Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Folldal-bønder: Staten erstatter ikke nok sau som er tatt av rovdyr

Sauebønder i Folldal nord i Hedmark mener fylkesmannen ikke gir gode nok svar på hvorfor de ikke får mer erstatning for sauer og lam som er gått tapt på beite.

Eirik Sletten er sauebonde i Folldal i Hedmark. Han er oppgitt over at han og andre sauebønder ikke får erstattet tap av sau og lam som de mener at er blitt tatt av jerv og ørn. Foto: Privat

Sauene og lammene til Kvitdalen beitelag beiter i tre fylker sommerstid; i områder i Oppdal i Trøndelag, Folldal i Hedmark og Dovre i Oppland. Beiteområdet er dekket av både fjell og skog, og er på rundt 200 kvadratkilometer, noe som omtrent tilsvarer hele arealet til Bærum kommune.

Beitelaget ser spor etter jerv om vinteren og svevende kongeørn om sommeren, og mener det er liten tvil om at rovdyra forsyner seg av husdyra – i langt større grad enn hva bøndene får erstattet hos fylkesmannen.

Vanskelig å dokumentere

Folldal-bonden Eirik Sletten sier det er vanskelig å dokumentere hvilket rovdyr som har tatt et beitedyr når alt de finner er knokler og ullrester – hvis de finner noe i det hele tatt.

Når et lam blir tatt, er det mange arter som forsyner seg, og kadaveret blir fort spist opp. Dessuten ligger store deler av beiteområdet så langt unna vei at det er vanskelig å finne igjen det som måtte være av kadavre innenfor rammene av ordinært tilsyn. Ofte blir kadavre som Statens naturoppsyn undersøker klassifisert under «ukjent dødsårsak», sier bonden.

– Vi kan godt leve med noe ørn og jerv, så lenge vi får erstattet det som blir tatt. Jerven tar for det meste lam og gjør seg ferdig med jobben, så vi unngår morløse lam slik som du har etter ulv og bjørn. Det er mye det samme med ørn, den dreper som oftest det den prøver seg på, sier Sletten til Nationen.

Dette skjelettet av ei søye ble funnet i sommer. Gult merke på bjella betyr at søya har gått med to lam. Foto: Privat

Sletten sendte 229 søyer og 438 lam på beite i sommer. Etter sesongen søkte han fylkesmannen om å få åtte søyer og 41 lam erstattet etter at normaltapet var trukket fra, men fikk erstatning for to voksne og ti lam.

Normaltapet er et begrep for hvor stor andel av dyra man må forvente at dør eller forsvinner på beite på grunn av for eksempel sjukdom, ulykker eller at de blir tatt av eksempelvis rev, som bonden ikke får erstatning for. Normaltapet er satt til 1,3 prosent for søyer og 3,6 prosent for lam for Slettens del.

Savner 70.000 kroner

Fylkesmannens avkorting etter 2018 var på 75 prosent – seks søyer og 30 lam ble ikke erstattet. Det er også to andre i beitelaget som har fått en tilsvarende avkorting. Sletten fikk utbetalt en erstatning på snaut 24.000 kroner. Det er rundt 70.000 mindre enn det han mener han burde ha fått, og han og flere andre i beitelaget har klaget på fylkesmannens vedtak.

– Jeg blir ganske deprimert hvert år når jeg får brevet fra ylkesmannen. Det er avkorting hvert år, men ingen andre år har vært så ille som 2018. Kona sier, at i tida før jul er jeg ikke til å være i hus med, sier Sletten.

Han har sauedrifta som hovedbeskjeftigelse, og en tapt inntekt på 70.000 kroner har mye å si for økonomien.

Eirik Sletten, og den to år gamle hunden Hannah, som for tiden trenes opp til å bli den nye gjeterhunden på garden. Foto: Privat

Krav om begrunnelse

Sletten viser til en dom fra Frostating lagmannsrett fra 2013, den såkalte Krokann-dommen. Her vant sauebonden Ola Krokann fra Oppdal en rettssak mot det som den gangen het Miljøverndepartementet. Saken den gangen handlet også om avkorting av erstatning for sau og lam som bonden hadde søkt erstattet som tatt av rovdyr.

I departementets egne ord innebærer Krokann-dommen «en plikt for forvaltningen til å vurdere og begrunne andre tapsårsaker enn rovdyr der det ikke gis erstatning, og der det beviselig er rovdyr i området».

– Vi spør år etter år om at fylkesmannen skal peke på andre mulige årsaker, men i svarene vi får står det ingenting om det, sier Sletten.

Annonse

– Da Krokann-dommen kom, skapte det selvsagt en forventning om at den skulle bli fulgt opp, men jeg skjønner ikke hvordan forvaltningen kan fortsette på denne måten.

Fakta

Krokann-dommen

Sauebonde Ola Krokann på Oppdal mistet 55 sauer sommeren 2008, da det ble påvist jerv i nærheten. Etter fratrekk av normaltap gjensto 42 tapte dyr for Krokann. Staten erstattet bare 16, fordi det ikke var påvist tap i Krokanns egen besetning dette året.

I januar 2013 vant Krokann over staten da Sør-Trøndelag tingrett fastslo at han hadde fått for lite rovdyrerstatning. Staten anket, men anken ble avvist av Frostating lagmannsrett.

Dommen påla miljøforvaltningen å dempe kravene til dokumentert tap i egen besetning for å yte erstatning for sannsynlig rovdyrskade.

I etterkant av dommen gikk Klima- og miljødepartementet gjennom 49 saker om rovdyrtapserstatning på nytt, men for litt over ett år siden konkluderte departementet med at ingen skulle få endret erstatning.

Føler seg maktesløs

Beitelaget som Sletten er del av har sendt inn klager på avkortingen gjennom flere år. I en klage fra 2016 framføres kjernen i kritikken fra sauebøndene:

«Vi mener at Fylkesmannen stiller altfor strenge krav til dokumenterte rovdyrskader for å erstatte alt utover normaltap. I et så stort område med såpass begrenset tap og med mye skog og kjerr vil det være helt umulig å få dokumentert nok rovdyrdrepte dyr til å få erstatta alt utover normaltap hvert år. Fylkesmannen undergraver med denne praksisen hele erstatningsordninga og setter i realiteten normaltapet til omtrent det dobbelte av det som skal brukes.»

Dette, som en gang har vært et lam, ble funnet i fjellet Folldal helt i slutten av juli. Eirik Sletten tør ikke gjette på hvor lenge det kan ha ligget slik, men tror ikke det er mange dager, for skinnet har ikke tørket så mye til tross for sommervarmen. Foto: Privat

Sletten viser til at det verken vokser planter som gjør dyra sjuke eller er skrenter og stup som sauene kan falle ned fra i beiteområdet. Hvis fylkesmannen og Miljødirektoratet hadde konkretisert hvilke grunner de mener er de andre mulige til at beitedyra forsvinner, ville det i så fall vært en fordel, mener Sletten.

– Da kunne vi i så fall sett nærmere på det og muligens fått gjort noe med det. Slik som det er nå, ser vi ingen andre grunner enn rovdyr til at tapstallene går over normaltapet. Vi føler oss helt maktesløse i denne situasjonen, sier han.

Fylkesmannen savner fakta

Øyvind Gotehus var fram til nyttår miljøverndirektør hos Fylkesmannen i Hedmark, men etter at fylkesmannembedene i Oppland og Hedmark ble slått sammen, er han avdelingsdirektør for areal og klima hos Fylkesmannen i Innlandet. Han understreker derfor at han bare kan uttale seg om erstatningsutbetalinger etter beitesesongen 2018 – og ikke om klagebehandling som har funnet sted etter nyttår.

Gotehus sier at det i store deler av Folldal kommune både i fjor og i årene før har vært lite dokumentasjon av både skader forårsaket av rovvilt og på forekomst av rovvilt.

– Derfor er vi av den oppfatning at det ikke er sannsynliggjort at alt tap utover normaltap skyldes rovvilt. Det har vært en trend i en del år at skadedokumentasjonen ikke har vært i samsvar med hvor mange dyr som blir søkt erstattet, sier han til Nationen.

Gotehus ønsker ikke å gå inn på erstatninger til enkeltbrukere, men sier han kan uttale seg om området generelt.

– Det er ikke bare mangelfull dokumentasjon for eventuelle rovdyrtap, men også for andre mulige tapsårsaker. Da blir det vanskelig for oss å peke på én konkret årsak til tapet. Det er stor grad av usikkerhet rundt hva som skjer med de dyrene som er borte, men det vi skal vurdere er om det er en sannsynlighetsovervekt for at det er rovvilt som er tapsårsak for det enkelte dyr, sier Gotehus.

Han sier at vurderingene som skal gjøres knyttet til erstatning av tapte beitedyr er vanskelige.

– De som jobber med disse sakene har opparbeidet kontinuitet og erfaring, men når du ikke har all verdens faktagrunnlag, blir det vanskelig å etablere en sannsynlighetsovervekt for at det er rovvilt som er tapsårsaken.

– Er forvaltningen i tråd med Krokann-dommen?

– Ja. Det viktigste for forvaltningen med Krokann-dommen er at vi skal vurdere andre mulige tapsårsaker og i mindre grad erstatte etter hvor mange prosent av besetningen som er dokumentert tatt av rovvilt.

Neste artikkel

Bjørn skutt i Selbu