Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener folket kan finansiere klimatiltak i landbruket

Forskningssenteret Ruralis tror bedrifter og privatpersoner kan bidra til å gjøre norsk landbruk mer klimavennlig.

I rapporten «Coolcrowd – en veiledning for lokal folkefinansiering av klimatiltak i landbruket» fant forskerne blant annet at bønder og privatpersoner har begrenset kjennskap til folkefinansiering, og at privatpersoner vet lite om hvilke tiltak som er mest effektive. Det kan redusere villigheten til å betale. Illustrasjonsfoto: Mostphotos
I rapporten «Coolcrowd – en veiledning for lokal folkefinansiering av klimatiltak i landbruket» fant forskerne blant annet at bønder og privatpersoner har begrenset kjennskap til folkefinansiering, og at privatpersoner vet lite om hvilke tiltak som er mest effektive. Det kan redusere villigheten til å betale. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

I rapporten «Coolcrowd – en veiledning for lokal folkefinansiering av klimatiltak i landbruket» har Ruralis sett på muligheten for å utligne karbonutslipp fra transportsektoren gjennom folkefinansiering av klimavennlige teknologier på lokale gårdsbruk.

I samarbeid med partnere fra reiselivet, landbruket og finanssektoren, har prosjektet utviklet et konsept, som gjør det mulig å investere i lokale tiltak for å redusere utslipp i landbruket når du kjøper varer og tjenester.

– Økonomiske og miljømessige fordeler

Coolcrowd har utforsket bøndenes interesse for å delta og privatpersoners villighet til å betale.

– Minuset med å kjøpe klimakvoter er at du sjelden får oppleve de positive effektene av bidraget, fordi investeringen oftest blir brukt i en annen del av verden. Med lokal folkefinansiering ser du hva pengene faktisk går til og kan få et personlig forhold til det aktuelle tiltaket, sier Ruralis-forsker og prosjektleder, Pia Piroschka Otte, i en pressemelding til Nationen.

Pia Piroschka Otte har vært seniorforsker ved Ruralis siden 2015. Foto: Ruralis
Pia Piroschka Otte har vært seniorforsker ved Ruralis siden 2015. Foto: Ruralis
Annonse

Ifølge Ruralis er tanken bak at forbrukerne skal kunne kompensere for eget forbruk av fossilt brennstoff. Å kjøpe klimakvoter når du flyr er ett eksempel på å gi et bidrag for å redusere utslipp av drivhusgasser, opplyser forskningssenteret.

– Slike investeringer vil ha økonomiske og miljømessige fordeler for lokalsamfunnene, samtidig som de bidrar til å løse klimautfordringene. Det er viktig å presisere at folkefinansiering verken skal erstatte eller konkurrere med eksisterende støtteordninger, men være et tilbud som kommer i tillegg, forklarer Otte.

– Du får ikke tillit til noe uten å vite hva det går ut på

Resultatene fra mulighetsstudien ble nylig presentert på Coolcrowd-konferansen. Forskerne fant blant annet at bønder og privatpersoner har begrenset kjennskap til folkefinansiering, og at privatpersoner vet lite om hvilke tiltak som er mest effektive. Ifølge Ruralis kan det redusere villigheten til å betale.

– Du får ikke tillit til noe uten å vite hva det går ut på. Derfor er det viktig å gjøre begrepet folkefinansiering kjent for målgruppene, og da ser vi at de trenger en form for rådgiving. Det samme gjelder aktuelle tiltak. De fleste kjenner til solcellepanel, men det fins mange tiltak en bonde kan sette i verk som er mer effektive med tanke på klimaet. Hvem utenfor landbruket har hørt om slepeslange med stripespreder? spør Otte.

En slepeslange med stripespreder brukes istedenfor tankvogn for å spre husdyrgjødsel, og gjør at bonden kan klare seg med en lettere og mindre maskinpark.

Neste artikkel

EU oppjusterer klimamålene kraftig