Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingen garanti mot regnskogbiff

Norge stiller ingen krav om at biffkjøtt som importeres fra Brasil, ikke skal komme fra nylig avskogede områder i Amazonas.

Uvanlig store skogbranner har herjet i Brasil denne sommeren. Foto: Leo Correa/AP/NTB scanpix
Uvanlig store skogbranner har herjet i Brasil denne sommeren. Foto: Leo Correa/AP/NTB scanpix

I den nye frihandelsavtalen med Mercosur har Norge gitt importkvoter for storfekjøtt eksklusivt til de fire søramerikanske landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay.

Samtidig fjernes tollen på kjøttet.

Men næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kan ikke garantere at storfekjøttet som importeres, ikke kommer fra områder der regnskog er brent ned for å frigjøre jordbruksland.

– I utgangspunktet vil ikke avtalen endre situasjonen sammenlignet med i dag, sier Isaksen til NTB.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier den nye frihandelsavtalen mellom EFTA og Mercosur vil gi Norge en ny plattform for å ta opp spørsmål om klima og miljø med Brasil. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB Scanpix
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier den nye frihandelsavtalen mellom EFTA og Mercosur vil gi Norge en ny plattform for å ta opp spørsmål om klima og miljø med Brasil. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB Scanpix

Hemmelig tekst

Selve avtaleteksten er fortsatt hemmelig. Det har skapt usikkerhet om hvor strengt regelverket vil være på klima og bærekraft.

Nærings- og fiskeridepartementet kan likevel bekrefte at avtalen ikke inneholder noen garanti for at kjøtt og andre produkter som importeres til Norge, ikke kommer fra ødelagte regnskogområder.

Det legges heller ikke opp til at en økning i avskogingen i Amazonas vil få noe å si for importen til Norge.

– Avtalen har bestemmelser knyttet til bærekraftig forvaltning av skogene og forpliktelser til å bekjempe ulovlig hogst. Men utover det er det ingen endringer på handelsregimet. Det er ingen restriksjoner som trer inn umiddelbart på våre kjøp fra Mercosur-landene, sier Isaksen.

Det avtalen likevel gjør, er å gi Norge en ny plattform for å ta opp disse sakene med Brasil, påpeker han.

Kontroversiell kvegdrift

Annonse

Enorme skogbranner denne sommeren har ført til et helt nytt søkelys på hvordan uerstattelige regnskogsområder i Amazonas raseres.

Kvegdrift regnes som den viktigste drivkraften bak avskogingen, og miljøvernere har beskyldt Europa for å ofre regnskog for billig biff i forhandlingene med de fire søramerikanske landene i Mercosur.

En ny frihandelsavtale mellom EU og Mercosur kom på plass allerede i slutten av juni. Men EU-land som Frankrike, Irland og Østerrike har alle truet med å si nei til den.

EFTA, som består av Island, Liechtenstein, Norge og Sveits, fulgte opp med en egen frihandelsavtale med Mercosur i august.

Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet er det snakk om den største frihandelsavtalen EFTA har inngått.

Må ratifiseres

Men avtalen må ratifiseres før den kan tre i kraft, og det kan raskt bli debatt om saken når Stortinget nå åpner igjen. Flere partier, inkludert regjeringspartiene Venstre og KrF, har uttalt at de ikke vil forskuttere støtte slik situasjonen er nå.

SVs Lars Haltbrekken mener regjeringen har vært naiv i møte med Brasils kontroversielle president Jair Bolsonaro.

– Vi mener at Norge ikke burde ha inngått denne avtalen nå. Det er å belønne en høyrepopulist som har brukt valgkampen på klimafornektelse og løfter om ødeleggelse av regnskogen, sier Haltbrekken til NTB.

– Vi belønner ham med en handelsavtale. Vi burde sagt nei, sier han.

Brasils president Jair Bolsonaro har fått skarp kritikk internasjonalt for å tillate økt avskoging i regnskogen. Foto: Eraldo Peres/AP/NTB scanpix
Brasils president Jair Bolsonaro har fått skarp kritikk internasjonalt for å tillate økt avskoging i regnskogen. Foto: Eraldo Peres/AP/NTB scanpix

Nasjonalt forbud

I siste instans kan frihandelsavtalen sies opp med seks måneders varsel, påpeker Isaksen.

Et annet alternativ kan være et nasjonalt forbud mot import av kjøtt fra nylig avskogede regnskogområder, à la Stortingets forslag om et forbud mot palmeolje i offentlige innkjøp. Men departementets svar er at det må utredes nærmere om slike nasjonale forbud er forenlige med Norges internasjonale forpliktelser.

Et svar i palmeoljesaken er ventet i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020, som legges fram 7. oktober.

Neste artikkel

Mens Amazonas flommer over, truer en historisk tørke Brasils økonomi