Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lavere inntekt for Haugalands-bonden

Skattbar næringsinntekt for bønder i Nord-Rogaland og Sunnhordaland har hatt en nedgang på over 26.000 kroner i gjennomsnitt fra 2017 til 2018.

Tveit Regnskap skriver at mye regn i 2017 og tørken i 2018 nok farga inntekten til de bøndene som dreiv med grovfôrproduksjon og husdyr som er avhengig av grovfôr. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase.

Det viser tall fra regnskapsbyrået Tveit Regnskap AS. Tallene er henta ut fra 207 gårdsbruk i Nord-Rogaland og Sunnhordaland.

Regnskapsbyrået skriver i en pressemelding at de i alt fører regnskap for 1700 gårdsbruk og at de i løpet av en 30-årsperiode har fulgt utviklinga til mellom 200 og 300 av disse bruka.

Gårdsbruka de viser til er familebruk som har sin hovedinntekt i jordbruket og tallene er faktisk henta fra regnskap som Tveit har ført.

Fôrkrise og gris

Tveit skriver at inntekta til gårdsbruka de fører regnskap for fikk et løft i perioden mellom 2013 og 2017, viste 2018 en stagnasjon i inntekta for mange, og en nedgang i inntekta for enekelte produksjoner.

Annonse

2018 var en sommer preget av tørke i store deler av landet, og Tveit Regnskap skriver at mye regn i 2017 og tørken i 2018 nok farga inntekten til de bøndene som dreiv med grovfôrproduksjon og husdyr som er avhengig av grovfôr.

Men også hos grisebøndene så de en nedgang i inntekta, det på grunn av overproduskjon av gris, skrver Tveit.

Flere investeringer

Mange bønder på Haugaland opplevde store nedbørsmengder i 2017, noe som igjen førte til at mange måtte drenere og fornye enga. Kostnadene skal ha vært store for enkelte bruk. Dette førte igjen til at flere måtte ta opp mer lån, og i snitt ble det tatt opp lån på 186.000 kroner per bruk, som gjør at totalt har bønder i dette området 3,2 millioner i lån i snitt.

Tveit regnskap AS skriver også at Haugalands-bonden har investert jevnt de siste åra, og at det lenge var sau og ammeku som der det ble utvida mest.

Nå ser det derimot ut til at de produksjonene har møtt et mettningspunkt, og at invisteringene har blitt vridd mer over på melk. Særlig de mindre besetningene med 15-30 kyr er der det investeres mest. I snitt ble det bygd for 174.000 kroner per bruk, noe som er 25.000 kroner mer enn i 2017.

Tveit Regnskap AS oppsummerer 2018-økonomien til Haugalands-bonden slik: "Lett overskya og litt yr - men på ingen måte torden og regn."

Neste artikkel

Nå er det trendy å tape penger på landbruk