende priser.

«Denne næringa har ligget klart dårligst an i landbruket når det gjelder inntekt pr. årsverk. Selv om saueholdet klarte tørkesommeren 2018 bra i forhold til en del andre produksjoner, er det fremdeles et godt stykke under gjennomsnittet i landbruket», skriver NSG.

De viser også til at det har vært en stor tilbakegang i saueholdet de senere årene. Søyetallet er mellom 2018 og 2019 redusert med om lag sju prosent, og fra 2017 til 2019 er slaktevolumet på sau og lam totalt redusert med over 3.300 tonn. Det tilsvarer 12,3 prosent.

«Næringa har tatt tak i overproduksjonen, men det er fremdeles en lagersituasjon som gir ubalanse i markedet», heter det i innspillet. En viktig forutsetning for dem er å opprettholde en variert bruksstruktur, med både små og mellomstore bruk. Og de vektlegger at næringa trenger friske midler, og at de årlige tildelingene blir justert i takt med lønns- og prisstigning.

Fire punkter

For både sau- og geiteholdet i Norge trekker de fram fire konkrete punkter de vil ha gjennomslag for:

*Økning av beitetilskuddene: Tilskudd til utmarksbeite må økes med 80 kroner per dyr for sau, lam, geit og kje. Beitetilskuddet for småfe må økes med 20 kroner per dyr for alle soner.

*Behov for investeringstilskudd til småfeholdet: NSG ønsker at yngre brukere blir prioritert ved fornying av driftsbygninger. De mener at beite- og areal må legges til grunn ved prioritering av investeringsstøtte, og at slik støtte gis uten krav om utvidelse av produksjonen.

*Tiltak i beitefelt: De vil ha en økning av midler til organisert beitebruk (OB) og investeringer i beiteområder, og ber om at det blir en videre opptrapping på området à 5 millioner kroner i 2020.

*Styrking av velferdsordningene: NSG vil ha en økning av maksimalsatsen for tilskudd i forbindelse med avløsning til ferie og fritid og avløsning under sykdom. De vil at den skal ligge på 1G, og mener at dette er viktig for rekrutteringen.

Annonse

Vil avvikle kvoteutleie

Når det kommer til sau og ammegeit, vil NSG at husdyrtilskuddet økes. For bruk med 1-75 dyr vil de ha en økning på 117 kroner per dyr, slik at tilskuddet ligger på 1.000 kroner blankt.

De vil også at forbudet mot å konvertere kumelkekvote til geitemelkekvote opprettholdes så lenge det er overproduksjon av sistnevnte. NSG ønsker at taket for disponibel geitemelkkvote senkes til 200.000 liter, og at utleie av kvotene gradvis blir avvikla.

«Kravet til salg av kvote gjennom den statlige oppkjøpsordningen bør økes, og kvote gjennom den statlige oppkjøpsordningen bør holdes tilbake», skriver de.

NSG vil at slaktetilskuddet for kje økes til 600 kroner per kje, og at nedre vektgrense settes til fem kilogram.

«Vi ser dette som helt nødvendige grep for å sikre at disse ressursene blir utnyttet til mat», heter det i innspillet, og NSG begrunner det med at dagens system gir støtte til dyr der man i foredling bare kan bruke rundt 60 prosent av dyret, og at resten kastes.

«Ammegeit er ikke en sau»

I sine siste punkter fokuserer NSG på ammegeiter. De ønsker blant annet at husdyrtilskuddet til ammegeit blir frikoblet fra husdyrtilskuddet til sau (i dag får de samme tilskudd, journ.anm.).

«Det er spesielt at to ulike dyreslag blir slått sammen på denne måten. En ammegeit er en geit og ikke en sau», skriver de, og viser til at ammegeita blant annet krever større plass i fjøset og bedre gjerdehold.

NSG trekker fram at det er lagt ned mye arbeid i å sanere geitebuskaper som følge av tre kroniske sjukdommer, blant annet gjennom tilskudd over jordbruksavtalen. Og at så godt som alle melkegeiter nå er friske. Samtidig er ikke tilsvarende tiltak gjort hos alle produsenter, og i rundt fem prosent av ammegeibuskapene som er testet er det funnet smitte.

«En må derfor legge til grunn at det fremdeles finnes smittede geiter i Norge, og at dette kan være en risiko for produsenter som har sanert. Det bør derfor bevilges midler over jordbruksavtalen til å dekke utgifter til testing og eventuell sanering hos ammegeitbuskaper med ukjent smittestatus eller smitta dyr», skriver NSG.

Neste artikkel

Tilbyr bønder gratis veterinærhjelp under koronakrisen