Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjendiskokk hardt ut mot ransaking av melkebonde

Kjendiskokk Andreas Viestad synes ressursbruken under ransakingen av melkebonde Gustaaf Koot er «skammelig». – Det finnes mathatere i Norge, sier han.

Kokk og matskribent Andreas Viestad gir sin fulle støtte til melkbonde Gustaf Koot, som har solgt rå melk fra gården sin i 25 år. Foto: Colourbox
Kokk og matskribent Andreas Viestad gir sin fulle støtte til melkbonde Gustaf Koot, som har solgt rå melk fra gården sin i 25 år. Foto: Colourbox

Fredag omtalte Nationen saken der politiet beslagla dokumenter og datautstyr ved gården til melkebonden Gustaaf Koot. Koot har i 25 år har solgt upasteurisert melk fra gården sin i Holmestrand og er nå anmeldt av Mattilsynet. Kjendiskokk og matskribent i Dagbladet Andreas Viestad reagerer sterkt på behandlingen av Koot og drar frem begrepet «mathatere».

– Vi har begynt å få et regelverk som er ganske fornuftig, hvor man har åpnet mer og mer opp for å omsette upasteurisert melk på en god og forsvarlig måte. Samtidig finnes det krefter i Norge som rett og slett hater og motarbeider god mat. Det at man møter opp med mange flere politifolk hos melkebonden, enn hos filmskaperen som man mistenker har en link til IS, mener jeg sier litt om kreftene, sier Viestad til Jarlsberg avis.

Viestead synes ressursbruken da syv politifolk troppet opp hjemme hos Koot, er «skammelig».

– Det faktum at det møter opp så mange politimenn på døra hos en melkebonde, når man vet hvor vanskelig det kan være å få en politimann til å se på et tyveri eller en voldshendelse, vitner om en ressursbruk som er riv, ruskende gal.

Les også: Hva gjør denne kua på Tines melkekartong?

Annonse

Han kommer også med kommentarer i retning landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.

– Spør landbruksministeren om det er dette man mener med forenkling. Er det dette man mener med å gi innovative og hardtarbeidende bønder bedre arbeidsvilkår?

Samtidig som han kririserer kreftene som vil stoppe Koot, roser han den upasteriserte melka. Han synes den har en helt egen særegen og byr på mye større muligheter til å smake melkens karakter.

– Den kan smake ulikt fra gård til gård, fra morgen til kveld og fra vår til høst. Det er kanskje ikke melken man bruker i frokostblandinga, men den har definitivt sin plass. Pasteurisering er viktig det, men først og fremst på grunn av holdbarhet og matsikkerhet når melken skal håndteres gjennom store systemer, sier Viestad.

Neste artikkel

Findus seier norsk tollvern for grønsaker har stått stille sidan 1997