Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dette er de åtte satsingsområdene i landbrukets klimaplan

– Landbrukets klimaplan er en helt annen retning for å få ned utslippene enn det som ble presentert i Klimakur 2030, sier bondelagslederen.

– Vi står i den største krisen landet har vært i siden etterkrigsårene. Koronapandemien viser samfunnets sårbarhet, og hvor viktig matproduksjon og matsikkerhet er., sier Lars Petter Bartnes. Foto: Siri Juell Rasmussen
– Vi står i den største krisen landet har vært i siden etterkrigsårene. Koronapandemien viser samfunnets sårbarhet, og hvor viktig matproduksjon og matsikkerhet er., sier Lars Petter Bartnes. Foto: Siri Juell Rasmussen

Fredag overrakte Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag landbrukets klimaplan til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

Klimaplanen ble vedtatt i Norges Bondelags' representantskapsmøte, og det er en oppfølging av klimaavtalen mellom Bondelaget, Småbrukarlaget og regjeringa som ble inngått i fjor sommer. Den skal bli fulgt opp årlig, og tar for seg hvordan landbruket skal kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon fra 2021–2030.

– Vi står i den største krisen landet har vært i siden etterkrigsårene. Koronapandemien viser samfunnets sårbarhet, og hvor viktig matproduksjon og matsikkerhet er. Vi skal nå målet om klimagassreduksjon, og samtidig utvikle og forbedre et jordbruk over hele landet. Skal vi lykkes med klimajobben vår, må vi klare begge deler. Bare slik sikrer vi framtidas jordbruk, sier Bartnes.

Åtte satsingsområder

I løpet av 10 år og 10 sesonger skal næringa både kutte jordbrukets samla klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jorda tilsvarende 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Klimarapporten peker på åtte satsingsområder:

1. Klimakalkulator og klimarådgivning: Landbrukets klimaplan har som mål at alle gårdsbruk skal ta i bruk klimakalkulatoren løpende etter hvert som verktøyet er ferdig utviklet. I løpet av 2025 skal alle gårdsbruk i Norge ha en egen klimaberegning og ha fått tilbud om klimarådgiving.

2. Mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr: Målretta innsats for bedre grovfôrkvalitet, husdyravl innen storfe, småfe og gris, friskere dyr som gir lavere klimaavtrykk og bruk av tilsetningsstoffer i fôr gir klimaresultater. Mal om klimagassreduksjon: 2,1–2,6 mill. tonn CO₂-ekvivalenter.

3. Fossilfri maskinpark: Klimagassutslipp fra jordbrukets maskinpark er beregnet til 343 000 tonn CO₂-ekv. i 2020. Utslippene kan reduseres ved å fase ut bruken av fossilt drivstoff og erstatte den med biodrivstoff eller maskiner som går på elektrisitet, biogass eller hydrogen. Mål om klimagassreduksjon: 550 000–1,43 mill. tonn CO₂-ekvivalenter.

Annonse

4. Fossil oppvarming: Klimagassutslipp fra fossil oppvarming i jordbruket stammer fra oppvarming av veksthus, kyllingfjøs, smågrisfjøs, bruk av dieselaggregat på setre og korntørker på gårdsbruk. I 2020 er klimagassutslippet estimert til 56 000 tonn CO₂-ekv. Mål om klimagassreduksjon: 190 000 – 230 000 tonn CO₂-ekvivalenter.

5. Bedre bruk av gjødsla og god agronomi: God drenering og bedre utnyttelse av husdyrgjødsla og mineralgjødsla er god ressursbruk, og gir lavere klimagassutslipp. Ved å dekke gjødselkum med tak dempes fordamping som skaper ammoniakkutslipp. Dekke er også forventet å holde tilbake utslipp av metan. Mål om klimagassreduksjon: 470 000–630 000 tonn CO₂-ekvivalenter.

6. Bruk av husdyrgjødsel som råstoff i industrielle biogassanlegg: Utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon bidrar til reduksjon av klimagassutslipp både i landbruket og i andre sektorer. Mål om klimagassreduksjon: 280 000 tonn CO₂-ekvivalenter.

7. Jorda som karbonlager: Karbon i jord er en viktig del av det globale karbonkretsløpet. Tiltak som kan binde karbonet i jorda er naturens egen CCS (Carbon Capture and Storage). Mål om klimagassreduksjon: 1,4–1,6 mill. tonn CO₂-ekvivalenter.

8. Ny klimateknologi revolusjonerer landbruket: Utvikling og innfasing av ny teknologi vil spille en vesentlig rolle for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket.

– For å få ned utslippene må vi tenke bredde i tiltakene. Det er ingen enkel måte å endre utslipp fra naturen på. Jordbruk er en biologisk prosess og denne planen tar høyde for at biologiske prosesser ikke kan sidestilles med utslipp fra fossile kilder, sier Bartnes og understreker behovet for at alle klimatiltak fanges opp i det offisielle klimaregnskapet.

Annen retning enn Klimakur 2030

Denne klimaplanen viser ifølge Bondelaget at det er mulig å nå klimaforpliktelsene i landbruket uten å redusere bruken av norsk matjord, svekke bosetting i distriktene eller å redusere antall dyr.

– Landbrukets klimaplan er en helt annen retning for å få ned utslippene enn det som ble presentert i Klimakur 2030. Dagens koronasituasjon er en kraftig vekker om at redusert matproduksjon i realiteten er en kur for å svekke norsk matberedskap. Det vil gå hardt ut over et landbruk i hele landet, sier Bartnes.

Neste artikkel

Over 247 rammer er blitt satt opp i hele landet