Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva tjener bonden – egentlig?

Bøndene må vite hvor høy inntekt de faktisk har – både for å sammenligne seg med andre og for å kunne slå i bordet i deres eget «lønnsoppgjør» – jordbruksoppgjøret.

Hva tjener bonden og hvordan skal det måles? Det er spørsmålene økonomiprofessor Ola Grytten og ekspertutvalget for måling av inntekt i jordbruket, har forsøkt å svare på.

Utvalgets mål har vært å finne nye metoder for å regne ut bøndenes inntekt, slik at den kan sammenlignes med andre yrkesgrupper.

Hittil har man brukt Totalkalkylen for jordbruket for å regne ut bondens inntekt. Det er en oversikt over jordbrukets totale inntekter, kostnader, forbruk av jordbruksprodukter og arbeidstid.

Det første Grytten-utvalget har foreslått å oppdatere hvordan dette tallet beregnes. For eksempel foreslår det å ta med utgifter til leie av jord og melkekvoter, og kostnadsføre innleid arbeidskraft. Resultatet er en modifisert kalkyle som gir et litt lavere tall.

Den «modifiserte totalkalkylen»

For 2020 gir denne en medianinntekt på

362.200 kroner

per årsverk, før skatt

Lavere tall på papiret er bedre for bøndene, for et større gap mellom bøndene og resten av samfunnet betyr et bedre forhandlingskort i jordbruksforhandlingene.

Annonse

Problemet er at tallet er et gjennomsnitt av alle som driver med jordbruk i Norge. Og bøndene driver gård med ulike mål – ikke alle å maksimere inntekten.

Fra kalkyle til driftsresultat

Utvalget peker på nettopp dette, og foreslår at bøndenes gjennomsnittsinntekt i større grad skal måles ut ifra driftsresultatet for forskjellige typer gårdsdrift. Og for å få et tall som går an å sammenligne med andre lønnsmottakere, foreslår utvalget å basere seg på de som driver bedre enn snittet.

Hvor mye bedre enn snittet må avgjøres politisk, mener utvalget.

Måles gjennomsnittsinntekten ut ifra hvor godt den beste halvparten gjør det, vil det gi en lavere inntekt enn om man tar utgangspunkt i den beste tredjedelen:

«Hybridmodellen»

Gjennom å se på hvordan gode bruk gjør det i forhold til gjennomsnittet av likeartede bruk, beregnes et forholdstall. Dette tallet kan så brukes til å sammenlikne tallene fra Totalkalkylen med andre lønnsmottakere. Nedenfor kan klikke og se på hvilke utslag det kan få.

Høyereinntekt

518.000 kroner

per årsverk før skatt. Dette tallet er et anslag, og kun for å illustrere hvordan modellen kan slå ut.

Til syvende og sist vil det derfor fortsatt være opp til Stortinget å avgjøre bøndenes inntekt – både på papiret og på konto.

Neste artikkel

Beskjed fra grasrota: – Hybridmodellen er en livsfarlig vei å gå