Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gartnerforbundet krever investeringspakker i jordbruksforhandlingene

Under årets jordbruksforhandlinger har Gartnerforbundet tre krav til staten: Innføring av investeringspakker for produsenter, økt målpris og styrking av forskning og utvikling.

Katrine Røed Meberg i Gartnerforbundet vil ha bedre vilkår for produksjon av grønnsaker, frukt og bær i Norge. Foto: Mariann Tvete

– Alle piler peker mot grønt og tiden er overmoden for forandring. I årets oppgjør må penger og virkemidler legges på bordet for at vi skal kunne realisere djerve målsettinger og ambisjoner og få til en skikkelig satsing på de grønne produksjonene, sier generalsekretær Katrine Røed Meberg i Gartnerforbundet i en pressemelding.

Norsk Gartnerforbund vil at det etableres en investeringspakke på 100 millioner kroner årlig i fem år til grøntnæringen. Investeringspakken skal blant annet ha til hensikt å sikre produksjon under varierende klimatiske forhold og bidra til å forlenge norsk sesong.

Økte målpriser

I tillegg ønsker forbundet at målprisene settes opp. I henhold til gjeldende jordbruksavtale skal målprisene være priser som jordbruket reelt sett skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold, det fastsatte importvernet og mulighetene til markeds­regulering som er til disposisjon.

Korn, melk, svinekjøtt, poteter, epler og et utvalg grønnsaker har målpris

Ønsker handling

Annonse

I Jeløya-plattformen fra 2018 skrev de tre partiene Venstre, Høyre og Frp at de vil "styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens den gressbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene".

Meberg mener det må vises handling bak målsettingene om en satsing på økt norsk grøntproduksjon.

– Jeg vil ha «Grønt-løftet». Grøntsektoren har en sentral rolle i å oppfylle landbrukspolitiske mål om økt matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskapning og et bærekraftig jordbruk. I tillegg har næringen en viktig oppgave med mål om sunnere kosthold og trivsel. Vi vet at det er et betydelig potensial for å øke norskandelen av grønne produkter, både for spiselige vekster og blomster, busker, trær og stauder. Vi ønsker å ta en større posisjon i markedet, sier hun.

Lav selvforsyningsgrad

Omtrent 70 prosent av grønnsakene vi spiser i Norge er importert. Totalt importeres omtrent 60 prosent av all maten vi spiser.

Meberg mener det er utfordringen fra importen som gjør at man må investere enda mer i norsk produksjon.

– I denne satsingen mener vi at det bør prioriteres tilskudd til områder som gir produsentene større muligheter i markedet, slik som nye og eksisterende kjølelager og anlegg, maskiner og pakkelinjer. Videre bør ordningen kunne brukes til tiltak som drenerings- og vanningsanlegg, forebyggende klimatiltak, plantevern ved nye teknologier og energieffektivisering, sier Meberg.

Neste artikkel

CO2-fangst frå lufta kan gi klimanøytrale tomatar