Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kåret Norges beste saueklippere

De fikk vist fram ferdigheter i høyt tempo under NM i saueklipping og ullhåndtering på Jæren. To unge tvillingsøstre imponerte i flere klasser.

Inga Lill i aksjon i seniorfinalen. Søsteren Ruth Jane hjelper tilmed å få sauene inn og følger nøye med på klippingen sammen med dommere og ullhåndterer. Foto: Solfrid Sande

Varhaughallen på Jæren var arena for årets NM i saueklipping og ullhåndtering, med flere klasser som junior, senior, ullhåndtering, landskamp og NM i klipping. Det norske laget vant landskampen og Børge Høiland ble norgesmester for sjette gang.

De unge tvillingsøstrene fra Eiken i Vest-Agder imponerte i flere klasser. Inga Lill Rossevatn kom på andre plass for seniorer, mens søsteren Ruth Jane som deltok for første gang ble nr. to i ullhåndtering, og fikk en tredje plass i juniorklassen, i konkurransene der menn og kvinner konkurrerer sammen.

– Dette er den eneste gangen i året vi klippere samles, ellers jobber vi mye hver for oss, sier Inga Lill, som er godt fornøyd med egen plassering og som håper og konkurrerer i toppklassen neste år.

– Jeg vil fortsette, dette er kjempegøy, sier Ruth Jane Rossevatn.

NM på Jæren

Rundt 900 sauer ble klippet i løpet av to konkurransedager. Med innledende runder fredag, og semifinaler og finaler lørdag. Stian Espedal fra Nortura er koordinator for arrangementet, som har en mengde mennesker i sving både bak, og på scenen når 5 lokallag fra Rogaland Norsk Sau og Geit arrangerer NM.

– Det betyr mye for miljøet å ha et NM her. De blir mer sammensveiset og det er jo også flere rogalendinger som deltar, sier han.

I Rogaland er det nær 200 000 vinterfora sauer. Hver femte sau i Norge kommer fra fylket med lange tradisjoner for utmarksbeite på heiene.

– Det er viktig å ha nok lokale klippere, men det er også viktig med de utenlandske som kommer i sesong for å hjelpe oss, sier Espedal, som sier de nå har et miljø som er på vei opp igjen.

Trenger flere unge klippere

Stian Espedal forteller at det skjedde noe etter at mange slakteri sluttet klipping av levende dyr, og startet med klipping på maskinlinje etter slakt i stedet.

– Det var frykt for at klippemiljøet skulle forsvinne, men vi har klart å rekruttere, og utvikle nye norske ungdommer, forteller Espedal som derfor startet opp klippekurs, som mange av de unge deltakere har vært på.

En kameratgjeng fra Gjesdal og Bjerkreim gikk på kurset i fjor og ble oppfordret til å bli med på konkurransen i år. Antony Vassbø og Elias Nevland kjempet i semifinalen for junior. Han er bare femten år gamle. Sigurd Vølstad Odmundsen og Joakim Vassbø kom ikke videre fra innledende runde på fredag.

– Jeg gruet meg litt, det er litt stress, sier Antony, som jobbet veldig raskt, men ble trukket for dobbeltklipping.

– Målet mitt var å komme til semifinalen, sier han.

Kameratene fra Gjesdal og Bjerkreim. Fra venstre, Joakim og Antony Vassbø, Elias Nevland og Sigurd Vølstad Osmundsen. Foto: Solfrid Sande

De ble med for å få erfaring. Alle er fra sauegårder, og vil kombinere klipping i sesongene med andre yrker. Nå klipper de ute på gårdene lokalt ved siden av skolen. Elias forteller han har klippet rundt 450 sau nå i høst.

– De andre klipperne synes det er stas at det kommer nye, sier Sigurd.

Finaler

Bak scenen står en hær av folk som passer på å få sauene både ut og inn i bilene utenfor etter klippingen. Det gjelder å få færrest mulig poeng for å vinne konkurransen. Det går på tid, men de får trekk for slurv i klippingen, som dobbeltklipp.

Nytt av året var en landskamp mellom Norge, Wales, New Zealand og England. Osmund Kringeland og Børge Høiland klippet Norge til topps i den knivskarpe konkurransen mot verdens beste klippere.

Truls Nickolai Bru fra Rogaland vinner juniorklassen. Han har fått klippeerfaring på New Zealand, og skal opp i mellomklassen neste år. Tre damer måtte se seg slått av lynraske Mihai Mihai som vinner av seniorklassen for dem som klipper mellom 100–200 sau per dag.

Annonse
Fra venstre Cathinka Paterson, Ruth Jane Rossevatn, Karl mange Sørbøog vinner Truls Nickolai Bru. Foto: Solfrid Sande

I NM finalen er det hele femten sauer som skulle klippes for de fire mannlige klipperne. Børge Høiland vinner NM for sjette gang og sier dette når kommentator Bjørnar Bakken spør:

– Dette er siste gangen.

– Det sa du sist også, svarer Bakken med et smil.

For sjette gang vinner Børge Høiland NM. Her gratuleres an av av Stian Espedal. Foto: Solfrid Sande.

Ullhåndtering

Ruth Jane Rossevatn, som deltar i NM for første gang, får utfordre ti ganger NM-mester John Gerhard Håkull i finalen i ullhåndtering. All ullen som klippes legges i rett kasse i et forrykende tempo. I konkurransen sorteres ullen i felleull og bukull, de må ta ut rusk og fjerne ull som ikke er god nok til å bli med videre. Det gjelder å få ullen unna før klipperen henter inn neste sau, og de skal holde klippeplassen ren og fin.

– Alltid gøy med en utfordrer, og veldig kjekt når det er en ny jente, sier Håkull, som stakk av med seieren for ellevte gang.

En av dommerne Odd Skinderhaug jobber til daglig som klassifiserer hos Nortura Malvik. Han vurderer de ulike klassene fra hvert dyr, farge osv., sånn at bøndene får rett pris for ullen.

Høstlammene som kommer rett fra fjellbeite har klassifiseringen C1, med fine fiber. Den kan brukes til å lage bunadsstoffer av.

– Rett fra fjellet er det reneste og fineste ullen, men den blir dårligere utover høsten og om dyrene tas inn. De norske fabrikkene vil ha norsk ull om den er sortert bra, forteller Skinderhaug om viktigheten av god ullhåndtering.

Ahenata Leira, Hilde Fosen og Odd Skinderhaug snakker om kvalitetet på sorteringen som avgjør finalen mellom Rossevatn og Håkull. Foto: Solfrid Sande

I konkurranse med menn

Det er et internasjonalt miljø med klippere og ullhåndtere fra Tyskland, New Zealand, England og Wales som deltar i åpne klasser, og som jobber her både fast og i sesong. Ahenata Leira, dommeren i ullhåndtering har lang erfaring, og har også vært dommer i VM. Hun kom til Norge fra New Zealand for å jobbe for 18 år siden, og er leder av ullavdelingen på Nortura Rudshøgda.

Saueklipping og ullhåndtering er en fin måte å få reise rundt i verden på sier hun. Hun synes det er veldig flott at det er en del damer som hevder seg høyt oppe. Kun Frankrike, som har mange kvinnelige klippere, har en egen kvinneklasse.

– Damer er ofte flinkere til å finne en enkel måte å klippe, sier hun.

Mye er teknikk, spesielt fotarbeid, men i konkurransesammenheng klarer ikke kvinnene å holde tritt med mennene lengre enn til seniorklassen.

– De bør reise ut av landet for å få erfaring sier hun. Det er ikke så store besetninger her og dyrene er ofte større. På New Zealand er det flere, og mindre dyr de kan trene på, sier Leira.

Unntaket kom i fjor da Anne Lise Haugdahl Humstad vant NM som første kvinne. Hun jobber profesjonelt og klipper mellom 200–250 sau per dag. Men en brist i foten satte stopper for deltakelsen i år.

Satser på saueklipping

Søstrene Rossevatn har planer om å utvikle ferdighetene sine. Inga Lill jobber nå som profesjonell klipper på gårder i Agder-fylkene, og vil gjerne prøve seg på slakteri. Og hun har vært i både på New Zealand og i England for å få trening og erfaring.

– Jeg tror det er avgjørende med mengdetrening, for der har de mye mer sau, sier hun.

Inga Lill jobber nå også noe sammen med søsteren og hennes kjæresten, som også er klipper. Ruth Jane, som startet med klipping fire år etter søsteren, har fått vist at hun også har et tydelig talent for klipping og ullhåndtering. De synes sau er viktig i norsk natur. Rurh jane forteller at de vil støtte bønder som har sau med å klippe, og å holde yrket i hevd. Søsteren Inga Lill legger til:

– Det er et fint dyr. Jeg blir aldri lei sau.

Neste artikkel

Tre tiltalt for serie-saueslakting