Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nesten 1000 gårdsbruk ble lagt ned i fjor

Antall gårdsbruk fortsetter nedover. De siste ti årene har det blitt over 10.000 færre gårdsbruk her i landet.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge får færre og større gårdsbruk. Foto: Mariann Tvete

I 2016 var det 41.064 jordbruksbedrifter i Norge, noe som er 954 færre bedrifter enn det var i 2015 – en nedgang på nesten 2,3 prosent. Det viser foreløpige tall for 2016 som Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram tirsdag.

Det betyr at det i snitt ble lagt ned 2,6 gårdsbruk i Norge hver dag i 2016.

Siden 2006 har det dermed blitt over 10.000 færre gårdsbruk i Norge, og siden 2002 har nesten 21.000 bruk blitt borte.

Ingen stor endring under de borgerlige

I løpet av de tre årene Høyre og Fremskrittspartiet har sittet i regjering har det i snitt blitt 653 færre gårdsbruk i Norge hvert år. De tre foregående årene, da Norge hadde rødgrønn regjering med en landbruksminister fra Senterpartiet, ble det imidlertid lagt ned 628 bruk hvert år. Selv om den borgerlige regjeringen har fått mye kritikk for å satse på stordrift har det altså ikke vært noen stor økning i nedleggingshyppigheten.

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Merete Furuberg er ikke overrasket over tallene.

– Det var kun først på slutten det begynte å ligne noe under den rødgrønne regjeringen da daværende landbruksminister Vedum under det siste jordbruksoppgjøret tok til orde for en opptrappingsplan for landbruket. Småbrukarlaget skriver kun under på jordbruksavtaler vi mener kan føre til noe bedre, og det er den eneste jordbruksavtalen jeg har skrevet under på i min periode som leder, sier Furuberg.

Les også: Furuberg fillerister dagens landbrukspolitikk

– Vi må få en annen landbrukspolitikk enn den som ble ført generelt under perioden med rødgrønn regjering, og under den nåværende regjeringen, sier hun.

Mer stordrift

Tendensen med økt stordrift fortsatte også i 2016. Gjennomsnittlig jordbruksareal per gårdsbruk var på 239 dekar, noe som er fire dekar mer enn i 2015 og 25 dekar mer enn i 2010.

«Mer stordrift er en villet politikk, og samtidig er det totalt feil som klimatiltak.»

Merete Furuberg, leder i Småbrukarlaget
Annonse

Les også: Mange over 67 år eig jordbruksareal

Og mens en gjennomsnittlig bonde i 2010 hadde 21 melkekyr og 13 ammekyr, hadde bonden i 2016 26 melkekyr og 17 ammekyr.

– Mer stordrift er en villet politikk, og samtidig er det totalt feil som klimatiltak. Når det blir færre gårdsbruk og arealet for hver gård øker, betyr det at transporten og utslippene også går opp. Regjeringen har også sagt at landbruket må redusere sine utslipp, og da blir stordriften aldeles feil, sier Furuberg.

Hun peker også på at satsingen på lokalmat kan rammes av mer stordrift.

– Lokalmaten har sitt utspring i bygdejordbruket og mindre enheter. Derfor er ikke mer stordrift veien å gå for å få mer lokalmat, sier hun.

Færre melkekyr – mer melk

Totalt var det 871.500 storfe i Norge i 2016, noe som er 18.100 flere enn året før. Antallet storfe i Norge har dalt kraftig siden før årtusenskiftet, men 2016 ble det andre året på rad med oppgang. Det er særlig antall ammekyr som har økt, mens det på den annen side blir færre melkekyr totalt.

Les også: Stadig færre melkeprodusenter

Tall fra Tines Kukontroll for 2015 viser likevel at hver ku de siste ti årene i snitt har økt melkeproduksjonen med over 100 kilo melk i året, så selv om antall melkekyr går ned går den totale melkeproduksjonen i landet opp.

– Det må startes en diskusjon om hvorvidt det bør legges andre kriterier til grunn i landbruket enn kun høyere ytelse. Dette handler jo også om dyrevelferden. Det er en grense for hvor mye melk en ku kan produsere. Når det blir færre melkekuer blir det også mindre storfekjøtt, så nedgangen i antall melkekuer kan være en av til at vi har mangel på storfekjøtt her i landet, sier Furuberg.

Neste artikkel

Dødstallene er klare etter flommen i Surna