Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Kyrne på setra i Os kommune har blitt melket på solkraft i sommer. Foto: Privat
Kyrne på setra i Os kommune har blitt melket på solkraft i sommer. Foto: Privat

Her har kyrne blitt melket på solkraft i sommer

Erling Tingstad og Hanne Østgaard Tingstad har installert solceller på setra. De vil vise at landbruket bidrar til å løse klimautfordringer.

Dalsbygda, Østerdalen. Både fargene, vinden og temperaturen begynner for alvor å minne oss om at ei kaldere tid er på vei. Høsten har tatt sine første steg over fjellbygda nord i Innlandet.

Ved Sætersjøen i Dalsbygda har kyrne til Erling Tingstad og Hanne Østgaard Tingstad kost seg i sommer, men har nå tatt turen ned fra fjellet.

For dyra har det nok vært en helt vanlig sommer, med store områder å beite i og vakkert fjellandskap. Men før bøndene har det vært annerledes.

Traktoren som har stått for strømproduksjonen på setra er byttet ut med solcellepaneler på fjøstaket og store litium-batterier. Ekteparet Tingstad er trolig de første som driver seterdrift med selvforsynt fornybar energi.

Hanne Østgaard Tingstad og Erling Tingstad har installert solcelleanlegg på setra si i Dalsbygda i Os kommune. Foto: Lars Bilit Hagen
Hanne Østgaard Tingstad og Erling Tingstad har installert solcelleanlegg på setra si i Dalsbygda i Os kommune. Foto: Lars Bilit Hagen

– Imponerende hvor mye det lader

Erling Tingstad sier han er imponert over hvor mye det lader når sola skinner.

– Det kan lagres 48 kilowattimer (kWh) på batteriene, og jeg bruker nesten 40 kWh i døgnet. Men når sola kommer, så lader man på det meste 10 kilowatt i timen. Det er imponerende hvor mye det lader når sola er framme, sier han.

Men de har opplevd litt problemer i sommer. Juli var langt fra noen fin sommermåned, men da sola kom i august fungerte anlegget optimalt.

– En må ha litt sol hver dag. Er det en grå dag, så må man ha litt sol dagen etter. Det går såpass mye strøm morgen og kveld. Eventuelt kan man dimensjonere opp anlegget mer, men da ville det kostet ditto mer. August gikk smertefritt, da var det ikke noe problem, sier Erling.

I fjøset på setra har ekteparet såkalt melkestall, hvor kyrne får komme inn til melking, og deretter går ut igjen på nattbeite. Foto: Lars Bilit Hagen
I fjøset på setra har ekteparet såkalt melkestall, hvor kyrne får komme inn til melking, og deretter går ut igjen på nattbeite. Foto: Lars Bilit Hagen

Tingstad åpner opp døra på den hvite boksen med reklame for leverandøren Energipluss. Den hvite boksen er hjertet i strømanlegget, der lagres strømmen som hentes inn gjennom solcellepanelene på fjøstaket. På skjermer kan man følge med på både forbruk og produksjon av strøm.

Opplegget er opprinnelig laget i utlandet, og måtte bygges om for å passe i Norge. Grunnen er at det her er vanlig med en på 230 volt, mot 400 som er vanlig i utlandet.

Solcelleanlegg på setra

48 solcellepaneler på fjøstaket, 24 på hver side.

Batteriene kan lagre opptil 48 kilowattimer på litiumbatteriene

Avhengig av hvor mye sol som er tilgjengelig, så lader man opp mot ti kW per time.

Et aggregatet brukes til å lade opp batteriene dersom det er flere gråværsdager på rad

Ekteparet Østgaard Tingstad bruker om lag 40 kWh i døgnet

Det som krever mest strøm er vasking av melkeanlegget. Andre ting som krever en stor del av strømmen er selve melkeanlegget, kjøling av melketanken og oppvarming av vann

Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Innlandet har bidratt økonomisk til prosjektet

Kan stoppe traktoren

Tingstad sier det er flere fordeler med å installere et solcelleanlegg. Det inkluderer blant annet økt driftssikkerhet. Tidligere har en traktor stått og gått flere timer per dag.

– Man må passe på om det var kjøling på den, at det var diesel og olja måtte sjekkes, sier han.

Tingstad forteller at han i fjor sommer brukte over 1200 liter i løpet av sommeren.

Ekteparet sier de merket fort når traktoren ble belastet mer.

– Det er mye jevnere strøm enn aggregat drevet av en traktor. Vi har en kaffetrakter inne, og når vi satte på den før, så hørte vi på traktoren at den ble mer belastet, forteller Østgaard Tingstad.

Annonse
Erling Tingstad viser fram det installerte anlegget på setra. Foto: Lars Bilit Hagen
Erling Tingstad viser fram det installerte anlegget på setra. Foto: Lars Bilit Hagen
Under optimale solforhold tar det rundt fem timer å lade batteriene fullt opp. Foto: Lars Bilit Hagen
Under optimale solforhold tar det rundt fem timer å lade batteriene fullt opp. Foto: Lars Bilit Hagen

Etter at solcelleanlegget sto klart i fjor, har det vært flere besøkende på seters som har ønsket å lære mer om egenforsyning av strøm.

– Leverandøren arrangerte en åpningsdag, og da var det 70 personer her. Vi har hatt en del besøk etterpå. Det er tydelig at det er litt interesse for dette. Det er jo litt spesielt når vi er først ute med det, og det er flere som har sagt de interessert i å komme og se på det, forteller Erling.

Fjøstaket består nå av 48 solcellepaneler, 24 på hver side, slik at man får strømproduksjon både på morgenen og på ettermiddagen. Foto: Lars Bilit Hagen
Fjøstaket består nå av 48 solcellepaneler, 24 på hver side, slik at man får strømproduksjon både på morgenen og på ettermiddagen. Foto: Lars Bilit Hagen

– Felles løsninger

Tingstad har gledelig tatt imot besøk. Han mener det er viktig å vise fram at landbruket bidrar i det grønne skiftet, og vil gjerne at det samarbeides om løsninger, istedenfor å skylde på hverandre.

– En får kanskje mer blest om kjøttskam, men det kunne kanskje vært bedre å samarbeide og finne felles løsninger istedenfor å sitte i skyttergravene. Jeg tror veien å gå er gjennom samarbeid istedenfor å sitte på hvert vårt gjerde.

Klima- og miljøorganisasjonen Spire og leder Julie Rødje mener at det å erstatte strømproduksjonen fra diesel til solkraft er et godt eksempel på miljøtiltak i landbruket.

– Prisen har de siste årene gått ned, samtidig som virkningsgraden har økt også for effekten på den nordlige halvkule. Det er flott at privatpersoner gjør slikt arbeid, samtidig bør det fra det offentlig legges bedre til rette for utbygging av solcellepanel ved nye statlige byggeprosjekt, sier Rødje.

Julie Rødje, leder i miljøorganisasjonen Spire. Foto: Spire
Julie Rødje, leder i miljøorganisasjonen Spire. Foto: Spire

Spire mener vi er avhengig av et bærekraftig landbruk for å bekjempe sult, men også at landbruket kan sitte på flere nøkler knyttet til klimautfordringene.

– Mange løsninger på klimakrisa befinner seg nettopp i landbruket, både gjennom utslippskutt, men også gjennom klimatilpasning og bevaring av naturmangfold, for eksempel gjennom å binde mer karbon i jorda. Småbrukere er blant dem som kjenner klimaendringene hardest på kroppen. Derfor er det særlig viktig at miljøbevegelsen og landbruket spiller på samme lag, sier Rødje.

– Vi sitter ofte på ulike spisskompetanse, og sammen kan vi bidra til reelle og svært avgjørende endringer for vår felles framtid, legger hun til.

Fylkesmannen i Innlandet har vært med å gi økonomisk støtte til solcelleanlegget i Dalsbygda. Erik Lagethon er avdelingsdirektør for landbruksavdelinga hos Fylkesmannen. Han mener dette er et svært positivt prosjekt.

– Fylkesmannen mener dette er et godt eksempel på hvordan enkeltforetak og landbruket tar initiativ og tar i bruk bærekraftige løsninger. Landbruket er generelt flinke til å ta i bruk både tilgjengelig og ny teknologi, også på nye områder. Det viser også at solcelleteknologier har utviklet seg og er et reelt alternativ på flere områder, sier Lagethon.

Setra ligger ved Sætersjøen i Dalsbygda, nær grensen mellom Innlandet og Trøndelag. Foto: Lars Bilit Hagen
Setra ligger ved Sætersjøen i Dalsbygda, nær grensen mellom Innlandet og Trøndelag. Foto: Lars Bilit Hagen

– Hvorfor er dette et type prosjekt Fylkesmannen ønsker å støtte økonomisk?

– Dette handler om å finne løsninger på utfordringer som ofte fører til at tiltak og prosjekter blir skrinlagt. I dette tilfellet muligheten til å opprettholde seterdrift i et utvalgt kulturlandskap. Og ikke minst har det overføringsverdi til andre tilsvarende prosjekter, sier Lagethon og legger til:

– Når det gjelder klima er det mange mulige løsninger og tiltak, men ofte er det langt fra ord til handling. Dette prosjektet er et godt eksempel på konkret handling som gir en konkurransedyktig løsning for produsenten samtidig som det er bærekraftig.

Ifølge avdelingsdirektøren er grønn omstilling og klima noe av det som står høyest på agendaen for Fylkesmannen.

– Og gjennom at Innlandet er en av landets ledende landbruksregioner har vi selvsagt et klart ansvar for at også landbruket tar ansvar for å redusere sine klimagassutslipp. Her gjøres det mye fra næringen selv og de har blant annet utarbeidet sin egen Klimaplan som bygger på klimaavtalen med staten, sier Lagethon.

Han forteller at det er mange prosjekter som er på gang innen klima og landbruket i Innlandet om dagen.

Neste artikkel

Vindmølleparkar er også plansak