Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Forvaltningen av rovvilt og beskyttelse av beitenæringene fungerer ikke etter hensikten

Det er konklusjonen i Riksrevisjonens gjennomgang av rovviltforvaltningen.

Riksrevisor Per-Kristian Foss og hans stab har gjennomgått rovdyrforvaltningen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

«Svak styring preger rovviltforvaltningen. Rovviltnemndene og miljømyndighetene er uenige i hvordan sonene prioritert for rovvilt og beitedyr skal utformes og plasseres. Det bidrar til at forvaltningen av rovvilt og beskyttelse av beitenæringene ikke fungerer etter hensikten.»

Det skriver Riksrevisjonen i en rapport offentliggjort tirsdag, som tar for seg forvaltningen i årene 2010 fram til og med 2018.

Riksrevisjonen har vurdert om Klima- og miljødepartementet i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet forvalter rovdyra på en måte som legger til rette for å oppnå Stortingets todelte mål om bærekraftige rovviltbestander og en livskraftig beitenæring.

«Kritikkverdig»

Riksrevisjonen opererer med fire kategorier av kritikk. Den minst alvorlige av disse er kategorien «kritikkverdig», som brukes til å beskrive «mangelfull forvaltning der konsekvensene ikke nødvendigvis er alvorlige». I Riksrevisjonens gjennomgang er det ett tilfelle av eksplisitt kritikk mot departementet. Kritikken går på at det i Nordland (rovviltregion 7) ikke foreligger noen vedtatt forvaltningsplan. Slik har det vært siden sommeren 2018, da departementet underkjente den forvaltningsplanen som den regionale rovviltnemnda hadde utarbeidet.

Riksrevisjonen skriver at de «vurderer det som kritikkverdig at Klima- og miljødepartementet har latt det gå så lang tid uten å avklare uenighet og sørge for at det foreligger en godkjent forvaltningsplan som ivaretar det todelte målet for rovviltforvaltningen».

Her er hovedfunnene som Riksrevisjonen lister opp:

• «Stortingets bestandsmål for rovvilt er delvis nådd, og det er utfordringer med den genetiske levedyktigheten til ulv og jerv i Skandinavia.»

• «Sauenæringen er livskraftig nasjonalt, men noen beiteområder har svært høy rovviltbelastning.»

• «Forutsetningene om soneforvaltning er bare delvis innfridd, og soneforvaltningen er særlig lite egnet for å ivareta reindriftsnæringen.»

• «Lisensfelling fungerer som virkemiddel for å regulere de fleste rovviltbestandene, men skadefelling er i liten grad effektiv.»

• «Miljøforvaltningen har for lite kunnskap både om tapsårsaker og om effekter av forebyggende tiltak.»

• «Klima- og miljødepartementet har ikke sørget for å avklare uenighet om regionale forvaltningsplaner for rovvilt.»

Riksrevisor Per-Kristian Foss påpeker at det flere steder er store lokale utfordringer med tap av beitedyr til rovvilt, selv om sonene fungerer bedre i noen regioner enn andre.

– I tillegg er soneforvaltning særlig dårlig egnet for å ivareta reindriftsnæringen, sier Foss.

Han viser til at det i flere forvaltningsregioner er problemer med å nå bestandsmålet for rovvilt innenfor rovviltsonene. Derfor praktiseres ikke alltid felling som forutsatt i beiteprioritert sone, heter det i en pressemelding fra Riksrevisjonen, hvor det også legges vekt på at dette medfører økt rovviltbelastning for beitenæringene og høyere konfliktnivå. For gaupe og jerv viser revisjonen til at myndighetene har tillatt yngling også i beiteprioriterte områder, fordi de ikke har klart å nå bestandsmålene inne i sonene.

Ingen plan i Nordland

Når Riksrevisjonen bemerker at det i Nordland (rovviltregion 7) ikke foreligger noen godkjent forvaltningsplan, skyldes det en uenighet mellom rovviltnemnda i regionen og Klima- og miljødepartementet.

Konflikten dreier seg om inndeling av regionen i beiteprioriterte og rovviltprioriterte soner, særlig når det gjelder yngleområder for bjørn og hvor store de skal være.

– Klima- og miljødepartementet har latt det gå for lang tid uten å sørge for at det foreligger en godkjent forvaltningsplan i Nordland, og det er kritikkverdig, sier Foss.

Undersøkelsen til Riksrevisjonen viser at det også er uenighet mellom rovviltnemndene i flere sammenhenger.

– Departementet skal ivareta nasjonal rovviltpolitikk når samordningen på regionalt nivå ikke fungerer, og må bidra til å avklare uenighet med og mellom rovviltnemndene.

På Sør-Norges premisser

Under pressekonferansen hvor rapporten ble framlagt, uttalte Foss at det at ulveangrep på sau i Sør-Norge får mer oppmerksomhet enn tap av tamrein lenger nord, kan være et tegn på at den offentlige debatten i stor grad foregår på Sør-Norges premisser.

Det er Therese Johnsen, ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, langt på vei enig i.

– Veldig mye av debatten har handlet om ulv, men det er jerv og gaupe og som skader flest beitedyr. Det har vært nedgang i tapstallene for sau og lam nasjonalt fra 2006 til 2017, selv om tapene fortsatt ligger ganske høyt i Hedmark og Trøndelag, sier Johnsen til Nationen.

Hun mener at departementets forslag om å flytte flere ynglinger av gaupe fra nord til sør i landet kan være et godt grep for å lette rovdyrtrykket for reindrifta.

– Den gjennomsnittlige tapsprosenten er høyere for rein, og tapsforebyggende virkemidler er flere og fungerer bedre for saueholdet. Vi ser særlig at det er store tap når det er rovdyr i kalvingsområder for rein, sier hun.

Annonse

– Det er en utbredt oppfatning at bestandsmålene fra Trøndelag og nordover ikke kan innfris uten at rovdyra kan overleve ved å ta tamrein. Har Riksrevisjonen tatt stilling til det?

– Nei, det har vi ikke reflektert over. Vi mener at det kunne vært en jevnere fordeling av bestandsmålene mellom regionene. Noen regioner er for tungt belastet, sier Johnsen.

Ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen Therese Johnsen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mener Riksrevisjonen har gjennomgått et omfattende grunnlagsmateriale og gjort en grundig analyse av rovviltforvaltningen.

– Rapporten peker på mye av uenigheten innen rovdyrforvaltningen. Jeg vil følge opp de merknadene og anbefalingene som kommer fra Riksrevisjonen, inkludert behovet for en klar styring, sier statsråden til Nationen.

– Riksrevisjonen kritiserer at det tar lang tid å få på plass en forvaltningsplan i Nordland. Hvorfor tar dette så lang tid?

– Vi lagt stor vekt på at forvaltningsplanene skal være en av rovviltnemndenes hovedoppgaver, og vi har en høy terskel for å kalle inn forvaltningsplaner. Selv om forvaltningsplanen for Nordland er kalt inn, er den fortsatt gjeldende. Departementet gjør en grundig prosess hvor vi møter nemnda, sekretariatet og Miljødirektoratet. I tillegg vil vi be Landbruksdirektoratet om en faglig tilrådning før vi sluttfører behandlingen av planen, sier Elvestuen.

Ola Elvestuen sier han vil følge opp de merknadene og anbefalingene som kommer fra Riksrevisjonen. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Stort trykk i grenseområder

Leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Ellinor Marita Jåma, sier tirsdag at hun ikke har rukket å lese rapporten i sin helhet, men er glad for at aspekter som NRL har kritisert i forvaltningen over flere år blir plukket opp.

– Det er viktig å følge opp denne kritikken også over lengre tid. Denne rapporten er helt klart et viktig dokument for reindriftsnæringa å til i vår dialog med sentrale myndigheter, fordi den underbygger kritikk vi har kommet med tidligere, sier Jåma til Nationen.

Fot reindriftsnæringa er dårlig samhandling mellom rovviltnemndene en stor utfordring, ifølge Jåma.

– Om vi ser på grenseområdene mellom Trøndelag og Nordland, som ligger i hver sin rovviltregion, ser vi at det blir stort rovdyrtrykk for dem som driver med rein i disse områdene. Hadde det vært bedre samarbeid mellom rovviltnemndene i de to regionene, ville helheten i forvaltningen blitt mye bedre, sier Jåma.

Forskjellig virkelighetsforståelse

Norges Bondelag mener Riksrevisjonens rapport blant annet viser at det er stor forskjell mellom hvordan Klima- og miljødepartementet og rovviltnemndene tolker gjeldende regelverk og Stortingets målsettinger for forvaltning av rovdyr.

– Det bidrar til å forklare hvorfor rovviltnemndenes forvaltningsplaner og vedtak om lisensfelling blir underkjent av departementet. For beitenæringa og de som lever med rovdyrene tett innpå seg fører dette til usikkerhet og stor frustrasjon, sier styremedlem i Norges Bondelag, Erling Aas Eng.

– Vi opplever at rovviltnemndene i langt større grad enn departementet har klart å balansere hensynet til vern av rovdyr og bruken på utmarka, sier han.

Erling Aas-Eng, styremedlem i Norges Bondelag. Foto: Svein Egil Hatlevik

Bondelagstoppen mener det er svært alvorlig for dem som har sau og lam i beiteprioriterte områder at forvaltningen tillater yngling av gaupe og jerv for å innfri regionale bestandsmål.

– Selv om Stortinget har bestemt at beitebruk skal være prioritert der de driver, tillater altså forvaltningen at det etablerer seg rovdyr i området. En slik forvaltning er uakseptabel og bidrar bare til å øke en allerede solid mistillit til myndighetene på dette området, sier Aas-Eng.

Ikke overrasket

Rådgiver for naturmangfold i WWF Verdens naturfond, Sverre Lundemo, sier Riksrevisjonens konklusjon er i tråd med hva han forventet.

– I dag har vi dessverre en rovdyrforvaltning som i realiteten legger opp til at de fire store rovdyrene vi har i Norge forblir sterkt eller kritisk truet i all overskuelig framtid. Det er stort fokus på tapsreduserende tiltak i enkelte områder, som for eksempel i ulvesonen, og i enkelte deler av Trøndelag, men i resten av landet er terskelen for uttak av rovdyr svært lav. Dette er ikke en forvaltningspraksis som legger opp til å ivareta rovdyrenes interesser i tilstrekkelig grad, sier Lundemo.

Han peker på at ikke i utgangspunktet Riksrevisjonen skal vurdere hvorvidt bestandsmålene er riktig satt, men påpeker likevel at ulven er truet selv når bestandsmålet er sett oppnådd.

– I tillegg trekker Riksrevisjonen fram at flere steder er rovviltprioriterte soner for små eller for oppsplittet til at de fungerer etter hensikten.

Riksrevisjonens vurdering handler om hvorvidt rovdyrforliket er oppfylt eller ikke, understreker Lundemo.

– Dagens vurdering er altså ikke noen vurdering av om politikken som sådan er god. Når vi ser det høye konfliktnivået, særlig rundt ulven, er det tydelig at det trengs mer dialog og nye ideer for å få på plass en rovdyrforvaltning som ivaretar alle de berørte sine interesser. Også riksrevisjonen peker på at det høye konfliktnivået hindrer god forvaltning.

Gamle tall

Heller ikke Arnodd Håpnes, fagleder for naturmangfold i Naturvernforbundet, er overrasket over funnene i rapporten.

– Vi er meget forundret over at Riksrevisjonen tar opp forhold som ved flere anledninger er grundig vurdert og der deler allerede er evaluert for flere år siden, sier Håpnes.

Han har særlig lagt merke til et passus i rapporten hvor det framgår at «Klima- og miljødepartementet i 2015 satte i gang et prosjekt for å framskaffe nødvendig og representativ kunnskap om tapsårsaker i husdyr- og tamreinnæringen», men som «har møtt på vesentlige hindringer i form av manglende tilgang til data». Det skal igjen skyldes «lav tillit i sauenæringen til at fagmiljøene som gjennomfører prosjektet, vil tolke og bruke dataene på en redelig måte». Derfor skal prosjektet først i 2019 ha fått tilgang til nødvendige data.

– Av nyhetsinteresse er punktet om beitenæringenes boikott av forsøk for å få fram oppdatert kunnskap om tapsårsaker på beite med vekt på andre tapsårsaker enn rovdyr. Det er første gang denne boikotten dokumenteres i skriftlige kilder og det er forstemmende at beitenæringene aktivt obstruerer viktig forskning. Her er det både dyrevelferd og viktig kunnskapsbehov som sauenæringen ikke ønsker skal komme fram. I dag brukes mange tiår gamle normaltapsestimater basert på 70-talls kunnskap, og dette punktet er særdeles pinlig for sauenæringen, sier Håpnes.

Neste artikkel

Tonning Riise: – Jeg er skuffet over Høyre i rovdyrpolitikken