Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høyre og Sp vil til bunns i millionstøtten til omstridt kostholdsprosjekt

Stortingsrepresentant fra Høyre skal spørre sin egen helseminister om hvorfor Gunhild Stordalens EAT Foundation får 2 millioner fra staten til en holdningskampanje som vil endre norske matvaner.

Gunhild Stordalen presenterer den nye EAT-rapporten hos Bama i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Gunhild Stordalen presenterer den nye EAT-rapporten hos Bama i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Det har kommet reaksjoner etter nyheten om at den såkalt «EAT-dietten» til Gunhild Stordalen får millionstøtte til et nytt PR-prosjekt.

Målet er med kampanjen er å finne ut myndighetene kan legge til rette for et kosthold som er bedre for miljøet. Dermed har staten lagt 2 millioner kroner på bordet til en ny holdningskampanje fra Stordalens EAT Foundation og Folkehelseinstituttet (FHI).

Kampanjen skal sette kosthold i sammenheng med både helse og miljø. Målet er å få nordmenn til å spise både "sunt og bærekraftig".

«Dette prosjektet ønsker å utforske hvordan et land som Norge kan få den gjennomsnittlige innbygger til å endre kostholdet fra å være kilde til de store helse- og miljøproblemene, til å gjøre riktig kosthold til en del av løsningen», heter det i prosjektbeskrivelsen.

Skal spørre egen minister

Selv om prosjektet har statsstøtte er ikke regjeringspartiet Høyre nødvendigvis begeistret for konseptet.

Partiets landbrukspolitiske talsperson, Guro Angell Gimse, sier at midlene ikke nødvendigvis er å regne som en støtteerklæring fra Høyre.

– Vi forholder oss til Helsedirektoratets kostråd. Vi synes jo utviklingsprosjekter er spennende og vil tilrettelegge for bærekraftig mat, men Høyre kommer nok ikke til å stå på barrikadene for å detaljstyre det folk spiser.

Gimse, som også sitter på Stortinget for Sør-Trøndelag, sier hun skal sende et skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie (H).

– Dette er tydeligvis midler Folkehelseinstituttet selv har kontroll over, men jeg vil vite på hvilket grunnlag pengene er gitt og hvorfor. Jeg stiller spørsmålet så fort jeg kan på mandag og regner med å få et raskt svar.

– EAT er aktivister

En annen som også sier han skal sende et skriftlig spørsmål til statsråden er Senterpartiets Geir Pollestad. Han lurer svært på om dette er noe regjeringen står inne for.

– En ting er jo pengebruken her, men er det dette et formål som regjeringen og ansvarlig statsråd står inne for? Det skal jeg utfordre statsråden på.

Pollestad sier han har stusset på forholdet mellom EAT og FHI og lurer på om det kan være andre pengestrømmer inn til EAT Foundation som det er aktuelt å belyse.

I tillegg til pengebruken er ikke mannen som nylig kritiserte medieoppstyret rundt norske Michelin-stjerner særlig begeistret for EAT-dietten.

Senterpartiets Geir Pollestad, som representerer Rogaland på Stortinget, skal sende et skriftlig spørsmål som utfordrer statsråd Olaug Bollestad på midlene til EAT og FHIs holdningskampanje. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Senterpartiets Geir Pollestad, som representerer Rogaland på Stortinget, skal sende et skriftlig spørsmål som utfordrer statsråd Olaug Bollestad på midlene til EAT og FHIs holdningskampanje. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

– EAT har lansert en global diett. Jeg har ingen tro på en global diett, for det er ikke noe globalt matmarked.

Stortingsrepresentanten fra Rogaland stempler i tillegg EAT Foundation som aktivister.

Annonse

– EAT er en politisk, aktivistisk organisasjon.

Skeptisk til statlig pengebruk

Pollestad mener hele EAT-saken sier noe om den statlige pengebruken i Norge.

– Det er viktig å få kontroll på den offentlige pengebruken som går til private initiativ. EAT er et godt eksempel på at det er grunn til å knipe igjen pengesekken.

Han mener videre at det ikke alltid er så lett å få oversikt over hvor pengene går.

– Statlige midler til disse initiativene kan gå under departementene eller ofte fra Stortinget. Sistnevnte kan være vanskelig å spore når det går til en underliggende etat som deretter deler det ut.

– En populistisk merkelapp

Dag Hvaring i EAT kjenner seg ikke igjen i Pollestads aktivist-stempel.

– Dette er en populistisk merkelapp vi ikke kjenner oss igjen i. EAT er en forskningsbasert plattform med mål om å endre verdens matsystemer slik at de kan brødfø en voksende befolkning på en sunn måte uten at det går på bekostning av jordens tåleevne, sier Hvaring og fortsetter:

– Det er ikke snakk om noen offentlig pengestøtte til EAT i forbindelse med Folkehelseinstituttets prosjekt som vi deltar i. Eksperter fra EAT har bidratt med vesentlig egeninnsats i form av kompetanse, innsikt og nettverk, men det er altså ikke blitt utbetalt noe til EAT i den sammenheng, og det kommer heller ikke til å skje. EAT har ingen inntekt fra dette prosjektet, presiserer Hvaring.

Han viser til at prosjektet fikk, på vegne av Folkehelseinstituttet, tildelt to millioner kroner, og at det var et vilkår i tildelingen at midlene skulle benyttes til å anskaffe kompetansen som Comte Digital leverer.

– Det er en vanlig misoppfattelse at EAT har lansert en global diett. EAT-Lancet-kommisjonen presenterte globale anbefalinger fokusert på brede mat grupper som må tilpasses lokale ressurser, kultur og produksjonsgrunnlag. Denne tilpasningen er ikke gjort for Norge ennå, sier Hvaring.

– EAT inviterer alle aktører som kan bidra til en sunnere og mere bærekraftig matfremtid til å delta i den nødvendige omstillingen. Bare gjennom bredt samarbeid vil vi kunne løse utfordringene, sier han.

FHI presiserer

Etter at denne saken ble publisert har Folkehelseinstituttet tatt kontakt for å presisere følgende:

– Prosjektet har fått 2 millioner kroner fra Stimulab-ordningen i Digitaliseringsdirektoratet. Grunnen til at det står kostnadsramme 4 millioner kroner i Doffin-utlysningen, er at oppdragsgiver kan utløse en opsjon etter at prosjektet er avsluttet. Dette er kun en mulighet, og FHI måtte i så fall brukt egne midler på det. Vi har ingen planer om å utløse denne opsjonen, skriver assisterende kommunikasjonsdirektør Kjetil Berg Veire i Folkehelseinstituttet til Nationen.

Videre påpeker Folkehelseinstituttet at pengene i sin helhet går til tjenestedesignfirmaet Comte som utfører prosjektet på oppdrag fra FHI og EAT.

– Prosjektet er ikke en holdningskampanje, men et utredningsprosjekt for å se på hvordan viktige aktører kan samarbeide om å gjøre norsk kosthold mer sunt og bærekraftig. FHI støtter ikke noen EAT-diett, som for øvrig ikke fantes da prosjektet først ble utformet. FHI arbeider for Helsedirektoratets kostholdsråd. De innebærer blant annet å spise mindre kjøtt og mer frukt og grønnsaker, av helsemessige årsaker, skriver områdedirektør i Folkehelseinstituttet og professor i ernæring, Knut-Inge Klepp og forskningssjef i Folkehelseinstituttet, Helle Margrete Meltzer.

Les hele debattinnlegget til FHI her.

Tidligere sto det at prosjektet har fått 4 millioner kroner av staten. Det rette er at prosjektet har fått 2 millioner kroner. Nationen beklager dette.

Neste artikkel

DSB: Ha litt ekstra av det viktigaste du treng for å klare deg