Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Innfører forbud mot nydyrking av myr

Landbruksdepartementet har tirsdag fastsatt endringer i forskriften om nydyrking av myr. De innfører forbud mot nydyrking, men vil la kommunene tillate dyrking når bestemte vilkår er oppfylt.

Illustrasjonsfoto: Lars Bilit Hagen
Illustrasjonsfoto: Lars Bilit Hagen

Forskriften trer i kraft fra 2. juni 2020.

I forskriften forbyr regjeringen nydyrking av myr, men kommunene har fortsatt mulighet til å tillate dyrking når bestemte vilkår er oppfylt.

Åpner for dispensasjon

Hovedregelen skal være at nydyrking av myr er forbudt, men bønder kan søke dispensasjon fra forbudet. Alt areal med myrvegetasjon og minst 30 centimeter tykt torvlag blir regnet som myr.

Dispensasjon kan gis i tilfeller hvor grunneier mister andre produksjonsareal på grunn av tap av leiejord eller utbygging i offentlig regi som for eksempel veiutbygging.

Kommunene kan også tillate dyrking av myr der grunneierens eneste dyrkingsressurs er myr, eller for å ivareta særskilte produksjoner i myr på fjellgrunn.

– Jeg er glad for at vi har fått på plass et regelverk som gir bonden lov til å holde oppe jordbruksdrifta, samtidig som forbudet kan bidra til å redusere klimagassutslippene fra jordbruket, sier landbruksminister Olaug Bollestad i en pressemelding.

Gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget ubrukt i over 30 år regnes som nydyrking.

Strengere for dyp myr

I fastsettelsesbrevet for den nye forskriften går det fram at det blir innført et skille mellom grunn og dyp myr. Dersom myrarealet har en gjennomsnittsdybde på mer enn 1 meter, så blir arealet regnet som dyp myr.

Dispensasjonen til å nydyrke dyp myr forutsetter at dyp myr er det eneste tilgjengelige dyrkingsarealet på eiendommen, med unntak for produksjoner i myr på fjellgrunn.

«For å kunne fastslå om et omsøkt myrareal har en gjennomsnittsdybde på under 1 meter, har Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utviklet dagens kartløsning i Kilden slik at også myrdybde fremgår på kartbladene. Det vil derfor i de fleste tilfeller være enkelt for søker eller kommunen å ta stilling til om det omsøkte myrarealet er å anse som grunn eller dyp myr», heter det.

I forbindelse med dispensasjonssøknaden skal behovet for nydyrkingen veies opp mot hensynet til natur- og kulturlandskapsverdiene. Det er et generelt krav i forbindelse med alle søknader om nydyrking.

Hensynet til klima skal også vurderes når det gjelder søknad om dispensasjon fra forbudet, heter det i fastsettelsesbrevet.

Dokumentasjon og rapportering

Søkere må kunne fremlegge dokumentasjon på at tiltaket er av «vesentlig betydning for å opprettholde drifta». Regjeringen skriver at innholdet i dokumentasjonskravet vil måtte «bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, med utgangspunkt i søknaden og forhold på søkers side».

Annonse

Når nydyrkingstiltaket er gjennomført skal grunneier gi melding til kommunen, som skal foreta en ferdiggodkjenning og rapportere nydyrkingen gjennom det såkalte Kostra-systemet. Det er en ny oppgave for kommunene, men det blir omtalt som en «begrenset» oppgave og oppgaven gjelder bare i de tilfellene der en gir dispensasjon til å nydyrke myr.

«Rapporteringskravet vil bidra til å styrke grunnlaget for å beregne klimagasseffekten som følge av den nye forskriftsbestemmelsen», heter det.

Rammer 35.000 bruk

Forslaget om å forby nydyrking av myr har vært omstridt og konsekvensene for både jordbruk og klima har vært omdiskutert.

Nationen har tidligere skrevet at mer enn 35.000 av landbrukseiendommene med jord i drift har dyrkbar dyp myr.

Om en tar med alle landbrukseiendommer, så er det 46.879 landbrukseiendommer som har dyrkbar dyp myr og 59.971 landbrukseiendommer som har enten dyp eller grunn myr som kan dyrkes.

Etter den tidligere kommuneinndelingen var det 409 av 421 kommuner som har en eller flere landbrukseiendommer med dyrkbar dyp myr.

Av 12,8 millioner mål jord som kan nydyrkes i Norge er 37 prosent myr. 46,5 prosent er skog på mineraljord og 16,5 prosent er annen fastmark deriblant beite.

Av det dyrkbare myrarealet på over 4,7 millioner mål er nærmere to tredeler dypere enn en meter.

Usikker klimaeffekt

Regjeringen skriver ikke noe nærmere om hva klimaeffekten av forbudet mot nydyrking av myr kan bli.

Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har før regnet på ulike anslag. Avhengig av om forbudet vil gi en reduksjon i nydyrkingen av myr på 2000 eller 4000 mål i året, så skisserte Nibio at et generelt forbud mot nydyrking av myr kunne få en samlet effekt på mellom 450.000 og 900.000 tonn CO2-ekvivalenter i 10-årsperioden mellom 2021 og 2030.

Fordelt per år gir det et utslippskutt på mellom 45.000 og 90.000 tonn CO2, noe som tilsvarer en reduksjon på mellom 22.500 og 45.000 personbiler.

Om forbudet skulle avgrenses til nydyrking av dyp myr, så regnet Nibio med lavere utslippseffekt. Da ville forbudet tilsvare en reduksjon i bilparken på mellom 1150 og 13.000 biler per år.

Samlet er det over 2,7 millioner personbiler og over 5,5 millioner registrerte kjøretøy her i landet.

Fakta

Forbud mot nydyrking av myr

2. juni 2020 fastsatte regjeringa forskriften som forbyr nydyrking av myr. Forbudet trer i kraft samme dag.

Hovedregelen er at nydyrking av myr er forbudt, men grunneiere kan få dispensasjon i bestemte tilfeller. Minst et av disse vilkårene må oppfylles:

– at grunneier mister andre produksjonsarealet på grunn av tap av leiejord eller ved utbygging i offentlig regi som samferdselstiltak eller lignende.

– at grunneiers eneste dyrkingsressurs er myr

– eller for å ivareta særskilte produksjoner i myr på fjellgrunn

Dispensasjon til å nydyrke dyp myr (over 1 meter) forutsetter at dyp myr er det eneste tilgjengelige dyrkingsarealet på eiendommen, med unntak for produksjoner i myr på fjellgrunn.

Forbudet bygger på forslaget som regjeringen sendte ut i desember 2018. Der het det at en bare skal kunne få dispensasjon i særlige tilfeller. Et av vilkårene var at myrarealet har en dybde på i snitt under en meter.

Areal med myrvegetasjon og minst 30 cm torvlag blir regnet som myr. Gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget ubrukt i over 30 år regnes også som nydyrking.

I 2010 vart det òg foreslått et forbud mot nydyrking av myr som den gangen ble stoppet.

Av vel 12 mill. mål jord som kan nydyrkes i Norge er 35 % myr og 56 % produktiv skog.

Neste artikkel

For å overleve i det tøffe klimaet på Svalbard utvikler planter egne triks