Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mattilsynets inspektører så griser spise av døde svin og storfe

Griser som spiste kadavre, dyr som sto i avføring og avmagrede dyr var noe av det Mattilsynet fant under inspeksjoner på en gård i Innlandet. Bonden mener Mattilsynet driver med trakassering.

Mattilsynet sier de fant flere alvorlige tilfeller på gården. Bonden mener Mattilsynet tar feil i flere av sakene. Ifølge bonden er denne grisungen spist på av kråker. Foto: Mattilsynet

På gården skal det blant annet ha blitt funnet kadavre etter kyr og griser som var blitt skutt. Dyrene skal, ifølge bonden, ha blitt skutt da de blant annet hadde diaré.

Kadavrene lå åpent ute, og grisene hadde mulighet til å komme seg bort til dyrene. Inspektøren skal ha funnet tydelige spor av at grisene hadde spist av kadavrene.

– Hos denne bonden har vi over tid funnet syke og skadde dyr. Vi har for eksempel sett dyr med åpne sår, stygge leddbetennelser og store mengder møkk der hvor dyrene oppholder seg. Når Mattilsynet ser så klare regelbrudd på dyrevelferden og dyr med store smerter er vi nødt til å gripe inn. Det er vårt samfunnsansvar å fremme etisk forsvarlig hold av dyr. Dyrene er helt avhengig av at vi tar dette ansvaret, sier avdelingssjef Ingrid Elisabeth Bjerke-Matsson i Mattilsynet Glåmdal og Østerdal.

Mattilsynets inspektører fotografterte de kritikkverdige forholdene på gården. Nationen har fått tilgang til bildene.

Det skal også ha ligget havreavrens og karbohydrater fritt ute, uten tak over. Dette skulle blandes og bli til fôr. Svin hadde full tilgang til fôret som lå fritt, og grisene skal ha både ligget og bæsjet i fôret.

En av kuene var synlig avmagret. Grunnen er problemer med å skaffe fôr, forteller bonden. Foto: Mattilsynet

Her er flere av tilfellene som Mattilsynet oppdaget på gården:

• Dyrene var ikke merket, og bonden hadde ikke oversikt over hvilke kyr som var mor til hvilke kalver.

• Flere dyr hadde synlige skader.

• En nyfødt grisunge lå i opptråkket og kald avføring.

• Så mye avføring og vann i grisebingen at purkene risikerte å sette seg fast.

• Noen dyr i sykebingen var så avmagrede at ribbeina syntes. Et av kyrne som ble observert i sykebingen, ble senere sett i kadaverhaugen.

• Avlsokser gikk løse i skogen og kyr gikk løs langs veien.

– For å være i stand til å spore smitteveier, og for å kunne beskytte mennesker og dyr mot sykdommer, er Mattilsynet avhengig av å kjenne dyrenes identitet og opprinnelse. Hos denne bonden ble det funnet store avvik mellom det som er registrert i husdyrregisteret og dyrene som faktisk er i besetningen. Dette ser vi veldig alvorlig på, sier Bjerke-Matsson.

Hun kan ikke uttale seg om Mattilsynet har eller kommer til å politianmelde bonden.

En haug med kadavre ble funnet på gården. Bonden forteller at dyrene var blitt syke med diaré. Foto: Mattilsynet

Vil fortsette å klage

Bonden er nå pålagt av Mattilsynet å avlive og destruere alle svin og alle storfe som ikke er merket og registrert riktig.

– Som matprodusent er man underlagt strenge krav, som man skal følge for å sikre trygg mat. Disse dyrene kan representere en betydelig smitterisiko for dyr og mennesker. Mattilsynet kan ikke tillate at kjøtt fra disse dyrene går inn i matkjeden. Vi vurderer at det kan innebære fare for mattryggheten og folkehelsa, sier Bjerke-Matsson.

Tilsynet på gården foregikk i perioden fra 17. oktober 2018 til 14. januar i år.

Bonden klaget inn vedtaket om avliving, men fikk ikke medhold.

Han har fått frist til 29. mars på å avlive dyrene. Han sier til Nationen at han vil fortsette å klage inn vedtaket.

– De to sakene Mattilsynet har iverksatt overfor meg har jeg gitt dem grundig uttalelse på, flere av vedtakene er allerede oppfylt. Men det er også sendt inn klager på det jeg oppfatter som feil faktagrunnlag, samt feil forvaltningsmessig saksbehandling fra Mattilsynets side. Jeg ser det som svært merkelig at Mattilsynet i samme distrikt setter ulike krav til forskjellige bønder, når de skal forvalte det samme regelverket, sier han.

Annonse

– Mattilsynet må alltid vurdere hver enkelt sak konkret og individuelt. Det er viktig å huske på at saker som tilsynelatende kan framstå som like, kan ha individuelle forskjeller, svarer Bjerke-Matsson i Mattilsynet.

Bonden mener Mattilsynet ikke er egnet til å inspisere gårder, fordi han skal ha sett at de ansatte er redd for å gå nære dyrene.

– Jeg oppfatter at en del av Mattilsynet sine inspektører har svært liten praktisk innsikt i dagens husdyrproduksjon, samt virker direkte redd for de dyra de skal inspisere.

Bjerke-Matsson sier at Mattilsynets inspektører ikke er redd for dyr, men påpeker at dyreholder skal legge til rette for at enkeltdyr skal kunne inspiseres av Mattilsynet.

Rømte dyr

Bonden kan ikke kommentere innholdet i rapporten, da han ikke har lest den. Dette fordi han mener innholdet er på et så lavt nivå at det ikke er noe poeng. Nationen har likevel fortalt ham hva som står i rapporten.

Når det er snakk om grisene som spiste kadaver, forteller han at dette var griser som hadde rømt. Påstanden om at fôret lå på et sted uten tak, mener han er helt feil.

– En del av griseholdet var utegående. Grunnet snø, fungerte strømgjerdet dårligere på vinteren, og noen av grisene hadde rømt. Det at de da oppsøkte steder der jeg lagrer fôr, er ganske naturlig. Lagerplassen for fôr er støpt dekke, med delvis tak over, sier han.

Han forteller at flere av kyrne har slitt med avmagring.

– På grunn av årets fôrsituasjon, er jeg, som mange andre storfebønder, avhengig av å benytte meg av ammoniakkbehandlet halm som en del av grovfôrandelen. Enkelte kyr har reagert på dette med diaré, og dermed gått ned i vekt. De fleste stabiliserte seg, og kom tilbake i normalt hold, imidlertid måtte jeg avlive et par som bare ble tynnere, sier han.

Når det gjelder merking av dyrene, mener bonden Mattilsynet er skylden i problemene.

– Øremerkene som jeg benytter på storfeet er i henhold til Mattilsynets krav til type øremerker. Imidlertid har jeg slitt med at disse har svært kort holdbarhet grunnet for dårlig plastkvalitet som gjør at de faller av. Grunnet sykdom og lite arbeidshjelp, ligger jeg dessverre på etterskudd med merking. Men jeg jobber med saken, sier han.

Misfornøyd med Mattilsynet

Han er svært misfornøyd med måten Mattilsynet har håndtert saken. Han forteller blant annet at han ikke bruker mail og har ønsket å bli kontaktet per telefon på grunn av dysleksi. Til tross for dette får han brev elektronisk.

– Rapportene de skriver er lange og omfattende, og det benyttes et svært vanskelig, forvaltningsmessig språk. Så mange uoversiktlige papirer kan gå utover både liv og helse til vanlige folk, sier han.

Avdelingssjef Bjerke-Matsson har full forståelse for at bonden syns rapportene er tunge å lese.

– I alvorlige saker har vi som rutine å kontakte Norsk Landbruksrådgiving, som vil kunne ivareta bonden uavhengig av Mattilsynet, sier han.

Bonden mener det er til lite hjelp.

– Jeg føler meg ekstra provosert over at Mattilsynet fraskriver seg ansvaret for denne påkjenningen, og i stedet leier tjenester fra eksterne firmaer, som tar kontakt for å kunne følge opp bøndenes psykiske helse, sier han.

Undersøkte svinenæringen i Rogaland

Mattilsynet gjorde i fjor en omfattende undersøkelse av svinenæringen i Rogaland. Den gang ble konklusjonen at dyrevelferden ikke er god nok i mange tilfeller.

På 73 prosent av gårdene som ble undersøkt, fant Mattilsynet regelbrudd. De fleste avvikene gjaldt syke og skadde dyr eller mangel på rotemateriale.

Neste artikkel

Partiene vil ikke utsette pelsdyrforbud etter Mattilsynet-avsløringen