Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Foreslår tidsfrist for hvor lenge eiendommer kan være i dødsbo

Landbruksdepartementet har sendt to alternativer til forskrift om hvor lenge en landbrukseiendom kan ligge under dødsbo.

Illustrasjonsfoto: Magnus Binnerstam/Mostphotos
Illustrasjonsfoto: Magnus Binnerstam/Mostphotos

Onsdag sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut et lovforslag med regler om hvor lenge en landbrukseiendom kan ligge under dødsbo.

Forslaget som er sendt ut på høring inneholder forskrifter til ny arvelov og forslag til endringer i ny arvelov, skriver departementet i en pressemelding.

– Vi er veldig glade for at det kommer et forslag til en tidsfrist. Det er det viktigste.

Det sier Erlend Stabell Daling, sjef for regnskap- og juridisk service i Norges Bondelag.

Arkivbilde: Erlend Stabell Daling i Norges Bondelag. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase.
Arkivbilde: Erlend Stabell Daling i Norges Bondelag. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase.

4000 eiendommer

Ifølge Granavolden-plattformen, en enighet mellom regjeringspartiene Venstre, Høyre og KrF, i tillegg til daværende regjeringsparti Frp, skulle Justis- og beredskapsdepartementet se på muligheten for å innføre retningslinjer for hvor lenge en landbrukseiendom kan bli liggende som dødsbo.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad er fornøyd med at et forslag nå er sendt ut på høring.

– Når en eiendom blir liggende lenge i et dødsbo øker risikoen for at eiendommen ikke er i aktiv bruk og at ressursene ikke blir utnyttet. Dette er uheldig. Jeg er glad for at spørsmålet nå er utredet slik at vi kan ta stilling til hva som bør gjøres med landbrukseiendommer som ligger i dødsbo over lang tid, sier hun i en pressemelding.

I 2018 var det omtrent 4000 eiendommer som lå i dødsbo. En del av disse hadde vært dødsbo i mer enn ti år. Konsekvensen blir at investeringer i bygninger og drift uteblir.

Dette kan føre til problemer for omkringliggende aktive eiendommer hvor eierne er avhengige av fellesløsninger for å utvikle og drive eiendommene sine. Det kan også få følger for driveplikten etter jordloven og boplikten etter konsesjonsloven.

I forslaget som er sendt ut på høring blir det lag fram to alternativer til ny lovtekst.

Maksgrense på fem år

Begge forslagene sier at det skal være en maksgrense på fem år før eiendommen må være solgt. Det ene forslaget gjelder privat skifte, mens det andre gjelder både offentlig og privat skifte.

"Hvis det i dødsboet ligger landbrukseiendom som nevnt i § 90 femte ledd, skal arvingene ha overført landbrukseiendommen til ny eier med tinglyst hjemmel innen fem år regnet fra arvefallet", står det i alternativene.

Annonse

Det skal være mulig å søke departementet om forlenget frist dersom det foreligger særlige grunner. I lovforslagene foreslås det også at departementet skal kunne selge eiendommen på tvangsauksjon dersom fristen ikke overholdes.

– Vårt forslag var at det skulle være en frist på tre år, men samtidig synes vi det aller viktigste er at det kommer en tidsfrist. Vi skal absolutt lese forslaget med åpent sinn, sier Stabell Daling i Norges Bondelag.

Ellen Alfsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norsk Skogeierforbund. Foto: Norsk Skogeierforbund
Ellen Alfsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norsk Skogeierforbund. Foto: Norsk Skogeierforbund

– Stor betydning for folk

Norsk Skogeierforbund har lenge jobbet for å få til en frist, slik som det i dag foreslås.

– Jeg er veldig glad. Det er kjempefint at regjeringen følger opp på denne måten her, sier Ellen Alfsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt.

I likhet med Norges Bondelag, har Norsk Skogeierforbund tidligere foreslått en tidsfrist på tre år.

– Det regner jeg med at vi kommer til å fortsette å si noe om. Det viktigste er likevel å få satt en frist. Det i seg selv tror jeg har ganske stor betydning for folk, sier Alfsen.

Hun legger til:

– Jeg har stor forståelse for at det kan være problemer med å ordne opp i et dødsbo, men når man vet at det finnes frister man må forholde seg til, så tror jeg det vil hjelpe på å få ordnet opp i de sakene som er vanskelige.

På spørsmål om hvordan Alfsen ser for seg Norsk Skogeierforbunds høringssvar, viser hun til en tidligere artikkel hvor de presenterer forslaget om en treårsfrist.

– Jeg regner med at vi stort sett kommer til å holde oss til det som vi sier der om hvordan vi ønsker å ha det, sier hun.

Finnes allerede i Sverige og Danmark

Sigrid Hjørnegård, generalsekræter i Norges Bondelag, har tidligere uttalt at en tidsfrist for gjennomføring av dødsboskifte vil bidra til økt bosetning og at landbrukseiendommer holdes i hevd.

– Derfor er det viktig at justiskomiteen nå vil ha slutt på problemet med dødsbo i landbruket, sa Hjørnegård.

Både i Sverige og Danmark er det allerede fastsatt i loven hvor lang tid det kan gå før man må gjennomføre et dødsboskifte. Sverige har en tidsfrist på 4 år som gjelder spesielt for landbrukseiendommer, mens Danmark har en frist på 1 år, som gjelder for alle eiendommer.

Fristen for å sende inn høringssvar til den norske forskriften er 7. september 2020.

Neste artikkel

Noah krev konsekvensar etter geitegard-avsløring