Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondelaget mener statssekretær Sveinung Rotevatn sår tvil om jordbrukets klimaavtale

Norges Bondelag mener at statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Klima- og miljødepartementet sår tvil om hvorvidt klimaavtalen mellom landbruket og regjeringa fortsatt vil stå ved lag når det neste år blir lagt fram en strammere klimaforpliktelse for Norge.

Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag mener at statssekretær i Klima- og miljødepartementet Sveinung Rotevatn (V), sår tvil om klimaavtalen. Foto: Lars Bilit Hagen.
Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag mener at statssekretær i Klima- og miljødepartementet Sveinung Rotevatn (V), sår tvil om klimaavtalen. Foto: Lars Bilit Hagen.

Det var i en artikkel publisert i nettavisen E24 at Rotevatn uttalte:

– Det som nok vil bli mer krevende er hvordan vi skal redusere utslippene i en del av de andre kategoriene, der det så langt har skjedd fint lite, for eksempel landbrukssektoren.

Det er dette sitatet Sigrid Hjørnegård reagerer, generalsekretær i Norges Bondelag.

– Det kan oppfattes som at avtalen ikke ligger fast, men at den skal vurderes på nytt, sier Hjørnegård.

Avtalen står fast

– Avtalen står selvfølgelig fast. Det er ingen tvil om det. Men den må fylles med innhold, og vi har dårlig tid. Et mål er en god start, men vi trenger også virkemidler som kan hjelpe oss med å nå målet, sier statssekretær Sveinung Rotevatn (V).

Hjørnegård i Bondelaget mener at det var et uheldig utsagn fra statssekretæren.

Annonse

– Vi har skrevet en avtale med to statsråder om hvor norsk jordbruk skal være om ti år, og vi er i ferd med å lage en plan for det. Da er vi nødt til å tro på at den avtalen skal ligge fast, sier hun.

– Som sagt så ligger avtalen fast, og vi jobber sammen med jordbrukets organisasjoner om å iverksette den. Den årlige jordbruksavtalen inneholder en rekke tilskuddsordninger som kan bidra til reduserte utslipp fra sektoren. Blant annet ligger det i jordbruksavtalen økt støtte til bruk av fornybar energi, miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, klimasmart jordbruk og andre klimatiltak som husdyravl og fôr, Rotevatn.

Utslippskutt

Hjørnegård mener også at landbruket allerede har redusert sine utslipp.

– Rotevatn sier at det har skjedd fint lite i jordbruket, men jordbrukssektoren har redusert klimagassutslippene med 5,3 prosent siden 1990. Så det har faktisk skjedd mye i jordbrukssektoren. Så jeg kan ikke forstå at han ikke har fått med seg det som har skjedd i sektoren.

Statssekretæren sier at poenget med utspillet var at innsatsen må forsterkes for å nå målene som er satt innen 2030.

– Klimautslippene fra jordbruket er noe redusert i sum siden 1990. Men mellom 2011 og 2017 økte de hvert eneste år. Og i fremskrivingene fram mot 2030 er det ikke anslått at utslippene i jordbruket vil gå videre ned. Derfor må vi gjøre mer. Jeg vet at det jobbes godt i næringa med tiltak for å redusere utslippene i henhold til ambisjonene, sier Rotevatn.

– Mitt poeng er at innsatsen må forsterkes for å kunne nå målene innen 2030. Her må staten også ta sitt ansvar som innebærer å arbeide med å endre forbruksmønstre slik at vi for eksempel kaster mindre mat og i størst mulig grad har et kosthold som er i tråd med rådene fra helsemyndighetene, fortsatter han.

Neste artikkel

Vil innføre CO2-avgift for landbruket – mink kan sette en stopper