Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingen land produserer poteter og grønnsaker så langt nord som Norge

Den nordnorske produksjonen av poteter, grønnsaker og bær er den nordligste i hele verden.

Det er utfordrende å produsere grønnsaker i Nord-Norge. Nå skal produksjonen bli enda bedre gjennom ny forskning. Bildet er fra Målselv i Troms, hvor det produseres Målselvnepe. Illustrasjonsfoto: Ulrike Naumann, Tromspotet AS.
Det er utfordrende å produsere grønnsaker i Nord-Norge. Nå skal produksjonen bli enda bedre gjennom ny forskning. Bildet er fra Målselv i Troms, hvor det produseres Målselvnepe. Illustrasjonsfoto: Ulrike Naumann, Tromspotet AS.

Årlig produseres det tonnevis av poteter, bær og grønnsaker i Troms og Finnmark. Ifølge Norsk Landbrukssamvirke er det ingen land i verden som har kommersiell produksjon så langt mot verdens nordligste punkt.

– Takket være Golfstrømmen og midnattssola er det mulig å dyrke potet, grønnsaker og bær innafor den tidsrammen vi har – fra sist i mai og til sist i september. Men variasjonen fra år til år er stor, og vinteren er ofte avgjørende for sesongens lengde. Får vi mye tele, hender det at poteten ikke er i jorda før rundt 10. juni, sier rådgiver Kristin Sørensen i Norsk Landbruksrådgiving til Landbrukssamvirkets nettsider.

Vekstsesongen på 90 til 110 dager

For det er ikke mange dagene produsentene har på å lage poteter, bær og grønnsaker. Vekstsesongen varer bare mellom 90 og 110 dager, mens den lenger sør i landet kan være dobbelt så langt.

Nå forsker Norsk Landbruksrådgiving, Nibio og Tromspotet AS på hvordan midnattssola og temperaturen påvirker den nordnorske produksjonen av potet, grønnsaker og bær.

Annonse

Forskningsprosjektet skal "utvikle nye nordnorske gjødselnormer optimalisert for potet- og kålrotproduksjon under fiberduk, og produksjonsklare jordbærplanter i plasttunnel. Prosjektet skal også utvikle nye agro-meteorologiske vekstmodeller for kulturene, som spesielt tar hensyn til lysforholdene nord for Polarsirkelen", står det på nettsidene til Grofondet, et fond på 100 millioner opprettet av Gartnerhallen, Bama og Norgesgruppen.

Finansiert gjennom flere ordninger

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, og har også fått støtte fra Grofondet, Troms og Finnmark fylkeskommune og SNN-samfunnsløftet.

Prosjektet er treårig, og startet opp i år. Det er Jørgen Mølmann fra Nibio som leder prosjektet.

– Å bedre forstå samspillet mellom lyset og temperaturen ved dyrking nord for Polarsirkelen er svært viktig for en fortsatt økning i produksjonen av frukt & grønt i Nord-Norge. Vi ser at midnattssol og høyere veksttemperatur ved bruk av fiberduk og plasttunneler gir nye utfordringer, både med tanke på næringstilgang og vekstskader. Dette fører til svinn i produksjonen og redusert konkurransekraft, sier prosjektlederen til Grofondet.

Sørensen i Landbruksrådgivningen, som også er delaktig i prosjektet, forteller til Norsk Landbrukssamvirke at sola gir inntil 20 timer fotosyntese i døgnet, når midnattssola står på sitt høyeste.

– Det kan være tøft for veksten å ikke få hvile. Vi ser vekstene svarer på en annen måte under fiberduk – det har blant annet ført til et behov for å se på om gjødslingsnormene bør justeres.

Neste artikkel

Slik skal Coop sørge for mindre potetsvinn