En samlet norsk storfenæring har vedtatt å etablere et dyrevelferdsprogram for storfe gjennom en felles bransjeretningslinje, opplyser helsetjenesten for storfe, Animalia, på sine nettsider.
Fra 1. januar 2022 til 1. mai 2023 skal alle storfebesetninger med mer enn ti dyr innrulleres i dyrevelferdsprogrammet for storfe. Antall dyr er basert på innhentede tall fra søknad om produksjonstilskudd, og er uavhengig av dyregruppe og produksjonsform.
Storfebønder kommer til å få tilsyn av veterinær hver 16. måned.
«Under besøket skal veterinæren gå gjennom hele storfebesetningen sammen med produsenten, og spørsmål om utvalgte velferdsindikatorer skal besvares og dokumenteres i et samarbeid mellom veterinær og produsent. Eksempler på slike dyrebaserte indikatorer er renhet, hold og halthet», skriver Animalia.
Hele næringa står bak
Det nye programmet er utarbeidet av Animalia, Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF), Nortura, Q-meieriene, TINE, Tyr, Geno, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag.
Ifølge veilederen består dyrevelferdsprogrammet for storfe av:
• Tett samarbeid med veterinær ved regelmessige veterinærbesøk med dyrevelferd som hovedtema.
• Registreringer og bedre dokumentasjon av faktorer som påvirker dyrevelferd.
• Bedre økonomi med god dyrevelferd.
Mener programmet kunne vært overflødig
Tidligere denne uken hadde Nationen en sak med leder i Telemark Bonde- og Småbrukarlag, Sondre Aasan, som mener at Mattilsynet i Telemark bør stikke fingeren i jorda etter avsløringene om at inspektørene ikke har ressurser til å følge opp husdyrnæringa på en god og tillitsvekkende måte.
Melkebonden fra Flatdal i Seljord har også noen tanker om det nye dyrevelferdsprogrammet for storfe, som han mener henger sammen med oppgavene til Mattilsynet.
– Det er vel og bra med et dyrevelferdsprogram, men på den annen side hadde dette vært overflødig om vi hadde hatt et velfungerende Mattilsyn, med nok ressurser og husdyrkompetente folk som både kan drive rettledning og utføre nødvendige tilsyn. Staten sparer penger på et underfinansiert og dysfunksjonelt Mattilsyn, mens næringa selv må igang med egne dyrevelferdsprogram der hele regninga blir sendt til bøndene, sier Aasan til Nationen.
Flere dyrvelferdsprogrammer
Det finnes allerede dyrevelferdsprogrammer for svin- og kyllingnæringen.
Dyrevelferdsprogrammet for kylling startet i 2013, og ble en ny standard med regler for dyrehold og hvordan man jobber med dyrevelferd hos husdyr.
Etter initiativ fra en samlet kjøttbransje ble det i januar 2018 vedtatt et eget dyrevelferdsprogram for slaktegris, og fra 1. juli 2019 ble alle besetningstypene omfattet av dyrevelferdsprogrammet for svin.
I debattinnlegget «Ha tillit til at dyra behandles godt», som ble publisert 14. juli i år, skrev leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, at det også er startet et arbeid med å få på plass et program for sau og geit.