Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krangler med Fylkesmannen om vekt på lam – kan miste 55.000 kroner

Sauebonde Tore Øgstad mister 55.000 kroner i inntekt fordi Fylkesmannen ikke tar hensyn til tall fra Nibio.

Forstår ikke begrunnelsen: Sauebonde Tore Øgstad i Verdal i Nord-Trøndelag forstår ikke hvorfor Fylkesmannen har forkastet tallene fra Nibio og Nortura. Saken er nå oversendt Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. Foto: Håvard Zeiner
Forstår ikke begrunnelsen: Sauebonde Tore Øgstad i Verdal i Nord-Trøndelag forstår ikke hvorfor Fylkesmannen har forkastet tallene fra Nibio og Nortura. Saken er nå oversendt Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. Foto: Håvard Zeiner

– Troverdigheten til Fylkesmannen er på null, sier sauebonde Tore Øgstad.

Sauebonde Tore Øgstad blar igjennom avslagspapirene fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Kort fortalt betyr avslaget fra Fylkesmannen at han mister en inntekt på 55.000 kroner. Pengene hadde han for øvrig håpet å få mye tidligere. Erstatningen har han nemlig ventet på i snart ett år. I forrige beitesesong mistet han 68 lam. Hoveddelen ble tatt av jerv.

– Jeg lurer på hvordan de ansatte hos Fylkesmannen hadde reagert om de måte vente ett år på lønna, sier han.

SNO-undersøkelser

Sau som er undersøkt av SNO i perioden 1. mai tom 12. juli for årene 2016 og 2017 fordelt på rovviltart:

Ulv: 262 i 2016, 97 i 2017

Bjørn: 78 i 2016, 138 i 2017

Jerv: 10 i 2016, 23 i 2017

Gaupe: 39 i 2016, 62 i 2017

Kongeørn: 56 i 2016, 65 i 2017

Ukjent freda rovvilt: 18 i 2016, 13 i 2017

Totalt: 763 i 2016, 398 i 2017

Erstatning for sau og lam

Det ble utbetalt 45 millioner kroner i erstatning for sauer og lam tatt av rovdyr i 2016. Nord-Trøndelag er på topp, gård-brukere i fylket fikk utbetalt 9,3 millioner kroner i erstatning i fjor.

Tallene viser også at fjor-årets erstatningsbeløp var betydelig lavere enn tidligere år.

2007 er så langt toppåret for utbetalinger siden 2006.

I 2007 ble det utbetalt 77,7 millioner kroner i erstatning for tapte lam og sauer.

Ifølge Nortura veide et lam i snitt 43,5 kilo før det ble slaktet høsten 2016.

Nibio har regnet ut samme vekt til å være 44 kilo.

• Les også: Jerv tar mer enn tre ganger så mange sau som ulv

Fra to til 68

Øgstad har drevet med sauer siden 1995. I starten var det omtrent ikke rovdyr i det hele tatt. 2006 var det første året med store rovdyrtap

– Da jeg startet med sauer var det krisestemning om det ble tatt to eller tre. I fjor mistet jeg 68 lam, sier han.

Da rovdyrene, spesielt jerv, begynte å gjøre store innhogg i lam- og sauebesetningen, ba Øgstad om individuell behandling hos Fylkesmannen. Dette er noe alle sauebønder har krav på. Det er riktignok en tidkrevende prosess som krever mye dokumentasjon. Øgstad sier han i fjor la ved hele 90 vedlegg til søknaden sin.

Helt fram til i år har klagene blitt tatt til følge. Både Nortura og Nibio har kommet med faguttalelser som har blitt tatt med inn i behandlingen. Men ikke i år.

– I år har Fylkesmannen valgt å forkaste fag-uttalelsene både fra Nibio og Nortura. Det er helt uforståelig, sier Øgstad.

Uenige om vekten

Det er rådgiver hos Nibio, Svein Olav Holien, som har foretatt beregningene hos Tore Øgstad. Holien sier det i tillegg til Øgstad er fire-fem bønder i Nord-Trøndelag som har bedt om individuell behandling av rovdyrtap for beitesesongen 2016. Holien sier Fylkesmannen står fritt til å følge vurderingene fra Nibio.

– Det er Fylkesmannen som skal gjøre sluttvurderingene. Når vi har gjort beregningene, så får ikke vi høre mye om det senere i saksbehandlingen, sier han.

• Les også: Stort behov for fleire hundar som kan finne sauekadaver

Sakens kjerne er vekten på dyrene. Vekten avgjør hvor mye erstatning som skal utbetales per dyr. Høyere vekt gir mer i erstatning. Både Nibio og Nortura har estimert snittvektene, og Nibio mener snittvekten på levende lam er 44 kilo. Nortura har beregnet en gjennomsnittsvekt på 43,6 kilo. Dette har de kommet fram til etter å ha sett på høstvektene for lam i 2016. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener imidlertid at levendevekt for lam er 35 kilo.

I erstatningsvedtaket som ble sendt fra Fylkesmannen til sauebonde Øgstad i februar i år skriver Fylkesmannen at utgangspunktet for erstatningen er at lammenes «vekt ved levering til slakt bør ligge på 35 kg». Hvordan de har kommet fram til dette er imidlertid ikke begrunnet nærmere i vedtaket.

Vil ikke kommentere

Seniorrådgiver Lina Nøstvold hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ønsker ikke å redegjøre ytterligere overfor Nationen.

– Vi har ikke vane for å kommentere klagesaker i media. Jeg synes vi har redegjort for dette i vedtaket, sier hun.

• Les også: Vil snu bevisbyrden i rovdyrsaker

I juni ble klagen oversendt Miljødirektoratet for endelig avgjørelse.

«Da jeg startet med sauer var det krisestemning om det ble tatt to eller tre. I fjor mistet jeg 68 lam.»

Tore Øgstad, sauebonde
Annonse

Øgstad mener at utslagene hadde blitt fatale om tallene fra Fylkesmannen hadde stemt med virkeligheten.

– Hadde alle lammene vi leverte til slakting veid 35 kilo, så hadde vi gått konkurs, sier Øgstad.

Nortura opplyser om at slaktelam bør veie minst 45 kilo ved slakting om de skal gi tilfredsstillende økonomi.

Føler de blir straffet

Øgstad mener det skjedde en endring i hvordan de blir behandlet av Fylkesmannen da sauelaget han tilhører sluttet med tidlig nedsanking av beitedyrene i fjellet. Det siste året de tok dyrene tidlig ned fra fjellet var i 2014.

– Det er nesten så jeg føler at Fylkesmannen går inn for å «ta» beitelaget fordi vi har sluttet med tidlig nedsanking, sier han.

Nøstvold hos Fylkesmannen tilbakeviser dette på det sterkeste.

– Det har vi selvfølgelig ikke gjort. Tidlig nedsanking er en frivillig tilskuddsordning og en av mulighetene som finnes innenfor forebyggende tiltak. Slike påstander for stå for hans regning, sier hun.

– De beste vurderingene vi har

Leder i Nord-Trøndelag Bondelag, Borgny Kjølstad Grande, setter spørsmålstegn ved hvorfor ikke Fylkesmannen har tatt hensyn til det Nibio og Nortura har bidratt med i saken.

– Faginstansene i Nibio og Nortura er de beste vurderingene en har på dette feltet. Jeg synes det er en god regel å følge de faglige vurderingene, sier hun.

• Les også: Solberg etter besøk hos sauebønder: – Ikke bare penger og erstatning

Grande sier det er liten tvil om at Tore Øgstad har mye merarbeid som følge av rovdyrtrykket i området.

– Jeg kjenner veldig på frustrasjonen hans, ikke bare Øgstad, men som alle sauebønder har. Det er livsgrunnlaget deres. Så når det blir tatt fra dem, så skjønner jeg den frustrasjonen veldig godt, sier hun.

Flere tilfeller

Statens naturoppsyn (SNO) har allerede påvist rovviltskader i flere tilfeller under årets beitesesong.

Fungerende seksjonsleder på Rovviltseksjonen i SNO, Jan Huseklepp Wilberg, sier det som er spesielt så langt i år er ulveskader sør i Oppland og mot Hurdal i Akershus. I tidsperioden 1. mai til 12. juli i år er 398 sauer undersøkt av SNO. Tilsvarende tall for samme periode i 2016, var 763.

Wilberg opplyser at det alltid er variasjon gjennom sesongen på antall sau som tas av de ulike rovviltartene og at antallet nå ikke nødvendigvis er en nøyaktig pekepinn på hva resultatet blir etter endt sesong.

– Ingen normal situasjon

Med dagens rovdyrsituasjon tviler Øgstad på om noen av barna hans vil ta over når han en gang gir seg. 46-åringen sier han uansett vil fortsette til «the bitter end».

– Jeg unner ikke ungene mine å gå i fjellet og lete etter sauer. Det er ingen normal situasjon i dyreholdet, sier han.

Neste artikkel

Fem mistenkte i pelsdyrsaken