Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Myndighetene i Brussel foreslår en liten landbruksrevolusjon

Europakommisjonen har kommet med forslag om ny strategi for sunn og bærekraftig mat. En liten landbruksrevolusjon, mener Norsk Landbrukssamvirke.

– Europakommisjonen vil at matproduksjonen i EU skal sette standarden for bærekraftig mat globalt. Det blir spennende å se om medlemslandene og Europaparlamentet blir med på forslagene fra myndighetene i Brussel, sier Arne Ivar Sletnes, fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke. Foto: Differ media
– Europakommisjonen vil at matproduksjonen i EU skal sette standarden for bærekraftig mat globalt. Det blir spennende å se om medlemslandene og Europaparlamentet blir med på forslagene fra myndighetene i Brussel, sier Arne Ivar Sletnes, fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke. Foto: Differ media

Det var 20. mai kommisjonen la fram forslaget om den nye strategien. EU-landenes «European Green Deal» har fått medlemsstatene med på en ny satsing: Framover skal all politikk i unionen bidra til å oppfylle Paris-avtalen, FNs bærekraftmål og de globale biodiversitetsmålene.

– Myndighetene i Brussel foreslår en liten landbruksrevolusjon, sier fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke, Arne Ivar Sletnes i en pressemelding.

Ifølge ham vil den nye landbruksstrategien bli viktig for å nå målene. Mat-strategien i den grønne europeiske avtalen har fått navnet «Farm to Fork».

– Europakommisjonen vil at matproduksjonen i EU skal sette standarden for bærekraftig mat globalt. Det blir spennende å se om medlemslandene og Europaparlamentet blir med på forslagene fra myndighetene i Brussel, sier Sletnes.

Den nye mat-strategien får store konsekvenser for Norge, ifølge Sletnes.

Øremerker klimatiltak

Det blir blant annet nye regler for merking av matvarer.

– EU-regler for bærekraftmerking av næringsmidler kan bli definert som EØS-relevante. Dersom EU vedtar slike regler kan det derfor få direkte konsekvenser for norsk regelverk på området, mener Sletnes.

Annonse

I tillegg legger strategien opp til at 40 prosent av jordbruksbudsjettet blir øremerket klimatiltak. Bruken av kjemiske plantevernmidler er foreslått halvert og kunstgjødsel nedskalert med 20 prosent innen 2030. Også bruken av antibiotika skal kuttes med 50 prosent innenfor hysdyrproduksjonen.

– Med «Farm to Fork» ser det ut til at EU ønsker å sette inn et krafttak for å løfte seg på disse områdene som vi i Norge allerede er gode på, sier Sletnes.

– Europakommisjonen legger opp til at gjenreisingen av økonomien etter koronapandemien skal kobles til en grønn omstilling, og at matindustrien skal styrkes gjennom å bli best i verden på bærekraft, sier han.

Vil ha massiv skogplanting

Samtidig som «Farm to Fork» ble lansert, lanserte EU også en ny strategi for å bevare biologisk mangfold. Ifølge den skal andelen dyrket økologisk jordbruksland økes fra 8 til 25 prosent innen 2030.

Det foreslås også en massiv skogplanting med tre milliarder nye trær. Samtidig styrkes vernet av naturområder, og kommisjonen setter en målsetting om at 30 prosent av alle naturområder skal ha rettslig vern og at 10 prosent blir underlag strengt vern mot menneskelige inngrep.

– Europakommisjonen foreslår strengt vern av all såkalt primærskog, det vil si naturskog uten tydelige synlige inngrep. Dette vil helt sikkert møte sterk motstand i våre naboland, Sverige og Finland, som i likhet med Norge er blant de få land i Europa som fortsatt har betydelig med slik skog, sier Sletnes.

Ifølge fagsjefen er bonde- og samvirkeorganisasjonene kritiske til mange av forslagene, og de påpeker at det blir økte kostnader med nye og strenge regler. Derfor frykter de konkurranseulemper sammenlignet med utenlandske produsenter.

– Konkurransekraft og muligheter for verdiskaping blir nok en kampsak både for bønder, matindustrien og myndighetene i medlemslandene. Derfor bør vi forvente at nye, grønne strategier også vil bli fulgt opp med endringer i EUs handelspolitikk, tror Sletnes.

Neste artikkel

Nadine (27) er fra Oslo og politiker for Senterpartiet: – Jeg har aldri følt meg fremmed eller annerledes