Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nedgang i bondeinntekten

Inntekten til den norske bonden gikk ned med 6,2 prosent fra 2018 til 2019. Dermed fikk bonden 23.200 kroner mindre i snitt, viser grunnlagstallene til jordbruksforhandlingene.

Illustrasjonsfoto: Siri Juell Rasmussen
Illustrasjonsfoto: Siri Juell Rasmussen

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) grunnlagstallene foran årets jordbruksoppgjør. Den viser at gjennomsnittsbonden fikk en nedgang i inntekten i fjor. I 2018 tjente bønder i snitt 377.000 kroner, mot 353.800 kroner i fjor. Det gir en nedgang på 6,2, eller 23.200 kroner.

Hovedgrunnen til inntektsnedgangen var inntekten per årsverk fra melk og kjøtt gikk ned med 18.000 kroner. Noe av forklaringa var at melkekvotene ble satt opp under tørken i 2018 for å sikre industrien tilgang på melk som følge av den dårlige grovfôrsesongen, skriver Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) på sine nettsider.

Mindre direkte tilskudd

Også økt realrente trakk ned årsinntekten i fjor, med 11.000 kroner. Lavere direkte tilskudd, spesielt mindre avlingsskadeerstatninger, gjorde at inntekten gikk ned med 10.000 kroner.

– På plussiden ser vi at 2019 var et bedre kornår, i kontrast til 2018, og ga sammen med annen planteproduksjon 12.000 kroner høyere årsverksinntekt enn året før, sier Lars Johan Rustad, avdelingsleder i NIBIO.

– I tillegg kommer den årvisse positive effekten av at tallet på årsverk i jordbruket stadig går nedover uten at produksjon og inntekter gjør det samme. Redusert arbeidsforbruk ga 6.000 kroner per årsverk i økt vederlag i 2019, forteller Rustad.

Det er så langt usikkert hvordan jordbruksforhandlingene skal foregå i år, men landbruks- og matminister Olaug Bollestad har tidligere sagt til Nationen at partene, altså departementet og landbruksorganisasjonene, er i uformell dialog om hvordan det skal håndteres.

Ingen utregning for 2020

Årets grunnlagstall er kun basert på inntektsutviklingen i jordbruket fram til og med 2019.

Det var på forhånd varslet at det i år ikke ville bli lagt fram budsjettanslag for 2020. Det er derfor heller ikke laget utregninger for ulike typer produksjoner, det som kalles referansebruk.

Referansebrukene brukes for å se hvordan ulike type vil gjøre det økonomisk. Det er disse tallene som pleier å brukes for å se hvilke bruk som bør styrkes.

Korona-påvirkning

Bakgrunnen til at det i år ikke er gjort utregninger for 2020 er koronasituasjonen, som gir mye usikkerhet rundt økonomien til landbruket.

– Grunnen til at tallene for 2020 ikke blir lagt fram i år er at Budsjettnemnda kom fram til at budsjettanslagene for inneværende år ville blitt usedvanlig usikre i år. Det er usikkert for både renter, lønn og prisutvikling. SSB har ikke kommet med sine anslag, man vet ikke hvor lenge koronatiltakene vil vare og hvilke effekter de vil ha både på kostnads- og inntektssiden, sa Lars Johan Rustad, som er avdelingsleder ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og har ansvaret for Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) tidligere til Nationen.

I pressemeldingen påpekes det blant annet usikkerheten rundt utelandske sesongarbeidere i det norske landbruket.

– Korona kan også gi ulike utslag på etterspørselen etter varer. Stopp i grensehandelen kan virke positivt inn, mens full stans i hotell- og restaurantmarkedet slår inn negativt, sier Rustad.

Han tror det at man dropper utregninger for referansebruk i 2020 også kan gi utslag for forhandlingene i 2021.

Neste artikkel

Borch hinter om ny retning for jordbruket: Neste år vil hun kjempe for flere og mindre bruk