Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mye planlegging og ingen fastfood

Planlegging, såing, høsting, foredling og lagring. Det var lite spontanitet rund mat i tidligere tider, det måtte hermetiseres, tørkes eller saltes for at råvarene skulle holde seg.

Elevene Thea Øvstehagen (fra venste), Tiril Svendsen og Julie Evenrud fra Gausdal ungdomsskole er på Ruud gård for å lære å bake flatbrød. Alle foto: Mariann Tvete

Gausdal. Nå skal bevissthet og gammel kunnskap om matkultur og tradisjoner inn i skoleverket, gjennom "Fra jord til bord" et treårig prosjekt for ungdomsskolene i Øyer, Gausdal og Lillehammer.

Fersk melk skal bli til ost. Niendeklassingene fra Gausdal ungdomsskole venter spent på at prosessen skal starte. En kjele med melk står på den vedfyrte komfyren. Det er mye teknologi siden jernovnen og dagens induksjonskomfyr. Uansett koker melk fort over om du ikke passer på.

– Kyrne eter gras som vi ikke kan nyttegjøre oss av. Derfor er det viktig å ta vare på de arealene vi har, for å være mest mulig selvforsynt med mat, sier budeie og pensjonist Jorunn Hagen.

Hun har nettopp helt noen dråper løype i melken. Nå venter elevene spent på at den skal "oste" seg. Flytende melk skal bli til ganske fast masse.

Budeie Jorunn Hagen forklarer prosessen fra melk til ost.

Hagen og initiativtakeren bak prosjektet "Fra jord til bord", Terje Holen, er enige at det er viktig å tilbakeføre kunnskapen fra gammel tid til elevene. De er midt i tredje året av prøveprosjekt hvor det skal skapes bevissthet og holdninger om sammenhengen mellom jordbruk, matforsyning, matkultur, religiøsitet, forvaltningsansvar og vern om skaperverket.

Prosjektet er et samarbeid mellom Oppland Bonde- og Småbrukarlag, De kirkelige fellesrådene i Øyer og Gausdal og ungdomsskolene i Øyer, Gausdal og Smedstad i Lillehammer.

Etter 30 minutter er det klart for smaking. Elevene er litt skeptiske når budeia ber de teste.

Kun de tøffeste elevene våget å smake på ostemassen.

– Det smakte ikke mye, konsistensen er litt som viskelær, sier eleven som torde å smake.

Praktisk undervisning

På dagens timeplan står gårdsbesøk med baking, ysting og gjerding av beite. De 69 elevene ved Gausdal ungdomsskole er delt i to grupper. På Ruud gård foregår baking av rundstykker og flatbrød. Runde deigklumper skal kjevles flatt ut, helst til 60 cm i diameter.

– Ikke bruk så mye krefter, rull bare kjevla lett fram og tilbake, sier Ole Gilleberg, som til daglig jobber som elektriker.

Tiril Svendsen får kyndig veiledning i flatbrødbaking av elektriker Ole Gilleberg.

Nå er han hyret inn for å lære elevene om flatbrødbaking.

Med dreven hånd drysser han mel over deigen før den snus. Elevene erfarer raskt at det må mye mel til for at deigen ikke skal feste seg til bordet.

En kjevler, før nestemann legger den slappe deigen på takka, da kommer tredjemenn til og koster av overflødig mel. Det er trangt og varmt i baksterommet på Ruud gård. Snart ligger en stabel med flatbrød til tørk.

Etter to dagers fyring er bakerovnen klar til bruk.

– Alt som kan foregå utenom klasserommet er gull verd. Vi vet at mange elver har mestringsområder som ligger utenom klasserommet. De kommer tydelig fram på slike dager, det er godt å se, sier kontaktlærer Berit Barlund.

Alt som kan foregå utenom klasserommet er gull verd

Berit Barlund, kontaktlærer

Flatbrødbaking er nytt for alle. Tiril Svendsen står ved takka, hun snur løvtynne flatbrød som en erfaren baker.

– Slike dager er utrolig lærerike og spennende. Jeg like godt å lære noe nytt, sier Svendsen.

Mekker boller

Hender som helst mekker motor eller kjører traktor, baker rundstykker. Bonde Urs Gamper forklarer guttene om meltyper og heveprosesser.

Han spør elevene om hvorfor det brukes salt i deigen. Ingen svar, bare risting på hoder.

I prosjektet "Fra jord til bord" får ungdommen lære mye om ulike mattradisjoner. Her er det rundstykkebaking på gang.

– Baker du uten salt blir brødet ganske hardt om få dager, forklarer han.

I to dager har Gamper fyrt i bakerovnen. Nå er den passe varm, glørne rakes til siden før rundstykkene settes inn. Elevene får beskjed om å følge nøye med, så ikke bakverket blir brent.

Elevene satte pris på sjølbakte rundstykker med "rauost" til lunsj.

Matauk

Prosjektet "Fra jord til bord" går gjennom hele skoleåret. I sommer har det vært dyrking i kjøkkenhager hjemme. En som er godt fornøyd med avlingen er Jørgen Forrestad. Han fikk tildelt 25 kilo settepotet.

Annonse

– Det gav en avling på 170 kilo potet av skikkelig god kvalitet. Jeg brukte ikke mer enn halvannen time i uka, sier han fornøyd.

Det ble pløyd med traktor, rensing og luking gjorde han for hånd.

Mye av det som blir produsert brukes i timene mat og helse. Før jul skal elevene også være med på slakting og tilbereding av sylte

Det blir godt samarbeid når elevene skal løse praktiske oppgaver. Overflødig mel kostes bort under steking av flatbrød.

I det gamle bondesamfunnet og familiehusholdet var mat en viktig del av kulturen. Mat og forsyning av mat måtte planlegges ut fra behov, også i stor grad ut fra tilgangen på råvarer.

Oppbevaring

– Tradisjoner betydde mye, også kristne høytider og primstaven, den gamle kalenderen. De ulike årstidene satte stort preg på matkulturen, i kirken var det vanlig med markeringer som våronnmesse og høsttakkefest, sier Holen.

I tidligere tider var det ikke noe fra dag til dag innkjøp. Da skulle både familien, gården og bygda sikres mat i det daglige, samtidig sørge for et forråd som skulle gi trygghet for matforsyning gjennom minst ett år, det var viktig.

Til seters for å bli lærde. Terje Holen (til høyre) forklarer om gamledagers seterkultur.

– Helt fra sankthans til ut oktober ble det sanket, høstet og ystet. Den aller viktigste delen av matberedskapen var kornet. Sviktet det, kunne det bety sult og nød gjennom en lang vinter, sier Holen.

Melk ble til ost og smør, bær ble hermetisert og saftet. Poteter ble oppbevart i en mørk kjeller. Grønnsaker var sjelden helårsvare, rotgrønnsaker ble lagt i kasser med mose, sand eller sagflis og satt i kjelleren for økt holdbarhet.

Om du hadde tilgang til fisk, ble de ofte konservert med salting i trebutter.

Elevene setter pris på annerledes undervisning. Fotosyntese i praksis på setervollen til Trond Klaape.

– Å legge rakfisk, som elevene skal være med på nærmere jul, er en fin måte å bevare fisk over lang til, sier Holen.

Etter elgjakta skal ungdommen være med å partere en halv elg.

Settes på timeplanen

Terje Holen er ansatt som prosjektleder i 50 prosent stilling. Trond Klaape er pedagogisk ansvarlig, pluss representanter for hver av de involverte ungdomsskolene.

Hvordan ost blir til, etter en dag til seters har elevene lært mye om ysting. Blandt annet at det tar lang tid.

– Vi ønsker også at ungdom andre steder i landet skal få være med på noe lignende. Det er fult mulig å ha kortere prosjekter. Vi har erfart at det er lurt å ha det over en hel dag, ikke som enkelttimer. Da går mye tid bort til organisering fremfor praktisk jobbing, sier Holen.

Tidligere hadde husmora ansvaret for at forrådet ble forvaltet på en trygg måte. For at råvarene skulle bli tatt godt vare på, og nyttet på beste måte kreves det stor og allsidig kunnskap. Den kunnskapen ble sjelden lært på noen skole. Den gikk fra mor til datter, og gjennom tjeneste i andre husholdninger i ungdommen.

Driver folkeopplysning

Terje Holen, prosjektansvarlig "Fra jord til bord"

Vi ønsker også at ungdom andre steder i landet skal få være med på noe lignende

Folkeopplysning

Nystekte rundstykker nytes med smør og brunost eller rauost som det heter på dialekt. Flatbrødene skal lagres til skolens julelunsj.

– Tilbakemeldingene fra foreldrene er at det er matnyttig. Men noen har lurt på om det vil gå ut over matteundervisningen. Det gjør det ikke, i matlaging er det masse praktisk matte, sier Holen med et godt smil.

Noen av gutta diskuterer maskinbruk og høsting med bonde Urs Gamper, som driver Ruud gård.

På setra løper elevene rundt som våryre kalver. Mest for å holde varmen, det blåser kaldt. Gårdbruker og menighetspedagog Trond Klaape har nettopp forklart om fotosyntese, klorofyll og kloroplaster.

– Noen som husker formelen, spør han.

– C 6 H 12 O6 + 6O 2, kommer det kontant fra en med lua langt ned over øra.

Både lærere og elever er fornøyde med prosjektet.

– Vi kunne gjerne hatt flere slike dager, med mer praktiske fag. Jeg mener det her er et viktig prosjekt. I læreplanen står det at vi skal skape et gangs menneske. Når våre elever skal ut i arbeidslivet, er det ingen som spør etter vitnemålet. De ønsker en trivelig arbeidskollega, det er viktig å få fram, sier lærer Anita Steinslien.

Trond Klaape (til venstre) og elevene har bakt med lokalt mel, malt på mølla nede i bygda.

– Målet er å formidle kunnskapen videre til yngre generasjoner. Våre ressurspersoner er i aldersgruppa 70–90 år, de stiller stort sett frivillig opp. Rundt om i norske bygder finnes det mye kunnskap, sier Holen.

Nå håper han andre tar kontakt om de vil starte lignende prosjekter.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) vil løfte bylandbruket til nye høyder