I disse dager avholder Norges Bygdeungdomslag årsmøte i Hof i Vestfold. Der har de vedtatt en uttalelse om en nullvisjon for matsvinn.
I uttalen heter det at medregnet svinn fram til maten havner i handlekurven kaster hver og en av oss 72 kilo mat i året. 42 av de kiloene, eller hver fjerde handlepose, er forbrukeren selv ansvarlig for.
«Det er ingen overdrivelse å si at dette er sløsing med penger, tid, jobb og det viktigste – naturressursene våre,» står det i uttalelsen.
Ifølge et dokument fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk FAO fra 2016 står matsvinn for 8 prosent av de menneskeskapte utslippene. Dette er mer enn det totale utslippet i land som India, Russland og Japan. Kun USA og Kina har større menneskeskapte utslipp. 8 prosent tilsvarer også all utslipp fra persontrafikk i verden.
Lave matpriser
Bygdeungdomslaget trekker fram at Norge har de laveste matprisene i verden satt opp mot gjennomsnittlig inntekt. De mener mange nordmenn ikke lenger har noe forhold til hvor maten kommer fra, og at det er vanskelig å se hvor mye det koster å produsere mat i Norge.
– Konsekvensen er at få nøler med å kaste fullt spiselig mat.
Kunnskapsmangel
Ifølge Bygdeungdomslaget er det husholdninger som er det verste matkasterne. Ifølge matvett.no matsvinnet i stor grad mangel på kunnskap om holdbarhetsmerking og oppbevaring av mat.
De trekker fram følgende løsninger på problemet:
• Handleliste og en handletur i uka
• Restemiddag og -lunsj
• Se, lukte og smake før mat går i søppelet.
De poengterer også at «Best før» ikke nødvendigvis betyr «dårlig etter». De avslutter uttalelsen slik:
«Vi innser at vi alle har en stor jobb å gjøre, slik at også våre barn og barnebarn kan leve et godt liv. Norges Bygdeungdomslag krever en nullvisjon for matsvinn. Slik kan vi redde verden litt.»