Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Landbruk står bak enorme tap av naturmangfold, konkluderer FN-rapport

Jordbruk, skogbruk og gruvedrift er de viktigste årsakene til globalt tap av naturmangfold, ifølge en rapport fra FNs naturpanel.

Det hentes ut mer mat, energi og materialer enn noensinne med grunnlag i naturressursene, men høstingen av naturen blir stadig mindre bærekraftig, konkluderer FNs naturpanel. Foto: Svein Egil Hatlevik

«På land har jordbruk, hogst og gruvedrift størst konsekvenser. Utnyttelse av fisk og annen sjømat har størst negativ påvirkning i havet, og stadig mer av fiskeriene er ikke lenger bærekraftig», skriver Miljødirektoratet i sin sammenfatning av Det internasjonale naturpanelets (IPBES) første hovedrapport, som ble lagt fram mandag.

I rapporten skildres utviklingen på dystert vis: Det hentes ut mer mat, energi og materialer enn noensinne med grunnlag i naturressursene, men høstingen av naturen blir stadig mindre bærekraftig.

Stor produktivitetsvekst

Verdiene som skapes i jordbruket er blitt mer enn tredoblet siden 1970 og uttaket av virke fra skogene er økt med 45 prosent, skriver Naturpanelet i rapporten. En fortsettelse av denne trenden er ikke bærekraftig, heter det videre, noe som blant annet skyldes at matjorda blir dårligere og at pollinatorene blir færre. I tillegg blir landområder i kystnære strør mer utsatt som følge av korallrev og kysthabitater forsvinner.

Naturpanelet anslår at rundt én million arter er truet av utryddelse, noe som utgjør én åttendedel av artene på jorda. Panelet beskriver også en global utvikling hvor lokale varianter av husdyr og kulturplanter forsvinner.

«Dette tapet av mangfold, inkludert genetisk mangfold, er en alvorlig risiko for global matsikkerhet ved å undergrave mange jordbrukssystemers motstandsdyktighet mot skadedyr, sjukdommer og klimaendringer», heter det i rapporten.

Det legges videre vekt på at det å skaffe mat til verdens befolkning og å styrke bevaringen av og bærekraften for naturen er målsettinger som utfyller hverandre og som henger nøye sammen.

Annonse

Naturpanelet IPBES

Intergovernmental science-policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) ble opprettet i 2012.

Formålet er å sammenfatte og vurdere forskning og annen kunnskap om økosystemer og biologisk mangfold.

Rundt 130 land er i dag medlemmer av IPBES. Landene utgjør Naturpanelets øverste beslutningsorgan.

Om lag tusen forskere fra hele verden deltar i arbeidet med IPBES' rapporter. Både land og ulike organisasjoner kan foreslå nye forskere som de mener bør delta.

Rapportene skal gi politikerne et bedre grunnlag til å ta beslutninger om forvaltning av naturressurser.

IPBES fungerer på en måte som minner om FNs klimapanel, som sammenfatter og oppsummerer forskning om menneskeskapte klimaendringer.

Naturpanelet offentliggjør mandag 6. mai en av de mest omfattende rapportene om naturens tilstand noensinne.

I juli møtes beslutningstakere, sivilsamfunn og naturmangfoldeksperter fra hele verden i Trondheim for å diskutere status og tiltak for naturmangfoldet.

Neste år møtes verdenssamfunnet i Kina, og skal etter planen bli enige om en ny internasjonal avtale som skal stanse tapet av naturmangfold. Slik klimaarbeidet har Parisavtalen, skal naturmangfoldarbeidet få en Kina-avtale.

Historisk rapport

For å motvirke den dramatiske utviklingen trekker Naturpanelet fram følgene tiltak:

• De virkelige kostnadene av produksjon og forbruk, for eksempel straff for å forurense, bør bygges inn i lovverk og forskrifter.

• Det er nødvendig å fjerne skadelige subsidier, minimere materialutvinning og avfall, og vi trenger å styrke sertifiseringer som sikrer etisk og bærekraftig produksjon.

• Koblingen mellom et godt, meningsfylt liv og stadig økende materielt forbruk må brytes.

• Rettighetene, kunnskapen og verdiene til urfolk og lokalsamfunn må anerkjennes.

Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, omtaler rapporten som historisk.

– Den er den mest omfattende i sitt slag og et enestående bidrag til en felles forståelse av de store utfordringene tap av naturmangfold gir. Dette er et særdeles godt utgangspunkt for å vurdere hva som må til for å bevare naturen og dermed livsgrunnlaget vårt også for kommende generasjoner, sier Hambro.

Neste artikkel

Tine: – Vi har gras på to tredeler av arealene, og det er ikke bærekraftig å la dette stå uutnyttet