Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dette kan bønder gjøre for å hjelpe humla

Det blir stadig færre pollinerende insekter i Norge. Ved å blant annet plante spesielle blomster kan bøndene gi humlene bedre leveforhold.

Pollinering: I Norge har vi 35 ulike humlearter som pleier landskapet og bidrar til å vedlikeholde det biologiske mangfoldet. Foto: NINA

Denne artikkelen er en del av Nationens samarbeid med nettavisen Forskning.no, som eies av 83 opplysnings-, utdannings- og forskningsinstitusjoner. Saken er skrevet av Liv Jorunn Hind, som er kommunikasjonsrådgiver i NIBIO.

Endringer i landbruket er en viktig årsak til at det blir færre pollinerende insekter i Norge. Blomstrende planter og trær er avhengige av insekter for å formere seg. Forskerne har sett nærmere på hvordan landbruket kan hjelpe.

– Vi har 35 ulike humlearter i Norge og rundt 250 totalt i verden, sier forsker Eveliina Kallioniemi ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Om prosjektet

Medarbeidere: Eveliina Kallioniemi (NIBIO), Jens Åström (NINA), Graciela M. Rusch (NINA), Sondre Dahle (NINA), Sandra Åström (NINA) og Jan Ove Gjershaug (NINA).

Finansiering: Norges forskningsråd, Miljødirektoratet

Kilde: Forskning.no

Det finnes flere pollinatorer enn humler og bier, men i Norge er humlene veldig viktige for formering av blomsterenger og frukthager. Når flere insektbestander er i nedgang, er det grunn til bekymring. Dersom insektene forsvant fra landskapet vårt, ville det få store konsekvenser.

Humlevennlige blomster

Så hvordan kan vi hjelpe våre flygende landskapspleiere?

Generelt sett: Der det er lite blomster, er det lite humler. Derfor er det ofte lite humler å finne i skog, graseng og kornåkre. Humlene trives bedre i kantsonene mot store landskapstyper som dyrka mark, beiter og skog. Kantsonene gir humlene både næring og bolig. Men det avhenger av at kantsonene skjøttes riktig.

Sammen med forskere fra NINA har Kallioniemi studert hvordan landskap og naturtyper påvirker humlene i Norge, både antall enkelthumler og antall ulike humlearter.

– Vi registrerte variert effekt på antallet humler i kantsonen til dyrkamark. Her skulle det normalt vært gode forhold for humlene, men sprøytemidler, grunnforhold og hvilke planter som dyrkes, påvirker humlene forskjellig, forteller hun.

• Debattinnlegg: Insektsdøden Helgesen må ta på alvor

Det er mulig å gjøre forholdene i kantsonene mer stabile for humlene. På hjemmesiden Blomstermeny.no kan du finne lister av ulike humlevennlige blomster, som blåklokke, smørbukk og marianøkleblom. Å så i kantsonene med slike frøblandinger kan være en god start, mener Kallioniemi.

– Jeg kunne også tenke meg at vi så litt større på humlenes behov enn å begrense det til den enkelte kantsone eller eng. Humlene flyr gjerne en kilometer på jakt etter mat, så tiltak for å hjelpe bør være et samarbeid mellom grunneiere. Ett tips jeg vil gi, er at ikke alle blomsterarealene slås samtidig slik at humlene plutselig blir fri for mat.

Trives ikke langs veien

Det er også god plantevariasjon langs veikanter som i utgangspunktet burde ha gode forhold for humler. Men registreringene til forskerne viste noe annet.

– Vi fant færre humler i landskapet i nærheten veier enn forventet. Det kan ha mange forklaringer, som for eksempel at de blir påkjørt. I tillegg tror vi noe av årsaken ligger i kantklipping til feil tid, bruk av sprøytemidler for å hindre gjengroing, salting av veiene og forurensning fra trafikken.

«Foreløpige resultater viser at større veier er negativt for humlene.»

Eveliina Kallioniemi, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi
Annonse

• Kari Gåsvatn: Myggen er mer verdifull enn ulven

Gjennom å gjennomføre kantklippingen til mer gunstige tidspunkt og å begrense bruken av sprøytemidler har mange prøvd å tilrettelegge veikantene bedre for humlene. Men vil det hjelpe? Vil ikke likevel forurensning og påkjørsler ta knekken på dem?

– Foreløpige resultater viser at større veier er negativt for humlene. Men det totale bildet er mer nyansert. Små veier med mindre trafikk kan være mer positivt, mener Kallioniemi.

Derfor vil forskerne se nærmere på ulike veityper og hvilket potensial de har.

På sensommeren

Såkalt masseblomstring kan beskrives som en puls som går gjennom landskapet og innebærer konsentrert blomstring av mange planter på samme tid. Slike perioder byr på store mengder næring for insektene. Forskerne har spesielt sett på effekten av tidlig blomstring av frukttrær om våren, og sen blomstring av rødkløver om høsten.

– Noe uventet fant vi at tidlig blomstring om våren har en klart negativ effekt på humlebestanden, forteller Kallioniemi. Noe av årsaken kan være at humlene konkurrerer om ressursene med honningbiene.

Til motsetning har sen masseblomstring en sterk positiv effekt på humlebestanden, og Kallioniemi mener det har med humlenes reproduksjon å gjøre.

– Rødkløveren blomstrer når humlebestanden er på sitt største og dermed også har størst næringsbehov, forklarer hun.

Ulike humlearter

Humler er følsomme for skiftende værforhold, spesielt vind og regn. Dette kan føre til store sesongmessige variasjoner i antall insekter. Men ulike humlearter takler værforholdene forskjellig. I tillegg kan ulike humlearter ha tilpasset seg pollinering av ulike blomster.

– Tidligere forskning har vist at liten artsvariasjon blant humler og andre pollinerende insekter gir mindre stabilitet for den delen av planteproduksjonen som er avhengig av dem, sier Kallioniemi.

Svingninger i insektbestanden kan være en årsak til at disse avlingene generelt er mindre stabile enn andre avlinger som ikke formerer seg via pollinering.

– Det er to vinklinger her. Den ene er å sikre landbrukets planteproduksjon, den andre er å ivareta det biologiske mangfoldet. Om man bare har fokus på dyrking av åker, eng og frukthager, er man ikke avhengig av mange ulike humlearter. Det meste av pollineringen blir gjort av et par av de mest bestandsrike humleartene i tillegg til honningbier. Men disse alene kan ikke ivareta det biologiske mangfoldet. I tillegg medfører klimaforandringene at det vil være kortsiktig tenkning med stor usikkerhet å være avhengig av bare noen få arter, advarer Kallioniemi.

Neste artikkel

Er dette Norges største fjøsnisse?