Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mímir Kristjánsson håper nordmenn husker hvor viktig norsk mat er også etter koronakrisen

Farmen kjendis-deltaker og Rødt-politiker Mímir Kristjánsson tror koronakrisen har vært en øyeåpner når det gjelder norsk matproduksjon.

Mímir Kristjánsson har selv fått erfare det å drive en gård under oppholdet på Farmen kjendis. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Mímir Kristjánsson har selv fått erfare det å drive en gård under oppholdet på Farmen kjendis. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Stavanger-politikeren, med fortid som journalist, har nettopp vært å se på TV gjennom programmet Farmen kjendis. Kristjánsson var kun en konkurranse unna å ta seg til finalen i TV-programmet, og forteller til Nationen at han lærte mye av å være på gården.

Selvforsyning og matberedskap

Se hele artikkelserien her

– Jeg har på en måte fått smaken av hvor mye hardt arbeid det skal til for å drive gård og ta seg av dyr, sier han.

Dette førte til at han skrev en kronikk, hvor han hyllet den norske bonden. Fordi han selv har fått oppleve å være bonde, men ikke minst også fordi han mener koronakrisen har satt norsk matproduksjon på agendaen.

I et innlegg i Nettavisen skriver han at han håper oppmerksomheten på norskprodusert mat fortsetter også etter at utbruddet er bekjempet.

– Det er bekymring for at vi ikke får mat fra utlandet, det er store prisøkninger på mat og folk hamstrer. Vi har også fått tydelig forklart hva som er viktig og ikke, gjennom hvem som har en samfunnskritisk jobb. Der ser vi det opplagte at folk som jobber med mat er samfunnskritiske, sier rogalendingen med islandske aner til Nationen.

– Har ignorert selvforsyningen

Norge har ligget på i underkant av 50 prosent i selvforsyningsgrad de siste årene, noe som er blant de lavere andelene blant land i verden. Rødt-politikeren mener koronakrisen har gitt folk et nytt syn på problemstillingen.

– Dette er i mine øyne en slags vekker. Vi bygger ned norsk matproduksjon, og det er skapt en myte blant enkelte at bonden er til bry og koster mye penger. Det er i slike situasjoner vi er i nå at vi skjønner betydningen av matproduksjon i Norge. Å importere fra andre siden av verden er ikke en robust modell.

Han håper krisen vi nå er inne i gjør at vi også lærer noe, blant annet hvor viktig norsk matproduksjon er. Som lokalpolitiker selv merker han hvor vanskelig det er å kjempe for å bevare norsk matproduksjon.

– Det har vært gjennomført en politikk som regelrett har ignorert selvforsyningen, blant annet med at vi ikke har beredskapslager for korn. Jeg er lokalpolitiker selv, og ser hvilket helvete det er å opprettholde matjord. Det er problemer vi har hatt over hele Norge. Vi har stor kjøttproduksjon, basert på import av kraftfôr.

– Dette er kanskje en oppvåkning. De globale systemene har vi mye glede av, men de er ikke alltid like trygge. Derfor må vi prioritere norsk medisin, mat, arbeidskraft også videre.

Annonse

Ønsker mer nærhet til matproduksjonen

I Norge har det i flere år vært snakk om et beredskapslaget for korn. I fjorårets statsbudsjett ble det konkludert med at det ikke var nødvendig å sette av penger til et lager, fordi vi alltid vil ha muligheten til å importere. Flere mener derimot at dagens situasjon viser nødvendigheten av blant annet et lager med korn, noe Kristjánsson sier seg enig i.

Han tror også mange nordmenn må få mer nærhet til matproduksjonen.

– Mange folk tror at maten kommer fra butikken mer eller mindre, og vet ikke hva som ligger bak produksjonen. For eksempel er det personer som spiser kjøtt, men som ikke vil tenke på slaktingen. Vi er avhengig av å produsere, men det blir glemt. Mange tenker at har vi penger kan vi kjøpe hva vil. Men det er ikke slik, maten er nødt til å bli produsert.

"Mange folk tror at maten kommer fra butikken mer eller mindre, og vet ikke hva som ligger bak produksjonen."

Mímir Kristjánsson, politiker Rødt

Så hva er løsningen? Kristjánsson sier det ikke er noen enkel løsning, men peker på at de økonomiske forholdene må forbedres.

Han viser blant annet til at norske bønder henter inn opp mot 30.000 sesongarbeidere i året. Noe som skyldes at nordmenn ikke vil gjøre den samme jobbe til den samme timelønnen, mener rogalendingen.

– Det igjen betyr at det er for lite penger i norsk landbruk. Vi må få mer penger inn i landbruket. Også er det en del klimaforkjempere som trekker fram landbruket som klimafiendtlig. Vi må reise respekten for den norske bonden og landbruket. Rundt jul ser vi at vi får en ribbe til 19,90. Noen er manisk opphengt i billig mat, men vi må betale det som det koster å drive.

Vil ha skolebarna ut på gårdene

Samtidig mener han også folkeopplysning må til. Han viser til en gang han hørte på NRK-programmet Debatten, hvor en av Norturas sjefer sa det var underproduksjon på ribbe til jul, samtidig som det er overproduksjon på andre deler av grisen. Ifølge Kristjánsson skal programlederen ha fulgt opp med spørsmålet om hvorfor det da ikke produseres mer ribbe, og mindre av de andre delene.

– Jeg tror ungene som går på skolen burde komme seg ut på gårder, og ser hvordan maten blir laget. De kan være med å slakte når de er kommet i en viss alder. Så får noen velge å bli vegetarianere, men de må likevel kjenne til hva som foregår for å fø oss, avslutter han.

Neste artikkel

Forsker: – Norge har noen av verdens beste forhold for å dyrke planter i veksthus