Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvorfor krever bøndene 2,1 milliarder?

Hvordan har bøndene kommet fram til at de fortjener 2,1 milliarder mer? Her er jordbruksoppgjøret – enkelt forklart.

Bøndene krever mer penger for dyra og all annen mat de produserer. Illustrasjon: Käthe Friess
Bøndene krever mer penger for dyra og all annen mat de produserer. Illustrasjon: Käthe Friess
Annonse

Disse forhandler

Norges Bondelag

Den største bondeorganisasjonen. Representerer rundt 61.000 medlemmer.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Bondeorganisasjon som representerer rundt 7000 medlemmer, hvorav mange driver mindre gårder.

Staten

Regjeringen, ved Landbruks- og matdepartementet, foreslår endringer i jordbrukspolitikken og bevilgninger over statsbudsjettet.

Slik foregår forhandlingene

April

1. Grunnlagstallene

Oppgjøret starter med å kartlegge bøndenes inntekt de siste årene. Oversikten danner grunnlaget for forhandlingene. Grunnlags-tallene blir lagt fram av Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) i første halvdel av april.

27. april

2. Kravet

Etter at grunnlags-tallene er presentert, skal bondeorganisasjonene bli enige om et felles krav som de legger fram for staten. Dette skjer innen en avtalt dato sent i april.

4. mai

3. Tilbudet

Innen en avtalt dato i mai skal staten gi et tilbud til bøndene.

15. mai

4. Ny jordbruksavtale

Når staten har lagt fram sitt tilbud, kan forhandlingene starte. Innen en avtalt dato i mai, skal partene bli enige om et felles resultat, som legges fram gjennom en proposisjon til Stortinget. Stortinget behandler proposisjonen i midten av juni. Dersom partene ikke blir enige, er det vanlig at statens tilbud blir sendt til Stortinget for behandling.

Juni

5. Stortingsbehandling

Etter behandlingen i Stortinget kommer et vedtak om en jordbruksavtale for neste periode. Jordbruksavtalen er en næringsavtale for matproduksjonen i Norge. I avtalen er det bestemt målpriser, økonomiske overføringer og andre tiltak som sikrer bøndene inntekt.

Dette ønsker bøndene av staten i år

Høyere priser i markedet

En god del av kravet skal hentes i markedet, altså prisene forbrukerne betaler for produktene. Priser på produkter som ikke er sentralt fastsatt (målpris) er ikke medregnet her.

717 mill.

Økte tilskudd over statsbudsjettet

Resten skal hentes gjennom overføringer og skatteordninger på statsbudsjettet. I potten er også overførte midler fra 2020.

1.397 mill.

Dette tilsvarer...

48.700 kr.

i økt inntekt for en gjennomsnitlig bonde,

...mot

18.700 kr.

som er det man beregener at gjennomsnitlig lønnsmottaker i Norge vil få i lønnsøkning i 2021.

Men hvorfor vil bøndene ha mer enn gjennomsnittet?

Ifølge bondeorganisasjonene tjener bønder i snitt langt mindre enn den jevne lønnsmottaker i Norge, og har gjort det i mange år. Det er med andre ord et stort lønnsgap opp mellom bønder og andre i samfunnet.

Slik har de kommet fram til beløpet

Det koster mer å drive gård i år enn det gjorde i fjor

Kostnadene øker. Det er fordi prisene har gått opp på alt fra traktorer til investeringer i nye bygg. Dette forsterkes av stadig strengere krav til for eksempel dyrevelferd.

-772 mill.

Prisstingingen for noen produkter teller positivt

Noen priser er bestemt sentralt, gjennom målpriser, mens noen priser bestemmes i markedet. Totalt sett vil prisene gå litt opp, og bøndene vil sitte igjen med litt mer. Dette tas med i regnestykket, og gjør totalkravet litt mindre.

138 mil.

Redusere lønnsgapet

Når inntekter og kostnader er summert opp, gjenstår det fortsatt mye for å sørge for at lønnsgapet faktisk blir mindre. Bøndene ønsker 18.700 kroner per bonde for å kompensere for den generelle inntektsøkningen, og 30.000 kroner ekstra for å redusere gapet.

-1.480 mill.

Hva nå?

Nå er det opp til regjeringen å komme med et tilbud for å møte kravet fra bondeorganisasjonene. At dette vil ligge et godt stykke unna kravet er så godt som regelen:

– Dette er et høyt krav, både i budsjettramme og når det gjelder målpriser. I tillegg til det kommer det et krav om en investeringspakke som går utover det, kommenterte ekspedisjonsjef i Landbruks- og matdepartementet, Viil Søyland, til Nationen i etterkant av framleggelsen av kravet.

Regjeringspartiene er i mindretall på Stortinget og er avhengige av å få støtte fra ett eller flere andre partier.

Lurer du på hvordan det ender? Følg jordbruksoppgjøret på nationen.no for å få de siste nyhetene.

Jordbruksoppgjøret 2021Les flere saker om forhandlingene

Neste artikkel

Frp-er og bonde ut mot Frp i jordbruksoppgjøret: – Flåsete