Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Grunnlagstallene: Tørkesommeren slår hardt ut på inntektene

Bondens inntekt gikk opp med en prosent i fjor, tilsvarende 3400 kroner per årsverk. Men i 2019 forventes inntektene å gå ned 23.500 kroner.

Foto: Benjamin Hernes Vogl
Foto: Benjamin Hernes Vogl

Det viser tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ), som legger grunnlaget for årets jordbruksoppgjør.

Nemnda er et utvalg sammensatt av partene i jordbruksoppgjøret: Det vil si Landbruks- og matdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, samt nøytrale representanter fra Statistisk sentralbyrå og lederen av BFJ.

Grunnen til at tørkesommeren ikke ga enda større utslag på inntektstapene i fjor er midlene som ble utbetalt gjennom den framforhandlede krisepakken for jordbruket og gjennom avlingsskadeerstatningsordningen. Samtidig vil dette gi større utslag i 2019, da erstatningene er lagt inn i inntektene for fjoråret, selv om tørken også vil gi tap i 2019.

Nemnda forventer derfor en kraftig inntektsnedgang i år. Totalt regner nemnda med at inntektene går ned med 6,6 prosent, 23.500 kroner.

Inntektene er målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk.

Budsjettnemnda skriver dette i utredninga:

«Den omfattende tørken sommeren 2018 påførte jordbruket betydelige inntektstap, og det ble gjennomført en rekke tiltak som ga økte kostnader på en rekke poster i regnskapet både i 2018 og 2019. Det har derfor vært en særskilt utfordring å tallfeste alle ekstra kostnader, samt å vurdere hvilke poster som bør normaliseres i årets utredning.»

Hard år for kornbønder

Totalt har man kommet fram til et totalt inntektstap på grunn av tørken på 1,65 milliarder kroner i 2018.

Hardest gikk inntektstapet ut over produsenter av korn, erter og oljefrø. Kornproduksjonen ble redusert med 48 prosent fra 2017. Det totale tapet var på 1,3 milliarder kroner.

Annonse

Det er også regnet ut at kostnadene på grunn av tørke var på 890 millioner kroner. Dette kommer blant annet som følge av økt bruk av kraftfôr og import av høy og halm. Fôrtilgangen var langt lavere en fôrbehovet i 2018, og bøndene har derfor også måttet ta fra fôrbeholdningen fra 2017.

Samtidig har det også vært sider som har spilt positivt inn på økonomien. Blant annet ble det mindre frakt av blant annet korn på grunn av tørken, i tillegg til at mange ikke sprøytet med ugress- og soppmiddel, på grunn av avlingsutsiktene.

Totalt er tapet beregnet til 3,1 milliarder. Det ble utbetalt 2,4 milliarder i kompensasjon og erstatning, noe som ga et totalt tap på 700 millioner.

Nedgang i arbeidsforbruket

I år er det forventet at prisene og volumet ikke vil øke på inntektssidene, mens prisene på kostnadssiden vil gå opp. Dette skyldes prisøkninger på energi, diesel og gjødsel.

Arbeidsforbruket i jordbruket er forventet å gå ned i år. I fjor gikk tiden brukt på arbeid ned med to prosent, i år er tiden forventet å gå ned ytterligere fire prosent.

Mindre inntektsvekst enn ventet

Fjorårets jordbruksforhandlinger la opp til en inntektsveksten i jordbruket på 3,5 prosent, mot en prosent som til slutt ble resultatet.

Gjennomsnittet i den norske befolkningen hadde en inntektsvekst på 15.900 kroner i fjor. Det ga en vekst på tre prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. For vanlige lønnstakere i Norge forventes inntektene å gå opp med 18.200 kroner per årsverk i 2019, totalt 3,3 prosent.

Jordbruket presenterer sine krav til jordbruksforhandlingene 29. april, før staten presenterer sitt tilbud 7. mai. Forhandlingene skal være avsluttet innen 17. mai.

Neste artikkel

Noah krev konsekvensar etter geitegard-avsløring