Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Klang over Solstad: På gården Solstad i Ringsaker forteller Inger Nes til Nationen at klokka i det tradisjonsrike matklokketårnet (bildet) fortsatt blir brukt ved spesielle anledninger. Alle foto: Matklokketårn på Hedmarken
Klang over Solstad: På gården Solstad i Ringsaker forteller Inger Nes til Nationen at klokka i det tradisjonsrike matklokketårnet (bildet) fortsatt blir brukt ved spesielle anledninger. Alle foto: Matklokketårn på Hedmarken

Bønder lokkes til å ta vare på matklokketårnet

Rundt om i landet finnes tusenvis av matklokketårn. På Hedmarken har de startet et prosjekt for at disse tårnene skal bevares - og klokker klinge over åker og eng også i framtida.

– Vi håper matklokketårn-prosjektet på Hedmarken kan inspirere bønder med gårdsklokker over hele landet. Klokketårnene er en viktig del av vår kulturarv. Vi vil få klokker og tårn på norske gårder frem fra glemselen - og få fram hvilket viktig bidrag disse er til historie og identitet, sier Karoline Finstad Vold ved Fylkesmannen i Innlandet til Nationen.

Vi håper matklokketårn-prosjektet på Hedmarken kan inspirere bønder med gårdsklokker over hele landet.

Elisabeth Seip, kulturminneleder Innlandet Fylkeskommune

Sammen med kulturvernleder Elisabeth Seip ved Fylkeskommunen i Innlandet presenterer hun i disse dager den største registreringa og samlinga av matklokketårn på norske gårder noensinne.

Elisabeth Seip, kulturminneleder Innlandet fylkeskommune.
Elisabeth Seip, kulturminneleder Innlandet fylkeskommune.

– Stor symbolverdi

– Matklokketårnene har stor symbolverdi for blant annet de brede bygder og et potensial for merkevarebygging. Flere gårder bruker i dag klokketårn i sin logo, sier Seip.

I 2015 startet Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark et samarbeidsprosjekt om registrering av matklokketårn på Hedmarken. Rett før jul endte prosjektet opp med blant annet en praktbok på rundt 500 sider om matklokketårn på Hedmarken. Boka inneholder blant annet brei presentasjon av hele 400 klokketårn som er registrert på Hedmarken.

Matklokka på låven: Den store låven på gården Horne i Stange har også tradisjonsrikt matklokketårn.
Matklokka på låven: Den store låven på gården Horne i Stange har også tradisjonsrikt matklokketårn.

– Mangelfull kunnskap

– Det som spesielt slår oss når vi reiser rundt på Hedmarken er landskapet med storgårder og de mange flotte og markante klokketårnene. Kunnskapen vår om disse tårnene var imidlertid svært mangelfull. Vi fant også svært begrenset informasjon når vi søkte i bygdebøker og på nettet, sier Seip og Vold.

De opplyser at mange har vært involvert i arbeidet; blant annet historielag, foreninger, Domkirkeodden, studenter og andre.

– En viktig del av arbeidet har også vært tett kontakt med eierne av klokketårnene - og i 2017 ble alle eiere og andre interesserte invitert til seminar, sier Seip.

Den grundige presentasjonen av hele 400 klokketårn i en region er helt spesiell– og det er trolig første gang så mange klokketårn blir presentert samlet og er tilgjengelig i bokform – både på papir og digitalt.

Unik kulturarv: Matklokketårnene er en viktig del av kulturarven på norske gårder. Her gammelt fotografi med klokketårn fra gården Mæhlum søndre i Ringsaker.
Unik kulturarv: Matklokketårnene er en viktig del av kulturarven på norske gårder. Her gammelt fotografi med klokketårn fra gården Mæhlum søndre i Ringsaker.

– Klokkehistorien forsvinner

– Noen tårn trenger vedlikehold og andre full restaurering. Å ringe i gårdsklokka i høytider som jul og pinse er tradisjon i flere områder. Vi oppfordrer til å spre denne skikken, sier Vold.

Seip og Vold framholder at mye av historien rundt bruken av tårnene er i ferd med å bli borte - og at det har hastet med å få folk som har kunnskap om klokketårnene i tale.

– Ingen har vurdert det arkitektoniske uttrykket eller sett nærmere på disse frodige tårnene i kulturlandskapet. Vi håper prosjekt og bok også kan være til hjelp for dem som har planer om å restaurere klokketårn eller ønsker ideer og inspirasjon til å bygge nytt klokketårn, sier Vold.

Full restaurering: Noen matklokketårn trenger vedlikehold og andre full restaurering. Å ringe i gardsklokka i høytider som jul og pinse er tradisjon i flere områder
Full restaurering: Noen matklokketårn trenger vedlikehold og andre full restaurering. Å ringe i gardsklokka i høytider som jul og pinse er tradisjon i flere områder

Fra Østfold til Trøndelag

Hun opplyser at klokketårn er mye utbredt på flatbygdene i Innlandet på begge sider av Mjøsa. Oppover Gudbrandsdalen og Østerdalen er det også en del matklokketårn på større gårder.

– I mange regioner i Akershus, Østfold, Buskerud og Trøndelag finnes også en god del klokketårn rundt om på gårdene, sier Vold.

En del forfattere har også gjennom tidene latt inspirere av matklokketårnene. Blant disse er Ivar Aasen og Alf Prøysen.

Ny klang for gårdsklokker: Et nytt matklokketårn-prosjekt på Hedmarken skal inspirere bønder med gårdsklokker over hele landet til å ta vare på en viktig del av kulturarven vår.
Ny klang for gårdsklokker: Et nytt matklokketårn-prosjekt på Hedmarken skal inspirere bønder med gårdsklokker over hele landet til å ta vare på en viktig del av kulturarven vår.

Tårn og klang for Prøysen og Aasen

Ivar Aasen skriver om sin reise gjennom Ringsaker i 1845 og sitt inntrykk av de mange klokketårnene på storgårdene: «disse Taarn rage op over Gaardene, saaledes at en Fremmed kan troe at see en Kirke paa hver Gaard.»

Alf Prøysen skriver blant annet om forbauselsen hos ei tjenestejente som kommer fra Vestlandet til Ringsaker: «da hu fekk sjå æille stabburstårna bortover gardom, skjønte hu ingen ting. «Eg trudde det var kjærker æilt eg såg!» sa hu.

Prøysen vokste opp i en tid da matklokkene var i aktiv bruk og han har mange skildringer sett fra arbeidsfolkets side: «Når klokka ringte tel kvelds, var det stor skam å rette ryggen før klokka hadde ringt ifrå seg, og hadde potetplogen kjørt opp ei ny får, så måtte vi plukke ferdig den før vi var ferdig for dagen.»

Annonse

Positive tilbakemeldinger

Vold og Seip sier at de har fått mange positive tilbakemeldinger etter at boka «Matklokketårn på Hedmarken» nylig ble lansert.

- Interessen for matklokketårn er stor – og mange ønsker mer kunnskap om denne tradisjonen. Klokketårnene er en frodig men «glemt» del av vår kulturarv. Mange er nysgjerrige - og ivrige etter å få mer kunnskap og kunne overføre denne til andre, sier Seip til Nationen.

– Vi håper også at dette klokketårnprosjektet kan gi grunnlag for videre forskning, artikler og skoleoppgaver. Klokketårnene er også sentrale element i kulturlandskapet i en rekke regioner, har stor symbolverdi for mange jordbruksbygder og har potensial for merkevarebygging, sier Vold.

Klokkeklang til middag: Klokka på gården varslet om måltider og arbeidsdagens slutt. Det ble ringt inn og ut til dugurd, middag og kvelds. Her fra gården Horne i Stange i 1937.
Klokkeklang til middag: Klokka på gården varslet om måltider og arbeidsdagens slutt. Det ble ringt inn og ut til dugurd, middag og kvelds. Her fra gården Horne i Stange i 1937.

– Ringer inn jula i Ringsaker

Arbeidet med registreringen av klokketårnene på Hedmarken er støttet av Norsk Kulturråd, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune.

På gården Solstad i Ringsaker forteller Inger Nes til Nationen at klokka i det tradisjonsrike matklokketårnet fortsatt blir brukt ved spesielle anledninger.

– Her på gården ringer vi inn jula med gårdsklokka. Tradisjonen starta etter at den lokale kirka i Veldre brant ned i 1996. I mange år var vi da uten kirkeklokker i bygda. Derfor ble det oppfordret til at gårdene som hadde matklokker, kunne bruke disse til å ringe inn jula. Etter at ny kirke var på plass, fortsatte vi med tradisjonen. Julekvelden lyser vi opp klokketårnet med en lyskaster og går opp og ringer jula inn klokka fem om ettermiddagen. Siste julekveld hørte vi - i tillegg til klangen fra kirkeklokkene og gardsklokka vår, også lyden fra noen andre gårdsklokker i bygda. Det skaper en hyggelig og stemningsfull start på høytiden, sier Nes.

Høyt henger de: Moderne lift brukes når matklokketårnene skal males i vår tid.
Høyt henger de: Moderne lift brukes når matklokketårnene skal males i vår tid.

Matklokketårnet på Solstad

Matklokketårnet på Solstad ble satt opp i 1906. På spiret med værhane i metall står også dette årstallet.

– Foreldrene mine tok ned hele klokketårnet i 1992 og fikk det restaurert. Da kom det også fram en planke inne i tårnet der de to håndverkerne som hadde satt opp tårnet hadde skrevet navnet sitt – og på den måten lagt igjen et visittkort.

Ruver: Arbeidet med registreringen av klokketårnene på Hedmarken er støttet av Norsk Kulturråd, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune. Her gården Solstad i Ringsaker.
Ruver: Arbeidet med registreringen av klokketårnene på Hedmarken er støttet av Norsk Kulturråd, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune. Her gården Solstad i Ringsaker.

Knyttet til landbruksdrifta

Nes sier det nye prosjektet - med registrering og presentasjon av hele 400 ulike matklokketårn i regionen - er til stor inspirasjon og skaper også lyst til å lære mer om tradisjonen med bruk av matklokker.

– Det er også spennende å lese om ulike klokker og tårn på de andre gårdene i regionen. I familien er vi nå blitt enige om å leie oss en stor lift for å få malt opp igjen klokketårnet. Vi føler matklokketårnet er en sentral del av Solstads historie. Klokketradisjonen er knyttet både til landbruk og drift ellers på gården – og en kulturarv vi gjerne vil bevare, sier Nes.

Ringte inn til alle måltider

På gården til prosjektleder Karoline Finstad Vold, Røhne nedre i Stange, er det også et tradisjonsrikt matklokketårn.

– Klokketårnet vårt har kryssformet saltak – lanterneform - og elementer fra sveitserstil og empirestil. Klokketårnet ble trolig bygget - og klokka kjøpt - rundt 1905, sier Vold.

Klokka på gården vår varslet om måltider og arbeidsdagens slutt. Det ble ringt inn og ut til dugurd, middag og kvelds.

Karoline Finstad Vold, seniorrådgiver Fylkesmannen i Innlandet og gårdeier i Stange

– Tidligere ble klokka brukt for å varsle om måltider og om arbeidsdagens slutt. Det ble ringt inn og ut til dugurd, middag og kvelds. Middagspausen var på to timer - slik at hestene skulle få hvile. I en periode ble det også ringt i pinsen, og muligens julaften, sier Vold.

Karoline Finstad Vold, seniorrådgiver Fylkesmannen i Innlandet og gårdeier i Stange.
Karoline Finstad Vold, seniorrådgiver Fylkesmannen i Innlandet og gårdeier i Stange.

Klokka på Røhne nedre ble også brukt dersom det brøt ut brann. Bruken av matklokka tok slutt i 1951.

– Da fikk de traktor på gården. Barna fikk ikke ringe i klokka for moro. De ble skremt med at brannbilene kunne komme, sier Vold.

Det er ingen kjente vers eller rim knyttet til klangen av klokka på Røhne nedre. Matklokka på gården har følgende inskripsjon: «Nº 11 støbt af Anders Skierbak i Elverum aar 1848».

Klinger over Røhne:  - Tidligere ble klokka på gården Røhne nedre i Stange (bildet) brukt for å varsle om måltider og om arbeidsdagens slutt. - Det ble ringt inn og ut til dugurd, middag og kvelds. Middagspausen var på to timer - slik at hestene skulle få hvile. I en periode ble det også ringt i pinsen, og muligens julaften, sier gårdeier Karoline Finstad Vold.
Klinger over Røhne: - Tidligere ble klokka på gården Røhne nedre i Stange (bildet) brukt for å varsle om måltider og om arbeidsdagens slutt. - Det ble ringt inn og ut til dugurd, middag og kvelds. Middagspausen var på to timer - slik at hestene skulle få hvile. I en periode ble det også ringt i pinsen, og muligens julaften, sier gårdeier Karoline Finstad Vold.

– Vi er svært glade for at det finnes snekkere som har erfaring med restaurering av klokketårn - slik at det kan bli gjort på en faglig god måte.

Vold minner også om at det er mulig å søke kommunen om støtte til restaurering eller istandsetting av klokketårn gjennom tilskuddsordningen «Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket».

Neste artikkel

Farmen Kjendis i gang: Disse møter du på gården