Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fortsetter kampen for å bevare matjord på Ørland

Bønder og huseiere fortsetter kampen for å bevare matjord og boligbebyggelse rundt den nye kampflybasen på Ørland.

Nærme: Gården til Hans Kristian Norset, som er leder i Støygruppa Ørland, ligger kun 300 meter fra den nye kampflybasen. Foto: Privat
Nærme: Gården til Hans Kristian Norset, som er leder i Støygruppa Ørland, ligger kun 300 meter fra den nye kampflybasen. Foto: Privat

Siden det i juni 2012 ble vedtatt at Norges nye kampflyflåte skal samles på én base i Ørland i Sør-Trøndelag, har innbyggerne i kommunen kjempet for å beholde de bolighusene og gårdsbyggene som befinner seg i umiddelbar nærhet til basen.

Hans Kristian Norset, leder for interesseorganisasjonen Støygruppa Ørland, forteller at innbyggerne ikke finner seg i at Forsvarsbygg kjøper opp og river ned de i overkant av 100 byggene som befinner seg innenfor såkalt «rød sone» – det vil si nærmere den nye flyplassen enn anbefalt.

– Vi ønsker ikke at samtlige hus i to skolekretser skal rives, det er helt uaktuelt. Dette har vært en kamp i ett og et halvt år, og nå begynner vi å se muligheten for å få gjennomslag hos Forsvarsbygg som har lovet å vurdere om boligene kan få stå likevel, sier Norset.

Kampflybasen på Ørland

Les også: Norges Bygdekvinnelag sender kravbrev til ordførere om jordvern

Vil bevare bebyggelse

Norset er selv bonde, og driver en gård som ligger kun 300 meter fra flystripen. Han forteller at rundt 150 personer, hvorav halvparten bønder, befinner seg innenfor den røde sonen og dermed risikerer å miste gård og grunn til den planlagte basen. Ifølge Norset er det ingen grunn til at denne bebyggelsen skal måtte rives.

– Per i dag er det ikke noe som tilsier at folk ikke kan bo der – ingen vil utsettes for så mye støy at det er helsefarlig. Det er mulig at de ti nærmeste boligene er så tett inntil at de befinner seg på grensen, men ikke i så stor grad at helsemyndighetene vil kunne tvangsflytte dem. Det kritiske er hvis en ikke kan bo i våningshus hvor det er dyr. Da vil en kunne oppleve stor avfolkning i jordbruket, sier Norset.

Les også: Listhaug fekk jordvernkritikk i møte med 700 jærbønder

1530 dekar matjord

Også Bondelaget er bekymret for hva kampflybasen vil ha å si for bøndene i den tradisjonelle landbrukskommunen.

«Her er det snakk om boliger hvor det er 
skadelig å bo på grunn av støyproblemet.»

Olaf Dobloug, direktør i Forsvarsbygg kampflybase
Annonse

– På Ørland produserer vi 8 millioner liter melk, og en tredjedel av produksjonen ligger innenfor rød sone, det vil si i de verste støysonene. Hvordan skal vi kunne videreføre husdyrbruk hvis bonden flytter vekk? Det vil påvirke hele grenda og ødelegge kulturlandskapet rundt, sier Arne Hernes, Bondelagsleder i Ørland.

Ifølge Tine Søfteland, leder for Landbrukskontoret i Ørland kommune, vil den nye kampflybasen legge beslag på 1530 dekar matjord, hvorav 1040 dekar går til selve basen.

Skadelig støy

Olaf Dobloug, direktør i Forsvarsbygg kampflybase, bekrefter at Forsvarsbygg har gått med på å gi en ny vurdering av om bebyggelsen innenfor rød sone skal rives. Han påpeker imidlertid at enkelte hus befinner seg så nærme kampflybasen at det vil være skadelig for innbyggerne å bo der.

– Det er riktig at dette har vært et tema, og vi har sagt at vi skal se på saken. Her er det snakk om boliger hvor det er skadelig å bo på grunn av støyproblemet. Det er ingen som har sagt at de ønsker å rive hus, men vi er pålagt å tilby en løsning for de som rammes av et visst støynivå. Så er det opp til disse å bestemme om de vil ta mot tilbudet eller ikke, sier Dobloug.

Les også: Åtvarar Listhaug mot å fjerne priskontrollen på landbrukseigedom

Ifølge Dobloug er det 100 husstander som vil få tilbud om oppkjøp, mens det er færre som er i risikosonen for hørselsskade.

– Når det gjelder våningshus har vi sagt at vi forstår utfordringen. Det dreier seg ofte om hus med en viss kulturminneverdi og som inngår i en helhet. på en gård, og derfor skal vi sammen med kulturminnemyndighetene og kommunene vurdere ulike løsninger for disse, men da ikke som bolig, sier Dobloug.

Neste artikkel

Nå er mat blitt et våpen (igjen)