Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kommentar: Kan Dagros berge klimaet?

Kua er et biologisk under. Den kan omdanne gras til melk og kjøtt. Det blir høyverdig kvalitetsmat av vekster som mennesket ikke selv kan fordøye.

Det er ikke kua som ødelegger klimaet, mener dr. Anita Idel, tysk veterinær, forsker og landbruksrådgiver. Foto: Werner W. Dallawara

Men i klimadebatten har kua fått et dårlig rykte fordi den raper og promper metan. Mange som vil drive landbruk og/eller spise bærekraftig, blir forvirret.

Det er ikke kua som ødelegger klimaet, mener dr. Anita Idel, tysk veterinær, forsker og landbruksrådgiver. I boka "Die Kuh ist kein Klima-Killer" hevder hun at drøvtyggere kan gi et viktig bidrag til å berge klimaet. Hun har endret tysk debatt om ku og klima.

Avgjørende er dyreholdet. Kua trenger ikke fire mager for å spise soya, mais og palmeolje. Den er skapt til å spise og fordøye gras. Det er i det industrialiserte dyreholdet kua kommer dårlig ut, ifølge Idel, som blant annet hadde en sentral rolle i IAASTD-rapporten (International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development). Den ble utgitt i FAO-regi i 2008 og anbefaler et bondelandbruk.

Drøvtyggerne har en nøkkelrolle både i verdens ernæring og som klimaredder, ifølge Idel. Gras har en enorm evne til å lagre karbon. Det beskytter dessuten mot erosjon. 40 prosent av kloden består av gras. Da isen trakk seg tilbake, var gras det første som grodde. For at graset skal vokse, trengs det beitedyr. Ellers blir det kratt og buskas. Meitemark og andre jordorganismer omgjør grasrøtter til jord, til humus. Beitedyra gjødsler. Bison og andre dyr som beitet i tusenvis av år, forklarer hvorfor jorda er ekstra fruktbar i Midtvesten og Ukraina. Kyr bidrar til å bygge opp igjen humuslaget.

Idel henviser til Allan Savory, afrikansk bonde og biolog, som hevder at kvegdrift i bevegelse er nøkkelen både til å berge klimaet og gjøre verdens ørkener fruktbare igjen. Han er omstridt. Men fordi verden står midt i en alvorlig klimakrise og matkrise, er det nødvendig å være åpen for nye innfallsvikler og løsninger.

Utviklingen i landbruket kan uansett ikke fortsette som i dag, med stadig mer intensiv drift og monokulturer. Det kommer en motreaksjon. For fem år siden var kraftfôr et fremmedord i miljøbevegelsen og i enda større grad blant vanlige forbrukere. Nå er ordet snart allemannseie. Tyske firmaer reklamerer for melk og ost produsert på høy. Det kommer også i Norge.

Men som Idel skriver, så er det fortsatt kunnskapshull både blant naturvernere, landbruksforskere og i offentligheten når det gjelder kua, klimaet og grasets evne til å lagre klimagasser. Aktivisten Jeremy Rifkin "drepte" kua alt på 90-tallet, uten å skille mellom industrielle og bærekraftige systemer. Svenske forskere har foreslått klimaskatt på oksekjøtt og melk på grunn av metanutslippet.

Annonse

Den tyske forskeren minner om at lystgass er 295 ganger så skadelig for klimaet som CO2. Utslippet av lystgass øker med bruken av kunstgjødsel. Store utslipp er knyttet til dyrking av dyrefôr. Det må også med i klimaregnskapet. Ifølge FAO blir mer enn en tredjedel av verdens dyrkamark brukt til å dyrke fôr. To tredjedeler av kornforbruket i rike (OECD-)land havner i dyremager.

Flere tall fra boka: To tredjedeler av det proteinrike fôret i EU er importert. Rike land tar maten fra fattige. Brasil produserer en fjerdedel av verdens soya, eksporterer mesteparten og har selv 30 millioner underernærte mennesker. Småbønder fordrives for å gi plass til monokulturer. Som igjen krever store mengder vann og belaster klimaet med utslipp av CO2 og lystgass før fôret eksporteres.

Forskning på storfe foregår ifølge Idel som regel ved å fôre med mais, soya og korn. Det blir sagt at kua utnytter fôret dårlig. Det er klart når hun får feil mat. Kua blir aldri gris, men er genial fordi den fra skapelsen ikke konkurrerer med mennesker om matfatet. Kyr med såkalt høy ytelse er feilernært.

Idel tar leserne med til en rekke bønder som driver annerledes, som har kyr, sauer, gris og vannbøffel som spiser gras og ellers får lov til å leve i pakt med sin egenart som dyr. Produsentene snakker om samspillet mellom jord, dyr og planter. Noen har satset på gamle, tradisjonelle, robuste raser som var i ferd med å dø ut og produserer kulinariske spesialiteter. De trosser også systemet og viser at landbruk kan drives i pakt med naturen og klimaet.

Boka går rett inn i norske landbruksdebatt og klimadebatt. Større bruk betyr mer importfôr som belaster klimaet og mindre grovfôr, det vil si norsk gras. Kjøttproduksjonen frikobles fra landskapet. Men Norge er som skapt for drøvtyggere. Kua kan bli rehabilitert, samtidig som vi erkjenner at kjøtt er festmat og ikke hverdagsmat.

Kari Gåsvatn er kommentator i Nationen

Neste artikkel

NVE: – Vi har ikke gitt opp å flomsikre Nortura-anlegg