5,8 milliarder kroner årlig, betyr at det per uke blir gitt skatte- og avgiftsfordeler til elbil-kjøpere på over 100 millioner kroner. Det betyr at for hver uke av elbil-subsidieringen kan man drifte et beredskapslager for korn i to år.
Selvforsyning og matberedskap
- Forsker: – Norge har noen av verdens beste forhold for å dyrke planter i veksthus
- Romania vil stanse eksporten utenfor EU – får advarsel fra EU
- Nibio-sjef: – Man tar det meste for gitt og tror alt kan kjøpes for penger
- Forsker: – Tror vi vil se annerledes på beredskap etter koronautbruddet
- Dagligvarekjeden Iceland satser stort på frysevarer: – Et salg på 20-25% over normalukene
- Kraftfôrprodusent om økte priser internasjonalt: – Vi må øke prisen
- Håper nordmenn husker hvor viktig norsk mat er også etter koronakrisen
- Nå koster utenlandsk korn mer enn det norske
- Trur kraftfôr-prisen kan auke som i 2007
- Forbruket av langreist frukt og bær har skutt i været de siste 20 årene
For øvrig var Tesla Model 3 den mest solgte bilen i Norge i 2019, ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken.
30–40 millioner
Tidligere administrerende direktør i Norske Felleskjøp, Lars Fredrik Stuve, har gjennom en årrekke tatt til orde for å gjenopprette et beredskapslager for korn. Dette har vært en kampsak for Stuve helt siden beredskapslageret for matkorn i Norge ble avviklet i 2003. Han sa til Klassekampen i mars at driften av et beredskapslager for fire måneder vil koste mellom 30 og 40 millioner i året å drifte.
Et beredskapslager med lagring av korn tilsvarende et forbruk på fire måneder vil kombinert med eksisterende forretningsmessige lagre som normalt er om lag to måneders forbruk ved inngangen til ny kornhøst i Norge, vil sikre at vi aldri vil ha et lager som er under et halvt års forbruk av matkorn.
I Norske Felleskjøps rapport fra 2019 har de tatt for seg etableringskostnader ved innføring av et beredskapslager. Der peker de blant annet på en investeringskostnad på 350 millioner av nye lagerfasiliteter som vil dekke fire måneders forbruk. Stuve sier til Nationen at han mener det er fullt mulig å få på plass et beredskapslager for fire måneders forbruk av matkorn uten å investere i ny infrastruktur.
Sju kroner per nordmann
Når det gjelder førstegangsinnkjøp av korn for fire måneders forbruk er kostnaden beregnet til 335 millioner kroner. Stuve sammenligner dette med å sette sparepenger på en bankkonto som er like mye verdt eller i dagens situasjon mye mer verdt enn da du satte de inn. Dette vil være verdier som rulleres årlig.
– Dette er å betrakte somvære en omplassering av likvid kapital, sier Stuve.
Det kan også vise seg å være fornuftig når prisene stiger internasjonalt, slik som man blant annet har sett den siste tiden etter at land som Russland, Ukraina og Kasakhstan har indikert begrensninger i eksporten.
– Den reelle kostnaden for et slikt beredskapstiltak er altså 30 til 40 millioner, eller 6–7 kroner per nordmann per år. Det mener jeg er en ekstremt lav kostnad som en forsikring for en periode hvor det kan bli knapphet på råvarer, sier Stuve til Nationen. Han forteller at Finland har løst finansiering av beredskapslagring med en avgift på drivstoff.
På spørsmål om han tror politikerne vil endre syn på et beredskapslager som følge av koronakrisen svarer han følgende:
– Jeg vil se den politikeren som kan stå opp å si at vi ikke har behov for beredskap etter det vi går gjennom.
– Et par ukers subsidiering av Tesla
Administrerende direktør ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Nils Vagstad, sier at et beredskapslager for korn ikke er det viktigste tiltaket for matsikkerhet i landet, men at kriser viser at det kan være nødvendig.
– Koronasituasjonen bør ha lært oss at vi som samfunn må ta høyde for at usannsynlige ting kommer til å skje – gjerne også at en ulykke kommer sjelden aleine. I tillegg har vi den psykologiske faktoren som kan slå ut i irrasjonelle handlinger. Beredskapslager er etter min vurdering en billig penge å betale for å ta bort risikoen og konsekvensene ved en mulig akutt forsyningskrise, sier Vagstad og legger til:
– Tatt i betraktning at kostnadene tilsvarer et par ukers kjøpssubsidier for Tesla, er det nesten underlig at ikke den ansvarsbevisste norske borger forlanger denne forsikringen fra våre myndigheter, sier han.
Stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen, Emilie Enger Mehl (Sp) mener et beredskapslager er en billig forsikring.
– Det å ha et beredskapslager er veldig billig i forhold til det man får igjen for det. Jeg synes det er synd at regjeringa ikke har tatt seg råd til det. Vi har vært for å etablere et beredskapslager hele tiden, og vi kommer til å fortsette med å jobbe mot det, sier Mehl.
– Tror du koronakrisen vil endre måten politikere ser på behovet for beredskapen?
– Jeg håper og tror det. Senterpartiet fremmet et forslag om en totalberedskapskommisjon fordi vi mente vi måtte sette beredskapen i et helhetlig perspektiv. Det fikk vi ikke flertall for i Stortinget, men mange av de tingene vi tok opp der, har nå blitt aktualisert. Det blir veldig synlig at mat er et primærbehov, og dette viser at land vil prioritere sin egen befolkning.
– Jeg tror det dreier seg om at regjeringen har undervurdert sårbarheten. De har lagt det til grunn at det ikke er sannsynlig at vi får et forsyningsproblem. Det mener jeg koronakrisen viser, at ting kan endre seg veldig fort og vi kan ikke lene oss på at internasjonal handel vil gå sin gang, legger hun til.