Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matforsker tror koronautbruddet vil endre folks syn på mat og matsikkerhet

– Matsikkerhet var selvfølgelig helt sentralt for våre formødre og forfedre, sier matforsker Annechen Bahr Bugge ved OsloMet.

Matforsker mener matsikkerheten vil bli satt på dagsorden i forbindelse med koronakrisen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Matforsker mener matsikkerheten vil bli satt på dagsorden i forbindelse med koronakrisen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Bahr Bugge har skrevet bok om norske mat- og spisevaner fra år 1500 og fram til i dag. Hun forteller om tidligere samfunn som var opptatt av å forberede seg mot dårlige år og uforutsette hendelser.

Selvforsyning og matberedskap

Se hele artikkelserien her

– Matsikkerhet var selvfølgelig helt sentralt for våre formødre og forfedre, og de fikk smertelig erfare uår, avlinger som slo feil, skrinne og syke dyr, vanskelig med oppbevaring av mat også videre, sier Bahr Bugge til Nationen.

I løpet av årene etter krigen er dette en mentalitet som gradvis har gått i glemmeboka, ifølge henne.

– Jeg tenker at den største endringen i mat og spisevaner i løpet av etterkrigstiden er at dette har gått tapt i vår nasjonale hukommelse. Videre har teknologi og økt velstand bidratt til at vi er blitt løsrevet fra sesonger og lokale forhold, tallerkenen er blitt fylt med stadig mer eksklusive og langreiste råvarer, forteller hun.

Økonomi har endret forbruket

Andelen av lønna vår som vi bruker på mat ligger i dag på om lag 12 prosent, noe som er blant de laveste i Europa (britene bruker under 10 prosent). I 1907 brukte vel å merke nordmenn 60 prosent av inntekten sin på mat, det skriver Bahr Bugge om i boken sin Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere.

Annechen Bahr Bugge, forsker ved Storbyuniversitetet OsloMet. Foto: OsloMet
Annechen Bahr Bugge, forsker ved Storbyuniversitetet OsloMet. Foto: OsloMet

Hun forteller også at de siste tiårene har størrelsen på kjøleskap økt og størrelsen på fryseboksen gått ned, folks forbruksmønster har endret seg i takt med økonomien og tryggheten i landet.

– Vi kan gå i butikken og kjøpe ferske og friske råvarer fra alle verdenshjørner. Det bugner og vi har god økonomi. Plutselig med det som skjer nå får folk kanskje en vekker, sier Bahr Bugge.

Kan gi en vekker

Hun tror koronautbruddet vil gi en vekker for nordmenn når det kommer til synet på mat.

– Jeg tror koronautbruddet vil få mange konsekvenser for hvordan forbrukerne tenker om mat og matsikkerhet. Slik situasjonen er nå kan man tenke seg at man i nær fremtid kan oppleve både grensestengning, handelsblokader og redusert tilgang av importert mat.

– Så det er ikke slik at ting vil gå tilbake når situasjonen har normalisert seg igjen?

– Jeg tror dette er såpass opprivende og dramatisk at det vil føre til mange endringer på mange nivåer. Det gjelder også på hygiene, vi har vært så trygge. Nå har vi fått følt på den utryggheten som de følte mer på i tidligere tider. Jeg tror at vi kommer til å se endringer, legger hun til.

Annonse

Hungersnød i kulturhistorien

Norge har opplevd tunge tider hvor tilgangen på mat har vært begrenset. Det er også tydelig i litteratur- og kulturhistorien. På starten av 1800-tallet var det hungersnød i Norge.

"Perioden er også omtalt som en barkebrødstid, og grusomme scener utspilte seg, spesielt på Østlandet. Utsultede mennesker – ofte hele familier – ble funnet døde både hjemme, langs lande veien og i skogen. Nøden skyldtes krig, blokade og feilslåtte avlinger. Et drama som noen tiår senere dannet bakteppet for Henrik Ibsens dikt Terje Vigen, utgitt i 1862" skriver Bahr Bugge i boken sin.

Det kjente bildet "Kampen for tilværelsen" av Christian Krohg.
Det kjente bildet "Kampen for tilværelsen" av Christian Krohg.

Det kjente bildet "Kampen for tilværelsen" av Christian Krohg viser også utlevering av mat til fattige mennesker på Karl Johans gate i Oslo.

Bahr Bugge skriver også om livet etter de tunge krigsårene i Norge som hadde ført til rasjonering og begrenset mattilgang.

"I de første berusende månedene etter frigjøringen summet landet av forventning om at det snart var slutt på rasjonering og matmangel" skriver hun.

Norge hadde før krigen vært tidlig ute med å importere bananer, men det ble det brått stopp på under krigen. Etter krigen kunne skipene med bananer på ny ta turen til Norge, og teksten i Arve Opsahls revyvise "Når det kommer en båt med bananer" kan vise den symbolske verdien av frigjøringen og at en bedre tid var på vei.

"Nu i mange, lange år,

har vi hatt så trange kår.

Uten smil og uten sang,

uten begerklang.

Ingen sko og ingen hatt,

kort på ditt og kort på datt.

Vi har levd på potet, luft og kjærlighet.

Men når det kommer en båt med bananer,

da har vi glemt alle sorger og savn.

Og den kan komme langt før enn vi aner,

og legge til i en ventende havn

Neste artikkel

Driften av et beredskapslager for korn koster under en ukes subsidiering av elbiler